Først kom boken, så kom skjermen

Feature - Fanny Overgaard

Bøkene skulle til slutt henge med på samfunnets digitalisering – og derfor ble de gjort om til skjerm. En noe kontroversiell idé, dog ikke helt på jordet i vår tidsalder. Hadde dette noe for seg, eller er boken en såpass integrert del av vår kultur at den har kommet for å bli? Den klassiske papirboken har jo tross alt overlevd alle generasjoner!

Den moderniserte papirboken. Foto: Kindle / Britannica

Boken som skjerm

Kindle er en ebokleser som først ble lansert i 2007, og har kommet i flere oppdaterte versjoner med årene. Nettbrettet har en dempet, papirlignende skjerm som gir følelsen av å lese en bok. Den er hovedsakelig ment til å lese på, uten de konstante meldingene som popper opp og distraherer oss – slik vi blir eksponert for på andre type skjermer. Man har muligheten til å lagre flere tusen bøker på ett sted som tar liten plass og enkelt kan fraktes rundt omkring. Folk som elsker bøker eller leser fort, vil kunne få tilgang til så og si ubegrenset materiale hvor enn de er. Jeg må innrømme at det i teorien virker som en lur oppfinnelse. Men ble den noen suksess? Papirboken er jo såpass implementert i vår kultur. Er det mulig å utdanke den kjente og kjære boken med ny teknologi? 

Vi ser allerede de siste årene motreaksjoner på teknologisk modernisering. For eksempel begynner folk å kjøpe CDer og LP-plater isteden for å et abonnement på Spotify. Jeg tror de eldre elementene oppleves mer personlig, fordi vi fysisk kan se og holde gjenstanden i hånden. Det er noe nostalgisk og vakkert stillestående over dette. Jeg tror vi er i en tid hvor vi mer og mer prøver å finne tilbake til ”nået” og virkeligheten – bort fra skjermene. 

Tidstyven

Jeg hører sjelden noen si at de vil bruke mer tid på skjerm. Vi snakker heller om å bruke mindre skjermtid. Det er generelt mye dialog rundt dette om dagen. Vi har for eksempel begynt å få notification på telefonen som forteller oss hvor mange timer vi har vært pålogget den gitte dagen. Noen ganger kommer sjokkbeskjeden om at du har brukt åtte timer av dagen din på mobilen. Ops! Over tid har det nok oppstått mange negative assosiasjoner til ordet “skjerm”. Der vi har gått til papirboken for å komme oss bort fra skjermen. Om Kindle tenker vi liksom ”å, enda en skjerm vi må titte på”.

En begynnende kolleksjon. Foto: Fanny Overgaard

Hvorfor liker vi papirboken?

Det er noe med den fysiske boken! Lukten av tre og vanilje når man åpner den opp. Den lukten (du vet) fra gamle bøker på biblioteket. Sider som har gulnet litt, med brettekanter fra andre lesere; fordi det var noe viktig på akkurat denne siden, eller bare fordi de måtte huske hvor de hadde avsluttet. Vi har jo dedikert store bygninger og hus til dem. Vi har egne bokhyller i hjemmene våre, med samlinger av bøker vi har lest eller skal lese. En utsmykning i leiligheten som vi viser frem til besøkende. Eller når vi er ute og reiser, og folk legger igjen bøker på forskjellige møteplasser man kan ta med seg. Der vi selv legger igjen bøker til andre. Det er en sjarm over det! Det holdbare – noe vi kan ta og kjenne på – i en verden der ting litt etter litt plasseres i skjermer. Selv om en Kindle i prinsippet er det samme, så er det fortsatt en… (assosiasjon: avhengighetsskapende) skjerm.