Holder vi den eldre generasjonen utenfor?
Artikkel - Ida Andersen
Samfunnet vårt har forandret seg dramatisk siden besteforeldrene våre var på vår alder. Det kommer stadig nye digitale løsninger som skal gjøre alt lettere for oss, likevel er det en stor del av samfunnet som ikke klarer å ta disse i bruk. Holder vi de eldre av oss utenfor?
Det kommer stadig nye tjenester, apper og muligheter. Vi har erstattet mye at det vi kjenner med løsninger som skal gjøre alt lettere for oss. Om det er månedskort på mobilen eller bruk av Instagram. Alt du trenger ligger nå på den lille firkantede vennen din - betalingsløsninger og sosial kontakt. Glemmer vi at det er mennesker som ikke kan ta del i denne utviklingen? Den eldre generasjonen har sagt ifra før om at det er ting de ikke får til, og vi vet det jo godt. Bryr vi oss bare ikke?
Ja, vi lever i en tid der teknologien til tider kan ta overhånd. Teknologien er der for å hjelpe oss, og det gjør den jo så absolutt. Likevel tenker jeg noen ganger: “må dette virkelig eksistere?”. Må vi virkelig kunne stille spørsmål til en dings som svarer på spørsmålene våre? Må vi ha ørepropper uten ledning? Neida. De fleste av oss liker jo utviklingen som er der for å gjøre ting lettere. Jeg er også en av de som er positive til de meste som kommer på markede av nye løsninger. Men, vi er nødt til å huske på at vår egen glede ikke nødvendigvis oppleves av andre. Spesielt ikke besteforeldrene våre. Kanskje til og med ikke av foreldrene våre.
Digitale generasjonsskiller
At de eldre i samfunnet kanskje føler seg på siden av det sosiale fellesskapet, er ikke så rart. Ifølge Petter Brandtzæg m.fl., (2011) bruker de aller yngste og de aller eldste digital medieteknologi i liten grad. Dette beskrives av Brandtzæg som digitale generasjonsskiller. Disse skillene har å gjøre med at den eldre generasjonen, i denne sammenhengen, havner på utsiden fordi de har mindre kjennskap til sosiale medier, og vet i mindre grad hvordan man bruker dem. Brandtzæg m.fl. påpeker også at det at sosiale medier er en arena for samfunnsdeltakelse er mindre åpenbart for de eldre. I tillegg kommer det frem i studien til Brandtzæg m.fl. at de eldre, eller ikke-brukere, opplever sosiale medier som komplekse, kalde og asosiale. Samtidig påpekes det at interessen til de eldre øker når de får vite hva de sosiale mediene handler om og hvordan de kan bruke de. Et annet poeng som kommer frem er at de av de eldre i studien som bruker Facebook, “tilhører gruppen yngre eldre, de har større sosialt nettverk i utgangspunktet, og nære ressurspersoner som kan hjelpe dem over både tekniske og kulturelle barrierer”. Med dette i bakhodet - tenk på de eldre med et lite sosialt nettverk? De uten noe særlig av venner og familie? Tenk så mye vi faktisk krever av dem?
Blir det oss en dag?
Verden går fremover, men vi glemmer å ta med oss alle. Vi prøver å lære besteforeldrene våre å bruke Facebook og vi kjøper smarttelefoner til dem. Likevel er ikke dette nok. For oss som er vokst opp med mobiler og begynte å bruke Facebook på barneskolen, så er ikke overgangen til Instagram eller TikTok så hard. Vi glemmer ofte at besteforeldrene våre sine barndommer var helt ulike våre egne. De er vant til at sosial kontakt foregår ansikt til ansikt, fordi sånn var det når de var unge. For oss har det vært like normalt å bruke FaceTime, og er derfor nødt til å huske på at det faktisk ikke er så enkelt for de eldre. Hvordan kan vi forvente at de plutselig skal kjøpe seg månedskort på mobilen, eller forstå hvordan noen kan leve av Instagram?
La oss huske på besteforeldrene våre i dag når vi en gang i fremtiden blir 70 år og barnebarna våre rister på hodet fordi vi stiller spørsmål. Ja, vi kommer såklart til å ha noen fordeler ved å ha vært med på alle fremskrittene som skjer i dag, men jeg skal love deg at det er mange ting vi ikke kommer til å forstå. Og det er helt naturlig.