Oh, she leaves quite an impression!
Artikkel - Emma Francke Husebø
Etter en sommer på topplistene har Sabrina Carpenter denne høsten satt ut på turné med albumet Short n’ Sweet. Showet er fullt av glitter og glam, og et par mer voksne øyeblikk, og amerikanerne reagerer. Enda en gang ser vi hvor vanskelig det kan være å riste av seg det søte Disney-imaget.
Sabrina Carpenters popularitet har skutt i værs dette året. Foto: Justin Higuchi / Wikimedia Commons. CC BY 2.0.
I september startet Sabrina Carpenter sin “Short & Sweet» turné i Ohio, og har siden spilt over 30 konserter på tvers av USA og Canada. Hennes siste show for den nord-amerikanske etappen var i Los Angeles den 18. november. Turnéen kommer som en oppfølger til albumet med samme navn, som ga oss hits som «Please, Please, Please», «Taste», og Billboards Song of the Summer, «Espresso». Til våren tar Carpenter med seg showet til Europa.
JUNO
Etter albumet Short n’ Sweet kom ut i august har låten «Juno» blitt en fan-favoritt. Sangen er et stort moment i live-showet, hvor de såkalte “Juno-stillingene” har fått spesielt mye oppmerksomhet. Hele settet er fullt av lingerie-liknende drakter og småfrekke antydninger, som alt står fint i stil til det lyriske innholdet i låtene. “Come right on me / I mean camaraderie” synger hun blant annet i låten “Bed Chem”. Likevel er det “Juno” som tar kaka, når hun synger «Wanna try out some freaky positions?» og «Have you ever tried this one?» idet hun går til den hjerte-formede enden av en catwalk, og demonstrerer en av de foreslåtte «freaky» posisjonene. På turneens avslutningskveld i Los Angeles gikk hun ned på kne, trakk håret bak, og brukte mikrofonen til å simulere den kanskje mest eksplisitte stillingen til nå.
For hver kveld av turnéen kommer det en ny Juno-stilling. I løpet av konsertene hennes bruker Carpenter slike elementer, som disse stillingene, samt ulike antrekk, til å skape noe nytt og eget ved hver forestilling. Til sammen har de blitt som en form for “samleobjekter” for fans, både de i konsertlokalet, men også for dem som følger turnéen på sosiale medier. Mens de er høydepunkter for noen, er det ikke alle i publikum som er like begeistret. Riktignok er det ikke mye å lure på når innholdet i tekstene blir visualisert: de yngre lytterne plukker gjerne ikke opp på innuendoer når de blir sunget, men som blir klarere når ordene spilles ut. Det er fremdeles langt fra det største sjokket vi har fått fra en tidligere Disney stjerne.
Flere foreldre har valgt å holde foran øynene til barna under spesielt “voksne” øyeblikk. Skjermbilde: @_paigecraig / TikTok.
DISNEY BAKGRUNN
Carpenter har regjert på topplistene i sommer. Mye av æren går til Short n’Sweet-albumet, men også hennes forrige album, Emails I Can’t Send, som hun tok med seg som åpningsnummer under Taylor Swifts Eras Tour, har gjort henne til et kjent navn hos massene.
Noen vil kanskje også huske Carpenter som en av hovedrollene i Disney-serien Girl Meets World (2014-2017). Hun har roller fra så tidlig som 2011, da hun spile i Law and Order: Special Victims Unit, og har siden hatt flere gjesteroller både på TV, film og Broadway, både i Disney-produksjoner og med andre produsenter.
Det var likevel hos Disney at hun fikk gjennombruddet sitt. De første syv årene av artistkarrieren hennes, mellom 2014 og 2021, var hun signert til Hollywood Records (som eies av Disney Music Group). I 2021 kunne hun annonsere at hun hadde signert med Island Records, som opererer under Universal Music Group. Siden dette har hun gitt ut to album, åpnet for Taylor Swifts Eras Tour, blitt mega populær på TikTok, og til og med havnet i en trøbbel med borgermesteren av New York og den katolske kirken, etter hun filmet en litt vel provoserende musikkvideo i en romersk-katolsk kirke i Brooklyn, noe presten som ga dem tillatelse til å filme nå har fått sparken for.
BACKLASH
Det meste av «kritikken» kommer fra bekymrede foreldre som tar med seg barna på konsert, uten å kanskje helt tenke over at det hun synger om (som de yngre barna gjerne ikke tenker så mye over) vil bli fremstilt på scenen. I et intervju med TIME, blir Carpenter spurt om hun kjenner på den samme typen kritikken som har blitt rettet mot stjerner som Britney Spears før henne. Hun svarte at hun har det, men at for hennes del handler det om å ha det gøy med femininiteten, og å ikke la seg selv bli oversvømt av alle kommentarene.
“You’ll still get the occasional mother that has a strong opinion on how you should be dressing. And to that I just say, don’t come to the show and that’s OK.”
Carpenter er langt fra den første tidligere Disney-stjernen som har måtte stride med å bryte fra “barne-TV-røttene”. Samtidig har hennes overgang vært langt mildere enn vi har sett tidligere. Miley Cyrus er kanskje det mest allment kjente eksempelet. Hun var skandalekledd før hun engang var ferdig som Hannah Montana (2006-2011), da hun i 2010 ble tatt i bruken av en bong. Sporene som ble lagt i 2010 med bong-videoen, og albumet hennes Can’t Be Tamed, kulminerte selvfølgelig i 2013, med hennes fjerde album Bangerz, VMA-opptredenen med Robin Thick, og musikkvideoen til “Wrecking Ball”.
TRAINWRECK-TRAILBLAZERE
Så skandaliserte som så mange var i 2013 av Cyrus sin plutselige vending - nok til å gi henne trainwreck stempelet - har popmusikken en lang historie med kvinnelige artister og seksuell utrykk som en form for frigjøring. Ti år før Miley var det Britney, og før (og sammen med) henne igjen var Madonna. Responsen vi har sett hos Carpenter, har vi sett hos Cyrus, og Spears, og Lindsey Lohan - alle som har vært stjerner som barn hos Disney. De kommer alle fra lik bakgrunn, hvor alle har hatt et uskyldig barnestjerne-image som har blitt skapt av Disney. Alle har også brutt med imaget sitt gjennom popmusikk, et partygirl image, og seksuell frigjøring.
Er det noe med Sabrina Carpenter som skiller seg fra dette mønsteret? Vi har, som en global kultur, vokst enormt i forhold til åpenhet og toleranse siden 2013, er det en grunn til at vi fortsatt blir så sjokkert?
Er det kanskje det at vi lar henne opptre i mainstreamen som gjør utrykket hennes så uakseptabelt? Hun synger om sex og danser i “nattøy” på scenen, men hun er fremdeles milevis unna tekstene til Kim Petras sitt 2022 album Slut Pop, eller noe (som helst) gjort av Ayesha Erotica. Forskjellen på dem blir hvem som lar det være noe å lure på (Carpenter er mer diskré enn Kim Petras og Ayesha Erotica), men også hvem av dem vi klarer å skjerme oss fra. Hvor Sabrina Carpenter har vært over alt i år, opererer de andre i helt andre sfærer, og foreldre risikerer dermed i mindre grad å måtte forklare tekstene til barna. Det er mer sannsynlig at en åtteåring hører “Espresso” på radio, og finner sin nye favoritt artist derfra, enn at de får tak i sanger med navn som “XXX”, “Sex Drive”, eller “We Still Fuck”, uten å fort bli stoppet av en forelder.
POSITIV RESPONS
Samtidig som det er flere foreldre som tar til sosiale medier for å uttrykke misnøye, og for å kalle Carpenter en dårlig rollemodell for yngre fans, er det heller ikke manglende støtte for den unge sangeren. I respons til all kritikken er det flere som påpeker at det står “parental discresion is adviced” før et av de mer sensuelle øyeblikkene under sangen “Bed Chem” under konsertene. Andre har satt lys på at Carpenter nå er 25 år gammel, og at det er nærmere ti år siden vi så henne på Disney Channel. Videre er det flere som skriver at de ser styrke i det, slik som TikTok-brukeren under:
“Sabrina’s ability to embrace her sexuality and femininity in a way that is very much just for the girls and not for creepy men has me in a chokehold I love her”
En kan stille spørsmålstegn ved hvorvidt artister skal ta hensyn til at det kan være yngre fans blant publikum. Flere ser ut til å argumentere for at når du først er blitt appellerende for barn - et image man kanskje får automatisk når man blir assosiert med Disney - er det da din jobb å sørge for at du opptrer på en måte som er passende for dem. Dette argumentet blir nok også forsterket når artistene selv ble stjerner i ung alder; flere av stjernene nevnt tidligere - som Cyrus, Lohan, og Spears - ble alle kjendiser som barn, fikk dermed både et ungt publikum og ble for allmennheten assosiert med det å være ung og uskyldig; vi hadde nok ikke blitt like sjokkert av å se dem plutselig bli veldig voksne - deres forsøk på å frigjøre dem selv - om vi ikke hadde så sterkt forbundet dem med det barnslige.
Det er også her at Carpenter avviker fra forgjengerne hennes: hvor Miley Cyrus begynte å stride med Disney imaget mens hun fortsatt spilte i Hannah Montana, er det nærmere ti år siden at vi har sett Carpenter forbinde seg med Disney i noen betydelig grad. Etter hun splittet med et Disney-eid plateselskap i 2021, og siden har gitt ut to album, har hun selv handlet lite etter Disney standarder. Det er grunnet i dette at andre spør i hvilken grad har vi, som publikum, rett til å stille krav til personlige uttrykk fra artistene vi følger - når artisten aldri har lagt skjul på hva det er de synger om, og også har samme innstilling i resten av uttrykkene hennes; i intervjuer, på sosiale medier eller konserter.
Én fan på X svarer på en annen som sier at noe av koreografien til Carpenter er upassende for et publikum fullt av barn:
“sabrina is a 25 year old woman, her entire album, rollout and even humor is filled with sexual themes and innuendos, she has songs called bed chem and juno...why would u as parent buy ticket for ur children to see her like that’s on you”
Jeg blir påmint et sitat fra med-popstjerne Taylor Swift, i dokumentarfilmen hennes Miss Americana, hvor hun sier: “Sorry was I loud? In my own house, that I bought, with the songs that I wrote, about my own life”.