Den norske kommersielle radiostasjonen P4 har gjennomgått store endringer og samtidig bevart sin posisjon i det norske radiolandskapet. Jeg fikk komme inn dørene til radiostasjonen for en prat med Marius Torgersen om endringer, suksess, flauser og kjeft, og ikke minst om trofaste lyttere.

På Hasle i Oslo sendes P4 direkte ut til hele Norge. Foto: Amanda Barth Gulbrandsen / PRESSET.

Mens vi fortsatt krysset fingrene for en solfylt sommer, møtte jeg Marius Torgersen en regnfull dag utenfor P4 Radio Hele Norges kontorer på Hasle i Oslo. Selv om været sviktet, skinte Marius' entusiasme for jobben i P4.

Marius begynte å jobbe for det nyoppstartede «P4 radio for hele Norge» i 1993. Han startet som redaksjonsassistent ved siden av studiene på Lillehammer, og allerede etter ett år fikk han tilbud om en 100 % fast stilling.

- Jeg fikk den stillingen jeg ville ha uten å ta studiene, smiler han.

Marius Torgersen har lang erfaring i P4, her sitter han på sin faste plass i studio. Foto: Amanda Barth Gulbrandsen / PESSET.

Nå, etter over 30 år i P4, kan Marius fortsatt si at han har det gøy på jobben:

- Jeg gruer meg jo aldri til å gå på jobb. Det er veldig hyggelig.

I dag er han ansvarlig for sendingene «Midt i trafikken» og «Misjonen.» Med fire timers sending fra to til seks, er det mer enn nok å gjøre, forteller Marius.

- Journalist og produsent for P4-gruppen ville det stått på visit-kortet mitt hvis jeg hadde hatt ett.

Det er fortsatt liv i radio

På Hasle blir jeg vist rundt i det åpne kontorlandskapet, der 14 studioer er lokalisert.

- Tipper vi er kanskje 100 som jobber med radio her i Oslo totalt. Og det inkluderer teknikere og selgere, administrasjon og økonomi, nyheter og ledere og programfolk, forklarer Marius.

I tillegg har P4 tre studioer på Lillehammer, hvor de nå kun sender nyheter. Dette minnes de ansatte på ved en skjerm i lokalet hvor det strømmes direkte fra kontoret på Lillehammer.

Marius reflekterer over hvordan radiobransjen har utviklet seg siden han startet:

- Før P4 startet i 1993, var det kun to nasjonale riksdekkende radiokanaler, NRK P1 og NRK P2. Så kom vi, og så kom også NRK P3 på høsten 93. I ti år så var vi bare de fire. Og så kom Radio Norge, da var det fem. Så sent som i 2003 så var det bare fem radiokanaler på riksplan i landet.

Digitaliseringen har vært en viktig forutsetning for den store endringen i bransjen.

-Internettradio, nettradio og DAB gjorde at vi fikk voldsomt mer valgfrihet, sier Marius.

P4 har alltid vært ment for folk mellom 25 og 50 år. Nå har P4 mange segmenterte kanaler etter aldersgrupper og musikkpreferanser.

-Vi starta med rockekanaler, popkanal, countrykanal, kanal for tenåringer, for folk fra 15 til 25, og for folk fra 25 til 35. Vi har NRJ, som spiller liksom ung på byen musikk. P6, som er rock, og P7, som er ballader, og P8, som er 80-tallsmusikk ... Oldies, 50-, 60-, 70-talls hvor målet er at fatter'n skal høre på.

Med tiden har ting endret seg. I dag filmer kanalen programmer direkte for innehold til sosiale medier. Foto: Amanda Barth Gulbrandsen / PRESSET.

Jeg spør om P4 har fått flere lyttere etter digitaliseringen. Marius svarer raskt nei:

- Men det som har skjedd, er at vi ikke har tapt masse lyttere. Hvis vi bare hadde holdt på P4, og alle andre hadde begynt å lage småkanalene, så tror jeg vi hadde tapt ganske kraftig. Jeg tror fasiten er at P4-gruppen, som er alle kanalene jeg akkurat nevnte, har omtrent like mange lyttere som nå som P4 hadde alene i 1997.

Han utdyper:

Du må være teknisk kyndig for å jobbe her. God lyd og timing gir god stemning. Foto: Amanda Barth Gulbrandsen / PRESSET.

- I styrkeforholdet mellom NRK, P4 og Radio Norge-gruppen er det ingen endring overhodet. NRK P1 har alltid vært størst, P4 har vært nest størst, og så nedover. Det er helt uendret siden 1993. P4 har alltid vært på andre plass. Det er så fascinerende. Det har jo skjedd så mye siden det. Vi mista konsesjonen og alt det der. Lyttemønsteret er så vanvittig stabilt. Det er rart. Det er veldig rart.

De tekniske endringene har gjort det lettere å drive med radio, og Marius har gradvis lært seg nye ting. De har tilpasset seg sosiale medier, filmer programmer direkte, og lager direktesendinger i podcast-format. Radio lever i beste velgående, til tross for at det sies at de unge ikke hører på radio. Marius mener det virker som folk begynner å høre på radio når de blir 30-35 år gamle.

- Vi har jo fått høre at LP-platene kommer til å ta livet av radio, TV kommer til å ta liv av radio, CD kommer til å ta liv av radio, kassetter kommer til å ta liv av radio, MTV kommer til å ta liv av radio, Spotify, Napster, podcast kommer til å ta liv av radio. Alle disse spådommene har jo kommet. Så får vi se om det er noen som klarer det.

Lanserte ny kanal

I vinter lanserte P4 kanalen P11 Dance. De var spente på reaksjonene på den nye kanalen med en helt ny musikkprofil. Dagstallene etter lanseringen viste strålende resultater.

- Da var det feiring med kake og champagne. Rett og slett.

Kanalen spiller låter som var store på dansegulvet fra 1998 til 2003. Marius ble selv overrasket over at han likte kanalen:

- Jeg trodde jeg hata det, men jeg gjorde jo ikke det da jeg hørte på ... Jeg syns Snap er mye kulere nå enn det jeg syns det var da de var populære.

Det er ingen tvil om at det fortsatt er rom for nye kanaler. Jeg spør Marius om hva han ser for seg for P4 i fremtiden.

- Nei, altså ... Gud veit. For plutselig så er det kanskje noe man kaller en russemusikkanal som spiller Tix 24/7, ler han.

Direktesendinger har sine utfordringer. Marius har selv vært direkte på radio under større begivenheter som har preget nyhetsbildet. Foto: Amanda Barth Gulbrandsen / PRESSET.

Sendt er glemt

Marius er en av en håndfull i P4 med så lang erfaring. Han har snakket på lufta i mange år, og det er ikke overraskende at det er noen sendinger han håper ingen noensinne finner igjen.

-Jeg tror vi mer eller mindre dekka at flyene traff World Trade Center. De første inntrykkene som da kom på lufta, var ganske pinlige å høre på i ettertid. Jeg vet at det var veldig dumt.

P4 skal ha nyhetsbrudd hver gang det skjer noe stort. Under sendingen fulgte de nyhetssendingen fra New York på TV utenfor studio. Marius har prøvd å fortrenge hele sendingen.

- Du preges av at du ikke skjønner hva som skjer. For det var jo ganske ufattelig å se på det. Jeg tror kanskje vi sa noe sånt som «Faen, ser han ikke tårnet?»

«Sendt er glemt» er et vanlig uttrykk blant kollegaer, smiler Marius.

Klar om kongen dør

Mye kan skje under direktesendinger. I 2021 flyttet P4 kontorene sine i Oslo fra Akersgata til Hasle.

- 22. juli hadde vi P4-kontorer rett ved regjeringskvartalet. Det var ganske dramatisk for de som var på jobb den dagen, fordi implosjonen slo jo inn vinduene i redaksjonslokalet.

Marius var ikke på jobb den dagen.

Skilt over døra fortalte tydelig at i dette studioet var sendingen godt i gang. Foto: Amanda Barth Gulbrandsen / PRESSET.

- Jeg feira fødselsdagen min. En av gjestene var musikksjefen i P4 på den tiden. Så da vi forsto hva som hadde skjedd, og hvor stort omfanget var, så satt han på en PC hjemme hos meg og omprogrammerte hele kanalen.

Musikksjefen satt hjemme hos Marius og endret all musikken slik at den ikke skulle være «sørgende og ikke triggende for noen» etter terrorangrepet. Det var en stor jobb.

- Vi kunne ikke spille noe sånn 'I Shot the Sheriff' for å si det sånn. Vi spiller jo ikke det uansett, men ikke noe sånn 'Bullet Me' med September When.

Noe har de lært av dette. P4 har nå bedre beredskap for å kunne bytte musikkjøreplan om noe skulle skje.

- Vi har jo beredskap klar for når kongen går bort, og for ting som skal gjøres da. Det ligger klart, forteller Marius.

P4s musikkprofil

Musikken på P4 endrer seg kontinuerlig. Marius forklarer hvordan de tester ut musikk:

- Måten vi lager musikken på er at det er gjennomtestet av nettbaserte lytterpanel som får 20-10 sekunders snutter av låter, som får de ved skjemaet å rate dem. Kjenner du denne låta? Liker du den låta? Liker du den ikke? Grovt sett.

Mens vi sitter i et av studioene og snakker, spilles P4 i bakgrunnen. Marius peker ut et eksempel:

- Som 'The Weekend', som vi akkurat hørte i bakgrunnen. Låta er ikke splitter ny, men den er relativt ny, i hvert fall til P4 å være. Den Weekend-låta, særlig den, har en veldig åttitallssound, som gjør at den også appellerer til folk som hadde sin storhetstid rundt de tider eller liker åttitallsmusikken.

Norsk på norsk på natta?

- Det formatet som vi tilhører, som heter AC, som betyr Adult Contemporary, det har en sånn grunnsetning om at vi 'don’t make the hits, we play them'. Det er andres oppgave å skape og gjøre en låt til en hit. Også kommer den hit etterpå når folk har blitt kjent med den og liker den, forklarer Marius.

Tidligere hadde P4 allmennkringkastingsregler som krevde at de skulle spille norsk musikk med norske tekster. Dette var ikke like populært blant lyttere, men de endte med å løse det på en kreativ måte:

- Det var litt vanskeligere. Men det er det man hadde natten til, ler Marius.

- Vi spilte norsk på natta. Det var ikke noe krav om når det skulle gå. Vi fikk jo kjeft for det óg.

Minutt for minutt. Kjøreplanene for sendingene er nøye planlagt. Foto: Amanda Barth Gulbrandsen / PRESSET.

Skru av-grunn

Innholdet i sendingene blir ofte planlagt fra dag til dag, men hver sending er nøye satt sammen med musikk og innslag for å sikre at alt holder akkurat riktig lengde. Med årene har det blitt lettere å sette sammen kjøreplanene.

- Før hadde vi de samme kjøreplanene, men det gikk til en svær rack med CD-er på Lillehammer som byttet ut en CD, satte inn en ny CD…, sier Marius, og forteller at den datastyrte CD-jukeboksen ofte førte til forsinkelser.

Når Marius ser tilbake på tidligere sendinger, er det tydelig at mye har endret seg:

- I gamle dager var det kanskje litt slappere. Når vi går tilbake og hører på ting vi drev med for 20-30 år siden, så syns vi det er ganske flaut. Det høres uproft og ofte lite gjennomtenkt ut.

En merkbar forskjell er lengden på innslagene mellom sangene.

- Vi har jo klare begrensninger for hvor lenge vi har lov til å prate. Vi skal ikke snakke mer enn i tre minutter, og gjerne kortere, før vi går i låt. Da må vi finne de mer presise formuleringene og komme til poenget fortere, rett og slett. Hvis lyttere syns ting er kjedelig, skal de instinktivt vite at 'hvis jeg holder ut et minutt til, så kommer det i hvert fall en låt jeg liker'.

Gjennom årene har P4 vunnet flere bransjepriser. Foto: Amanda Barth Gulbrandsen / PRESSET.

Hensikten er å unngå at lytterne får en «skru av-grunn» understreker Marius. Dette prinsippet gjelder også for innholdet i sendingene.

- P4 er ikke en kanal som går for kontroversielle, skarpe greier. Vi skal være ganske midt på. Det jeg har lært i 30 år er at vi ikke skal gi folk en skru av-grunn. Det gjelder musikken, og det gjelder det vi serverer redaksjonelt.

Noen kan kanskje spørre hvordan dette kombineres med reklame, som kan føre til at lyttere skifter kanal. Marius kan ikke si det med sikkerhet, men han liker å tro at Radio Norge tilpasset seg P4 ved å flytte reklamepausene sine, slik at de unngår å sende reklame samtidig. På den måten kan lytterne bytte kanal når de vil unngå reklame. For P4 påpeker Marius at reklame er uunngåelig:

- Vi er rett og slett nødt til å ha reklame. Vi får ikke noe penger fra staten.

Reklame eller ei, lytterne til P4 har ikke skrudd av radioen. Siden 1993 har P4 navigert gjennom omfattende teknologiske endringer, introdusert mange nye kanaler, og fortsatt klart å beholde lytternes lojalitet. Med over 30 års erfaring i P4 har journalist og produsent Marius Torgersen utviklet en intuitiv følelse for når et stikk under direktesendinger bør avsluttes.

- Jeg begynner å klø litt i ryggmargen hvis jeg syns at ting begynner å bli for langt, uten at jeg har en stoppeklokke, men jeg bare føler det … ‘Nå må vi runde av snart’. Og det viser seg veldig ofte å være riktig, smiler Marius.

Og med en liten kløe i min egen ryggmarg er det klart at tiden er inne for å runde av mitt besøk hos P4, og jeg takker for meg!

Hjemme hos P4