For 25 år siden ble det første «The Sims» spillet lansert, som ga spillere mulighet til å bygge hus og skape digitale liv. Spillet handler ikke bare om å bygge hus og karakterer, det er som en lekeplass for identitet og relasjoner.

“1 adult, 6 teenagers” er navnet gitt til dette bildet, som ble lastet opp på Flickr for 17 år siden. Det var i The Sims 2’s prime time. Skjermbilde: CLF / Flickr.

4. februar var det 25 år siden det første «The Sims» spillet ble lansert. I denne anledningen relanserte Electronic arts (EA) de to første versjonene av “The Sims”. Det første spillet kom opprinnelig ut 4. februar 2000, og “The Sims 2” kom ut 2004. Disse spillene har ikke vært mulig å kjøpe på flere år. Kun de som har hatt de fysiske versjonen av spillet har hatt muligheten til å spillet - med mindre man har lastet det ned ulovlig eller kjøpt det i App Store på Mac, der det har vært tilgjengelig en stund.

For meg var det en stor glede at «The Sims 2» ble relansert. I min barndom spilte jeg mye «The Sims 2», sammen med venner, i familiebesøk med kusinene og fetterne mine og en del alene. Jeg bygde store fine hus, store familier, og brukte juksekoder for å gjøre Sims-karakterene mine rike. Jeg har også spilt uten juksekoder, og spilt vanlige liv i spillet. Flere ganger har jeg også lagd Sims-versjoner av meg selv, med mitt navn og forsøket å gjenskape mitt utseende.

The Sims og identitet

Når man lager karakterer i “The Sims” har man muligheter til å tilpasse utseende, velge hår, klær og sminke. I den nyeste versjonen av spillet har man større muligheter til å tilpasse karakterene enn man har i de eldre versjonene. Man kan tilpasse ansikt og kropp i detaljer i de nyere versjonen, mens i de eldre versjonene hadde man mindre valg. Man velger også personligheten og aspirasjonen til Sims-karakterene. Uansett versjon av spillet har man mulighet til å tilpasse karakteren seg selv og få den til å minne om seg selv eller andre.

Selv om man ikke gjenskaper seg selv identisk med virkeligheten, gjenskaper man kvaliteter med seg selv. Kanskje man også fremhever noen kvaliteter som man kunne ønske man hadde. Som å gi karakterene i spillet karaktertrekk man selv kunne ønske man har. Man kan også gi Sims-karakterene karaktertrekk og aspirasjoner som ikke minner om seg selv, men som egner seg for spillet.

The Sims som lekeplass

I «The Sims» kan man skape familier, hus og liv som man selv drømmer om å ha. Man skaper versjoner av seg selv i spillet, uansett om karakterene man skaper har ens eget navn eller ikke, eller man forsøker å gjenskape sitt eget utseende, blir karakterene en slags versjon av oss selv. Gjennom å gi karaktertrekk og aspirasjoner til Sims-karakteren har man muligheter til å utforske og prøve ut livet.

En stor forskjell fra «The Sims» spillene og det virkelige livet er at man har mulighet til å bruke juksekoder for å forbedre livene til Sims-karakterene. I «The Sims» kan man gjøre hele familien tilfredsstilt med et par tastetrykk, man kan også gjøre familien rik med få tastetrykk. Med disse juksekodene blir det mulig å eksperimentere og teste ut livet.

I «The Sims» kan man eksperimentere med identiteten vår, fremtiden vår og drømmene våre. Kanskje det er derfor Sims-spillene fremdeles interesserer oss 25 år etter første lansering.

Å spille seg selv - The Sims og identitet