En hedring av Kim Frieles arbeid for ytringsfriheten

Ytring - Susanna Mathea Arsky

Året er 1978 og homofili blir strøket som en psykiatrisk diagnose. Dette er drøye 40 år siden, samme året verdens første prøverørsbarn ble født. Historisk sett er det kun et øyeblikk.

Med andre ord er homofiles rettigheter ferske.

I mange land eksisterer ikke en gang rettighetene.

På norsk hjemmebane har aktivisten og forfatteren Kim Friele stått i spissen for arbeidet om like rettigheter for medlemmer av lhbt+-miljøet. Det var under hennes ledelse av Det norske forbundet av 1948, en organisasjon som arbeider for homofiles rettigheter, at både homofili som en sykdomsbetegnelse ble fjernet, og at straffelovens paragrafer mot rasisme ble utvidet til å inkludere diskriminering mot homofile. 

Foto: Stavrialena Gontzou / Unsplash

Fri tale i medienes offentlighet

Kim Friele har arbeidet hardt for å skape forståelse for homofiles situasjon i samfunnet, og mottok derfor prisen Fritt Ord-prisen i 1978. En pris hun derimot leverte tilbake i protest av vinneren i 2009. Frieles engasjement for homofiles rolle i samfunnet er muligens det viktigste arbeidet hun som aktivist har utført på vegne av homofile. I offentligheten møtes myndighetene og samfunnsborgere, og det er avgjørende at det er etablert et trygt rom for homofile å tale sin sak, og ikke minst å bli hørt. I moderne tider skjer denne sammenkomsten i stor grad i mediene, som opprettholder den største arenaen for offentlig kommunikasjon. De største norske avisene har både tatt avstand fra politiske partier, og ideologiske retninger, på seint 80-taller. Ergo har det norske samfunnet utviklet seg i en friere retning parallelt med Frieles aktivitet hos Det norske forbundet av 1948. 

Foto: Brett Jordan / Unsplash

Frieles arbeid har vært absolutt avgjørende på dette punktet. Gjennom mediene som offentlig talerør blir homofile representert, gitt en stemme, og hørt. Men som nevnt er dette på verdensbasis relativt unikt for Nord-Europa. Stadig vekk det flere land som undertrykket homofiles rettigheter, spesielt rettigheten til å ytre seg fritt. Og Norge er selvfølgelig ikke heller i mål med aksept og inkludering, men arbeidet til Friele oppfordrer stadig til at samfunnet behandler homofile på lik linje med alle andre samfunnsborgere. 

Hedres

Friele har blitt hedret av både politikere og andre aktivister gjennom hennes karriere, og arbeidet hennes ble senest satt pris på gjennom benker som til sammen staver “Kim”, ble nettopp avduket i Bergen.  Hun er også foreviget gjennom en byste som bor på Deichmanske bibliotek i Oslo. At Friele markeres på denne måten viser både samfunnets respekt for arbeidet hennes, men også hvor stort behov det er for at samfunnsborgere likestilles. Samfunnet nyter godt av mangfold for utvikling, og alt starter med ytringsfriheten for å tale sterke saker.