Anatomien til en sexscene

Artikkel - Hege B. Hansen

Avkledningen av et berørende fenomen

Sexscener er et interessant virkemiddel i filmen. De kan være overraskende opphissende, gjøre deg gapende av beundring eller få deg til å skakke skeptisk på hodet mens du spør deg selv: “er det der fysisk mulig?”. Og om du ved en tilfeldighet ender opp med å tumle over en sexscene under en filmkveld med familien kan de gjøre deg særdeles pinlig berørt – i alle fall for min egen del.

For en måned siden skrev jeg om seksualiseringen av den kvinnelige superheltkarakteren Harley Quinn. En av oppdagelsene mens jeg gjorde research til artikkelen var det faktum at nærmere 80% av regissører er menn - i dag. Og skremmende nok, gjennom Oscar-utdelingens 93 år lange historie, har kun to kvinner vunnet prisen for beste regissør. En av de var i år. Slik statistikk spiller bare videre inn i den urovekkende kjønnsforskjellen i representasjonen på skjermen; kun 12% av filmer som har en kvinnelig hovedperson, og bare 23% av karakterene som fremtsillles som arbeidstakende er kvinner - selv om de utgjør 46% av den amerikanske arbeidsstyrken.

En annen merkelig parallell er den seksuelle fremstillingen av kvinner i filmer generelt - noe Quinn var et rykende godt eksempel på i den mannlige regisserte filmen Suicide Squad (2016). Men det blir kanskje tydeliggjort best gjennom studien som avdekker (pun intended) at kvinner er tre ganger mer sannsynlige til å avkles i en Hollywood-film. 

Kvinner i Hollywood: En underdog

Den årlige rapporten om status for kvinner og jenter i California, gjennomført av Mount Saint Mary's University i Los Angeles, fant at 26% av kvinnelige karakterer i de 100 beste filmene på det amerikanske billettkontoret i 2014 ble vist enten helt eller halvt avkledd, i motsetning til bare 9% av mannlige karakterer.

Imidlertid avslørte studien en forbedring hos kvinner som jobber bak kameraet, selv om kvinner fremdeles kun utgjør totalt 17% av personene som har en rolle i produksjonen av 250 av de beste Hollywood-filmene. Og kanskje enda mer provoserende, færre enn en av fem hadde hatt en stor stilling som regissør, skribent eller produsent i en storbudsjettert film de siste 15 årene. Selv om studien påpekte at når kvinner opptar disse nøkkelrollene bak kulissene, øker antallet ekstra kvinner både bak kulissene og på skjermen. Slik som Quinn’s egen film, Birds of Prey: The Emancipation of One Harley Quinn, regissert av Cathy Yan.

Også undersøkt var mangfoldet på skjermen, hvorav blant annet svarte kvinner forble særdeles underrepresentert i både TV og film; med over 74% av kvinnelige menneskelige karakterer som hvite. Svarte kvinner representerte mindre enn 11%, med asiatiske og latinske kvinner bare 4%. Interessant med tanke på at latinoer utgjør 39% av befolkningen i California.

Hvorfor blir kvinner fremstilt slik?

Mangelen på kvinner bak kamera, i roller som regi, manus og fotografer kommer tydelig frem blant annet i sexscener, ifølge regissør Erik Poppe. Han sier til NRK at: “Det at det er færre kvinner gjør på mange måter at vi har fått mannens blikk på sex, så det er det bildet vi har hatt med oss og langt på vei det bildet som kanskje har bedøvet oss i vår opplevelse og kanskje forventning av å se sex beskrevet på film.”.

Professor i filmvitenskap ved NTNU, Anne Gjelsvik, belyser også den samme statistikken som studien fra California hvor de kom frem til at kvinnekroppen vises mer og at det er lengre og flere scener med nakne kvinner i film, enn nakne menn. Men hun påpeker at det ikke bare gjelder sexscenene: “Amerikanske forskere har gjort flere studier hvor de ser på hvor mye nakenhet det er i filmer. For eksempel en kvinne som tar en dusj, så får man en litt erotisert scene som egentlig ikke betyr noe i selve handlingen.” sier Gjelsvik.

Hun peker blant annet på den velkjente teorien rundt at film lages gjennom det mannlige blikket, hvor kvinnen og kvinnekroppen forvandles til det erotiske objektet i film. Poppe peker på at hvordan sex vises henger sammen med den skjeve kjønnsbalansen diskutert tidligere i artikkelen: “Jeg tror nok på mange måter at menn skildrer sex på film mer teknisk og kanskje mer pågående, mens kvinner opplever jeg skildrer det mer sanselig og mer nært.” sier han.

Vil det alltid være slik?

Jeg spurte i forrige artikkel om det mannlige blikket aldri vil bli passé så lenge menn regisserer filmer. Da fant jeg ut at det heldigvis ikke er tilfelle, ettersom et finnes (noen) menn bevisste på kvinnelig seksualisering i Hollywood. Filmskaperen Guillermo del Toro som står bak kjente filmer som The Shape of Water, Pacific Rim og Crimson Peak er et godt eksempel. I hans filmer blir kvinner gjennomgående portrettert som sterke og selvstendige på lik linje med sine mannlige karakterer. I noen tilfeller også mer, overraskende nok med tanke på statistikken belyst tidligere. Men dette er noe del Toro har vært åpen og verbal om, akkurat som skuespilleren Tom Hiddleston som spiller i Crimson Peak (2015). Og gjennom en særdeles bevisst avgjørelse, endte de opp med å velge å avkle mannen fremfor kvinnen i sex-scenen mellom hovedrollene i den gotiske thrilleren. Det burde også nevnes at det er langt ifra den eneste bevisste avgjørelsen som ble gjort i produksjonen av Crimson Peak i ønske om å rette opp i den skremmende statistikken.

Andre gode eksempler på velutførte sexscener (og slapp av jeg kommer ikke til å nevne Bridgerton) er den sårbare og storslåtte serien Normal People (2020). Som Aftenposten anmelder May Synnøve Rogne påpekte er dette “sexscener i særklasse” og “Den hever seg over det kleine, det pinlige og det skammelige. Sexscenene er detaljerte uten å være grafiske. Nærgående uten å være intimiderende. De er sensuelle, av og til pirrende og erotiske, men de er ikke banale og aldri pornografiske.”. Boken er dog skrevet av en kvinne, og serien er regissert av både en mann og en kvinne. At det kvinnelige blikket hadde en hånd med i spillet kan kanskje forklare hvorfor?

Andre gode eksempler, og bevisste grep, er Kate Winslet’s beslutning om å ikke redigere vekk en del av magen hennes i en sexscene fra den nye serien Mare Of Easttown (2021). Etter å ha filmet sexscenen med Guy Pearce, tilbød regissør Craig Zobel å redigere vekk en del av magen hennes som hang litt, og hun sa til ham: "Ikke tør du!". Grunnen er fordi hun ønsket videre å normalisere ideen om at en middelaldrende bestemor skulle ha sex på tv. Og at det ikke nødvendigvis er et såkalt perfekt bilde.

Så spørsmålet mitt er nå, etter å ha avkledd statistikken, menneskene og problematikken bak sexscener, hva sitter vi igjen med da?

Et behov for flere Yan’s, del Toro’s og Winslet’s, vil jeg si.