Artikkel - Alexandra M. Lunstøeng

I dagens seksualundervisningen lærer man om kjønnssykdommer og prevensjon, og er man heldig får man kanskje muligheten til å tre en kondom på en banan. Er dette nok for å kunne møte situasjoner som innebærer kropp og seksualitet senere i livet på en god måte, eller må dagens seksualundervisning fornyes og moderniseres? Hva bør i så fall endres?

I dagens moderne og digitale verden bør seksualundervisningen dreie seg om mer enn bare penis i vagina og det å tre en kondom på en banan. Foto: Deon Black / Unsplash

Seksualitet er noe som berører oss alle. For å ta beslutninger knyttet til sex og samliv, har vi behov for kunnskap om kropp og seksualitet. Slik kunnskap kan tilegnes gjennom seksualundervisningen på barne- og ungdomsskolen. Seksualundervisning kan omfatte mye, og man lærer blant annet om hvordan kropp og følelser fungerer, hvordan man kan ha sex, både med seg selv og andre, kjønnssykdommer og graviditet. Samtidig bør dagens seksualundervisning også omfatte voldtekt, seksuell trakassering og overgrep.

For dårlig seksualundervisning på skolen

Ifølge Helsedirektoratet bør seksualundervisning i skolen “sikre at alle barn og unge får nødvendig kunnskap og handlingskompetanse om seksuell helse og bidra til å forebygge seksuelle overgrep”. Til tross for dette har både elever og eksperter etterlyst bedre og mer omfattende seksualundervisning i flere år.

Allerede i 2016 kom det frem i en undersøkelse fra Sex og samfunn at kvaliteten på seksualundervisningen var for dårlig. I undersøkelsen kom det blant annet frem at det var et stort fokus på metoder og prevensjon, mens samtaler om holdninger, legning, grensesetting og grenserespektering var fraværende. Tore Holte Follestad, assisterende daglig leder i Sex og samfunn, fortalte i et intervju med NRK i 2017 at han tror at mange lærere føler at de kommer til for kort, og at de mangler gode redskaper i seksualundervisningen. Samtidig fortalte han at han mener at seksualundervisningen er viktig for at elever skal lære å kjenne seg selv og sin egen kropp – da må det være god kvalitet på undervisningen. Det er derfor urovekkende at internett ofte må kompensere for den dårlige seksualundervisningen for unge. I 2017 mente Holte Follestad at det egentlig skulle vært bedre seksualundervisning på skolen.

Seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Dag Johannes Sunde, sa til NRK i 2017 at det ikke fantes egne læreplaner i seksualundervisning, men at seksualitet, grensesetting og respekt for egen og andres kropp er temaer som er gjennomgående fra 1. - 10. trinn. Det kan videre stilles spørsmål om hvorfor elever fremdeles, fire år senere etter Sundes uttalelse, etterlyser seksualundervisning som er mer omfattende og tar for seg grensesetting og grenserespektering.

Supplerer dårlig seksualundervisning med porno

I desember i fjor skrev Isa Vilde Sundet Hole og Leah Rue Halling et leserinnlegg i lokalavisen, hvor de blant annet tar et oppgjør med dagens seksualundervisning, som de mener er altfor dårlig og for lite omfattende. I innlegget stiller de seg også kritiske til konsekvensene av undervisningen. Når dagens seksualundervisning omtales som “altfor dårlig”, kan det settes spørsmålstegn ved om manglende kunnskap om kropp og seksualitet kan føre til at unge får et unaturlig forhold til sex.

– Man er nysgjerrig og usikker på hva sex er, og har lyst til å finne ut av hvordan man gjør det. Da er porno det nærmeste man kommer for å finne ut av det.

Dette forteller Rue Halling til NRK, og uttalelsen understreker at unge supplerer dårlig seksualundervisning med porno som er lett tilgjengelig på internett. En undersøkelse fra 2020 viser at nesten halvparten av alle mellom 13 og 18 år sier at de har sett på porno. Både jentene og eksperter er enige om at pornosider er feil sted å søke seg til for å lære om sex. I porno kan sex ofte bli fremstilt som røft og brutalt, og for unge som ikke har et forhold til kropp og sex fra før av, kan det være lett å tro at det er sånn sex skal være. I tillegg til at porno både er urealistisk og skaper feilforventninger til sex, er porno ofte preget av tydelige kjønnsroller. Dette underbygger usunne holdninger til både menn og kvinners rolle i sex. Sundet Hole forteller til NRK at porno dermed egentlig er romantisering av overgrep.

80 prosent av alle anmeldte voldtektssaker blir henlagt

Verken gjennom dagens seksualundervisning eller porno lærer barn og unge om grensesetting, grenserespektering eller overgrep. Voldtekt er et svært omfattende samfunnsproblem i Norge. Ifølge Amnesty International oppgir nesten én av ti kvinner at de har blitt utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet .

I straffeloven finnes det en rekke bestemmelser om overgrep, som kan avhenge av både hva slags handling som er foretatt, fornærmedes alder og gjerningspersonens tilknytning til offeret. Straffeloven definerer voldtekt som å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd, ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs, sover eller er så full at de ikke er i stand til å vise at de ikke har lyst. Til tross for dette blir ifølge en rapport fra Riksadvokaten over 80 prosent av alle anmeldte voldtekter i Norge henlagt, og kun 1 av 10 voldtektssaker ender med en fellende dom. Hva kan være årsaken til dette?

Amnesty International hevder at voldtektsbestemmelsen i den norske straffeloven ikke er i overenstemmelse med menneskerettighetene – den stiller fremdeles krav om at det må bevises at det er brukt vold eller trusler, eller at personen var bevisstløs eller sov. Et problem med voldtekts- og overgrepssaker er nettopp at de ofte kan være vanskelige å bevise. Hva skjedde egentlig på soverommet den sene kvelden etter en tur på byen? I overgrepssaker er det som regel mye tvil – det blir derfor ofte ord mot ord – og tvilen kan komme den siktede til gode.

Samtykkelov: Når et enkelt nei ikke er nok

Det siste året har samtykkeloven vært en opphetet debatt her til lands. Bakgrunnen for debatten er nettopp at flere mener at det ikke er nok med manglende samtykke for å bli dømt for voldtekt i Norge i dag – et enkelt nei holder ikke. En samtykkelov skal imidlertid innebære at alle parter må gi klart samtykke til sex – uten samtykke kan sexen bli regnet som voldtekt. Denne loven skal sørge for at man må være sikker på at den man har sex med, også har lyst til å ha det. Samtykke må være frivillig, og loven vil også gjelde i parforhold. I både Sverige og Danmark er denne loven allerede vedtatt, mens i Norge har forslaget tidligere blitt nedstemt på Stortinget. De som er skeptiske til loven, mener blant annet at tanken er god, men at det imidlertid er vanskelig å se for seg hvordan det skal fungere i praksis. På den andre siden stiller flere nordmenn seg kritiske til at det ennå ikke har blitt innført en samtykkelov i Norge. Så lenge en slik lov ikke er vedtatt, vil ikke voldtekter og seksuelle overgrep bli anmeldt fordi det ikke beviselig var vold involvert. Etter at Sverige innførte samtykkeloven i 2018 har antallet som er dømt i voldtektssaker økt med 75 prosent. Norges justisminister, Monica Mæland, er en av dem som ønsker en ny gjennomgang av samtykke- og vedtakspunktene i straffeloven. De som er for å vedta en samtykkelov i Norge mener at kvinner og menn som er utsatt for voldtekt vil få en bedre rettssikkerhet. Samtidig kan loven være et viktig signal i det forebyggende arbeidet mot voldtekt.

Dagens seksualundervisning bør omfatte holdninger og verdier, grensesetting, grenserespektering og samtykke. Foto: Womanizer WOW Tech / Unsplash

Behov for en mer omfattende seksualundervisning

Sundet Hole og Rue Halling mener at det å lære om grensetting og å respektere andres grenser bør være en sentral del av dagens moderne seksualundervisning. 15% av norske menn og kvinner oppgir å ha vært utsatt for en eller flere former for seksuelle overgrep før fylte 18 år. Jentene mener at dette er et resultat av at man ikke lærer tidlig nok hva som er greit og ikke. Barn og unge har derfor et behov for en mer omfattende seksualundervisning, og de bør få slippe å søke til pornosider for å få en innføring i hva kropp og seksualitet er.

Dagens seksualundervisning på skolen dreier seg i stor grad om å formidle informasjon om kjønnssykdommer, prevensjon og reproduksjon ut til barn og unge. I en tid hvor seksualitet er et tema som det er stor åpenhet om og fokus på, bør det være viktig å fokusere på å hjelpe barn og unge å finne egne grenser. Samtidig skal man lære å respektere andres grenser og behov. Skolen kan dermed brukes som en arena til å formidle informasjon som kan forebygge seksuelle overgrep og voldtekter. I dagens moderne og digitale verden kan det tenkes at seksualundervisningen burde fokusere på mer enn bare penis i vagina og det å tre en kondom på en banan.

Seksualundervisning: Mer enn bare å tre gummi over frukt