Hva skjer når Roald Dahls bøker skrives om?
Artikkel - Alexandra M. Lunstøeng
I flere tiår har Roald Dahls barnebøker som “Charlie og sjokoladefabrikken”, “Heksene” og “Matilda” underholdt og fascinert både barn og voksne over hele verden. Det ble nylig kjent at språket i de nye utgavene av disse bøkene har blitt endret. Forfattere ser nå rødt og mener disse endringene er sensur.
Roald Dahl var født i Wales i Storbritannia 13. september 1918. Foreldrene hans var norske, og han tilbrakte flere sommerferier i Norge. Gjennom sin karriere som forfatter ble Dahl viktig for både norsk kultur og litteratur. I flere tiår gledet han voksne og barn verden over med sine frydefulle historier. Dahls særegne fantasi og humor, som kommer tydelig frem i bøkene hans, har gjort han til en verdenskjent og populær forfatter. Selv etter sin bortgang i 1990, så fortsetter Dahl å fascinere og underholde oss. Flere av bøkene hans har også blitt dramatisert for både film og radio.
Det ble nylig kjent at språket i de nye utgavene av Dahls klassikere, som “Heksene”, “Charlie og sjokoladefabrikken”, “Matilda”, “Dustene” og “Verdens største fersken” har blitt endret og skrevet om for å bli mer tidsriktige og mindre støtende. Dette har fått mange til å reagere. Forfattere over hele verden kommer med kraftig kritikk og mener at dette er sensur av den norsk-britiske forfatteren. Hvilke endringer har blitt gjort, vil det gjelde de norske utgavene og hvilke konsekvenser kan dette ha?
Hvorfor, hvem og hvilke?
Du sitter kanskje og lurer på hvorfor Roald Dahls kjente og kjære klassikere nå skrives om, hvem som har bestemt det og hvilke endringer som har blir gjort. La oss gå kronologisk til verks for å svare på disse spørsmålene.
Grunnen til at Dahls bøker nå endres og skrives om er for å være mer inkluderende og mindre støtende. Det er det britiske bokforlaget Puffin som har kommet med denne beslutningen, skriver avisen The Guardian. Ord som “tjukk” og “stygg” byttes ut og forsvinner nå fra de kjente barnebøkene. Karakteren Augustus Glopp fra “Charlie og sjokoladefabrikken” kalles altså ikke lenger for tjukk, men enorm. Fru Dust fra boken “Dustene” beskrives ikke lenger som stygg, men heller ekkel. Med disse endringene ønsker Puffin at bøkene skal være mer tidsriktige i den moderne verdenen vi lever i i dag. Forlaget har hyret inn såkalte sensitivitetslesere for å gå gjennom bøkene og skrive om eller endre formuleringer i dem.
Å fjerne ordene “stygg” og “ekkel” er ikke de eneste endringene som har blitt gjort. TV 2 kan liste opp en rekke av endringer. De skriver blant annet at i “Heksene”, så er “fæle skallede kvinner” endret til bare “fæle kvinner”. “Føttene deres hadde ingen tær” har blitt skrevet om til “føttene var firkantede på tuppen”. Et annet sted i samme bok er setningen “Om hun så jobber i kassen på et supermarked, eller skriver brev for en forretningsmann” blitt endret til “Om hun så jobber som en ledende forsker eller driver en forretning”.
TV 2 trekker også frem at kjønnsbestemte karakterer i flere av Dahls bøker har blitt kjønnsnøytrale. I “Charlie og sjokoladefabrikken” har Umpa-Lumpaene gått fra å være “små menn” til å bli “små personer”. “Mødre og fedre” har samtidig blitt kun “foreldre”. Minst 17 ganger har også ord som “crazy” (på norsk “gal”), blitt fjernet, eller i noen tilfeller blitt skrevet om til for eksempel “silly” (på norsk “tullete”).
Har fått flere til å reagere
Helt siden nyheten om at bøkene skal skrives om ble kjent, har det rent inn med tilbakemeldinger. Flere har latt seg engasjere i saken, deriblant velkjente forfattere og Storbritannias statsminister. Det er også blandede reaksjoner.
– Språk og kultur er alltid i endring. Dette er bøker som er over 50 år gamle. Da tenker jeg det er naturlig å se hvor man kan gjør noen endringer.
Dette sier nestleder i tenketanken Minotenk, Lisa Esohel Knudsen, til TV 2. Men ikke alle har samme innstilling til endringene som nå gjøres. Forfatter Ingvar Ambjørnsen er en av dem som er sjokkerte over at Dahls bøker skrives om. Da nyheten ble kjent, ringte den 66 år gamle forfatteren sitt eget forlag for å sikre seg en avtale om at ingen skal få “ødelegge” bøkene hans når han dør. Ambjørnsen er særlig kjent for bokserien om Elling, som består av fem romaner.
Saken om at Dahls bøker endres har også fått selveste statsministeren i Storbritannia til å reagere. Ifølge NRK, skal en talsmann for Rishi Sunak ha sagt at statsministeren mener at “skjønnlitteraturen bør bevares, ikke pyntes på”.
– Roald Dahl var ingen engel, men dette er absurd sensur.
Dette skriver forfatteren Salman Rushdie, som blant annet har skrevet boken “Satanistiske vers”, på Twitter. I 2016 skrev Øivind Bratberg, førstelektor i statsvitenskap ved universitetet i Oslo, biografien “Grensesprengeren” om den folkekjære barnebokforfatteren. Også han har kommentert saken, og forteller følgende til TV 2:
– Dette må klassifiseres som sensur, ikke oppdatering. Og Roald Dahl selv ville flydd i flint, sannsynligvis.
Hvilke konsekvenser kan dette ha?
Mange har altså latt seg engasjere i saken, og det kan settes spørsmåltegn ved hvilke andre konsekvenser endringene av bøkene kan ha, utenom at flere mener og opplever at dette er sensur av Dahl.
Siden det er det britiske bokforlaget Puffin som står bak denne beslutningen, så er det flere som lurer på om endringene kun gjelder det britiske markedet, eller om de norske utgavene også påvirkes.
– Gyldendal følger opp språklige oppdateringer, justeringer og modernisering i tråd med den linjen som blir lagt av rettighetsforvalteren Roald Dahl Story Company.
Dette sier Steffen Aagedal, kommunikasjonssjef i Gyldendal, til Dagsavisen. Forlaget er Roald Dahls norske utgiver, og de er pliktige til å følge rettighetshavernes linje. Derfor kan også de norske oversettelsene av bøkene endres. Det skriver i hvert fall Klassekampen som har vært i kontakt med Irina Eidsvold-Tøien, førsteamanuens ved BI og ekspert på opphavsrett. Det at bøkene nå endres er én ting. Flere er også urolige for hvilke ringvirkninger dette kan ha. Kan det for eksempel skape en dominoeffekt?
Jan Inge Sørbø er professor ved Institutt for sosialfag ved Høgskulen i Volda. Han advarer om at en omskrivning lik den som nå gjøres av Dahls barnebøker kan sette en presedens og åpne opp for at flere historiske verk blir endret. Til Dagsavisen forteller Sørbø at dersom man setter i gang en slik prosess, så må man også tenke seg nøye gjennom hvor den kan ende.
– Å bearbeide fortidens tekst og ta vekk det som ikke passer med vår tid kan være en skummel affære. Å legitimere slike handlinger kan gjøre at politiske makthavere kan bruke det til sine formål, som å omskrive tekst om historiske begivenheter eller rett og slett fjerne noe fra historiebøkene. Det er kjempefarlig, legger han til.
Ikke lenge etter at det ble kjent at Dahls bøker skal gjennomgå en forvandling, kom det også frem at Disney stopper all fremtidig republisering av to historier om Onkel Skrue. Det er tegneserieskaperen Don Rosa som selv annonserer nyheten på Facebook-gruppen “The Official Don Rosa Group”. I et innlegg skriver han at han har mottatt en e-post fra Disney, hvor selskapet skriver at historiene ikke lenger passer med selskapets verdier. Rosa skriver videre at det er historiene “Verdens rikeste mann” og “En drøm for livet” som ikke lenger skal publiseres. Det kommer ikke frem i innlegget hva som er grunnen til at nettopp disse historiene ikke lenger passer Disneys verdier. Ifølge Dagsavisen, har flere gjennom sosiale medier begynt å spekulere i at kontroversen gjelder karakteren “Bombie The Zombie”. Han er en mørkhudet zombie som Onkel Skrue møter på i Afrika. Karakteren dukker opp i de to tegneseriene nevnt over.
På lik linje med situasjonen til Roald Dahls bøker, så mener flere Disney- og tegneserie-entusiaster at dette er sensur. Det kan virke som at visse formuleringer i Dahls bøker og Onkel Skrue-tegneseriene nå fjernes fordi de ikke lenger er tidsriktige og virker støtende i den moderne verdenen vi lever i. Flere mener at slik “kansellering” er en uting. Skribent for tegneserietidsskriftet serienett.no Kristian Hellesund er en av dem, og forteller følgende til Nettavisen:
– Man vil finne det i mange gamle tegneserier, at det har elementer i seg som kan kalles rasistiske. Dette var ting som i sin tid var sett på som greit, men vi har et ansvar i dag på å se tilbake og forklare hvorfor noe ikke er bra i vår tid.
Med dette i bakhodet, så gjenstår det nå å se om flere forlag lar være å røre gamle og historiske formuleringer og fortellinger, eller om de velger å slenge seg på denne “kanselleringsbølgen”.