A-liste – Emma Magdalena N. Glimstad

Det blir mørkere, våtere og kaldere rundt oss – vi beveger oss lenger og lenger inn i høstmånedene og dvaletid. Denne ukas anbefalingsliste byr på bøker, serier og andre godbiter du kan synke dypt ned i sofakroken med.

Breaking Bad (Netflix) – Vince Gilligan (2008-2013)

Med deilige 5 sesonger av en av de beste seriene som noen gang har blitt produsert, garanterer jeg en serieopplevelse du ikke kommer til å gi slipp på med det første. Selv beskriver Netflix serien som “steinhard”, “mørk” og “nervepirrende”. Familiefaren Walter White (Bryan Cranston) er en mislykket kjemiker som endte opp som naturfagslærer på en videregående i Albuquerque, New Mexico. Dette er helt til han får kreft, og må begynne på dyre cellegiftsbehandlinger som familien ikke har råd til. Løsningen hans blir å tjene noen kroner på å produsere metamfetamin, som det heter på godt norsk.

Det er åpenbart at dette byr på en rekke problemer. Ikke minst blir det bra TV av det. Breaking Bad er spesielt god på grunn av karakterutviklingen sin, så jeg anbefaler å se til sesong 3, minst – det er her det begynner å ta av for fullt!

Mad Men (HBO Nordics) – Matthew Weiner (2007-2015)
Dersom du liker Breaking Bad, er sjansen stor for at du også liker Mad Men. Plottet som er satt på 60-tallets Madison Avenue i New York, viser en giftig reklamebransje, som tilsynelatende ingen kommer seg gjennom uten å ha fått merker av den. Serien gjenspeiler også et samfunn med hvite, priviligerte mennesker i sentrum. Her blir kvinner, fanget i 60-tallets kjønnsrollemønstre, gang på gang hindret i å nå høyere stillinger arbeidslivet, svarte og andre etniske minoriteter får knapt adgang, og hvite menn blir ødelagte av sin egen kyisisme. Som hovedpersonen Don Draper sier i starten av serien: “What you call love was invented by guys like me, to sell nylons.”

Det anbefales også å gå igang med The Wire og Sopranos dersom du vil gjøre et maraton ut av Breaking Bad og Mad Men.

Min kamp 1-6 (bokserie) – Karl Ove Knausgård (2009-2011)
I fjor anbefalte jeg den første boka i bokserien Min kamp. I år fortsetter jeg i det samme sporet, og anbefaler resten av bokromanen. Hvis du ikke allerede har slengt deg på bølgen av alle som har lest Knausgårds mye omtalte bokroman, er dette den perfekte årstiden å gjøre det. Den selvbiografiske skrivestilen til forfatteren er ubehagelig gjenkjennelig, noe som kanskje er en av grunnene til hvorfor han har blitt så kjent. Ti år etter romanserien ble gitt ut, er Min kamp fortsatt et tema i disukusjoner, og fortsatt relevant lesning. Forfatteren er dessuten aktuell med boka Morgenstjernen, en bok NRK beskriver som et “mørkt og facinerande comeback”.

Bienes historie – Maja Lunde (2015)
I likhet med bøkene og seriene nevnt over, har også Maja Lunde en tyngre og kaldere måte å fortelle historier på. Bienes historie er en dystopisk roman med tre ulike fortellinger fra tre ulike tider. På hver sin måte, skildrer fortellingene viktigheten av bier, uavhengig om det et personlige forhold man har til dem, som når man driver en biefarm, eller om det er hele menneskets eksistens som avhenger av dem. Dette er den lille og den store fortellingen om bienes historie og bienes (og vår) framtid.

De urolige – Linn Ullmann (2015)
I Linn Ullmanns oppvekstroman, skildrer forfatteren et litt utradisjonelt familieforhold mellom henne selv og skuespillermoren Liv Ullmann og den svenske regissørfaren Ingmar Bergmann. Boka kom ut noen år etter farens død, og etter Ullmann fant en båndopptaker de to sammen hadde tatt personlige intervjuer i arbeidet med en ny bok. De urolige skildrer en barndom splittet mellom to kjente kunstnerforeldre som begge to synes å ta mer plass en barnet selv, samtidig som at Ullmann tar for seg død, alderdom, ensomhet og savn.

NY UKE, NY BINGE – #38