Kommentar - Christian Borlaug

Denne går ut til Kristiansund Ballklubb og Norges Fotballforbund.

Mange har fått med rasisme-sakene i norsk fotball den senere tiden, der en Aalesund og Sandefjord supporter er utestengt i henholdsvis 1 år og livstid for å ha rase-hetset mørkhudede spillere.

Så søndag 25.oktober fikk seerne oppleve det uforståelige. Kameraene fanger opp Kristiansund-spiller Flamur Kastrati som sier «jævla soper» til Vålerenga-trener Dag Eilev Fagermo. Uforståelig med tanke på den siste tidens saker. Uforståelig med tanke på at det kommer fra en spiller, og ikke lavpannede supportere med muligens en håndfull halvlitere innabords. Det hele blir enda mer utenkelig når man husker på at Flamur Kastrati spiller på samme lag med Amahl Pellegrino, spilleren som ble rasehetset for et par runder siden.

Fotballen har alltid vært en arena der mye er tillatt. Det er i utgangspunktet en bra ting. Takhøyde for å psyke ut med motstandere med drittslenging skal vi ha, det er for mange en del av krydderet som gjør fotballen spennende. Grensen går ved dehumaniserende språkbruk tuftet på hudfarge eller legning.

Det er alle enige i – i hvert fall på papiret

Nå sitter fotballforbundet og Kristiansund ballklubb med spørsmålet: Hva skal vi gjøre nå ?

For å besvare det, må vi sammenligne den siste tidens saker. En supporter i Aalesund ble utestengt 1 år, i Sandefjord ble supporteren utestengt for livstid. Vi sier ikke at disse straffene er riktige, eller gale. Det som imidlertid er klart, er at dette var også bruk av dehumaniserende språk. Prinsippene er klare.

Hets er hets. Vi må faktisk sidestille homofobi og rasisme i samfunnet. Selv om både fotballen og samfunnet forøvrig har ignorert homofobi lenge. Ei skal det heller være forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo. Kastrati kan ikke slippe billigere unna selv om han er en kjent og beundret fotballspiller.

Kastrati forsøkte i etterkant å hevde at han ikke vet hva uttrykket betyr. Den intellektuelle uærligheten fremstår her er ganske øredøvende. Unnskyldningen om at han ikke vet hva ordet betyr virker usannsynlig. En streetsmart type som Kastrati, oppvokst på Oslo øst, må forventes å vite godt hva «jævla soper» betyr.

Det er jo selve grunnen til at han bruker uttrykket i utgangspunktet.

Nettopp fordi det er en betegnelse på noe som er lavt, skittent og uverdig. Bokstavelig talt det verste man kan kalle en man misliker. Så den unnskyldningen fremstår i beste fall rar, i verste fall uredelig. Men som Leif Welhaven skriver i VG, dersom Kastrati, i løpet av sitt 28 år lange liv, etter å ha hørt begrepet tusenvis av ganger, virkelig ikke kjenner betydningen, så sier jo det veldig mye om fotballens homofobe sjargong uansett. Da snakker vi et samfunnsproblem, og ikke homofobien til en dum person. Av tusenvis opp gjennom tidene, så er det fortsatt 0 norske toppspillere som har stått frem som homofile. Det er statistisk umulig. Welhaven fortsetter:

Det kan ha to forklaringer. Enten tør ikke homofile stå frem i fotballmiljøet (forståelig nok, når legningen deres brukes som skjellsord av enkelte). Ellers slutter unge homofile med fotball før de rekker å bli toppspillere, fordi de ikke føler seg velkomne i miljøet av samme grunn.

Men det er på siden av hovedpoenget . Poenget er at Aalesund og Sandefjord har stilt opp en presedens. Ergo bør Kastrati utestenges mellom 1 år og livstid, hvis man skal ha likhet for loven, eller normen, som det blir i dette tilfellet. Og det skal man så klart ha i Norge. Men en slik straff kommer nok ikke NFF til å ilegge. Selv om de burde det.

Fordi en slik straff, gitt en gang ville effektivt fjernet ukulturen med homofobi i norsk idrett en gang for alle. Fordi ingen vil risikere karrieren sin og velge andre skjellsord når de skal kjefte med smella på teite motstandere. Det eneste spørsmålet vi sitter igjen med er: skal det være formildende at Fagermo ikke er homofil? Slik at kritikken ikke rammer ham så hardt, i motsetning til spillerne rammet av rasisme, som er mørkhudede selv?

Svaret må bli nei, og dette er hvorfor:

Kommentarfeltene under sakene om Kastrati har boblet over med folk som synes dette er en fillesak. Så til dere som avfeier dette som bagatell, og sier at «nå har er de involverte partene skværet opp og tatt hverandre i hånda. Nå må vi gå videre, dette blir latterlig.»

Men saken er, dette handler ikke om de involverte i det hele tatt.

Det handler selvsagt om alle de tusenvis av ungdommene som blir involvert, og dratt frem som eksempel på noe mindreverdig og skittent av Kastrati. Vi må alle vite, forstå og huske dette grusomme faktumet: 1 av 4 homofile har prøvd å ta selvmord en gang i løpet av livet. Kanskje kommentariatet hadde sagt noe annet om det var deres sønner eller døtre som hadde forsøkt selvmord på grunn av skamfølelse opprettholdt av samfunnet?

Slik fakta fremstår blir svaret enten :

Kastrati må få like lang utestengelse som supporterne, det vil si mellom 1 år og livstid .
Supporterne må få redusert sine straffer til samme lengde som Kastrati.

Vår mening er at de burde alle få 6 måneder utestengelse fra fotballen. Passelig strengt, men ikke drakonisk. Vi må tillate disse menneskene å ta lærdom og utvikle seg. Det kan de fint klare uten at deres karrierer og hobbyer blir ødelagt for livet.

Men er det noen ting vi aldri skal gjøre, så er det å vende det døve øret til homofobi, eller la Kong Salomo slippe unna ved å praktisere ulikhet for loven.

Dette kan bli et veiskille i norsk idrettshistorie.

Men da må Fotballforbundet og Kristiansund Ballklubb ta det riktige valget .

NB: Etter at denne artikkelen ble skrevet har Flamur Kastrati blitt ambassadør for Salam Norge, en organisasjon for skeive muslimer. Straffen Kastrati fikk ble fire kampers utestengelse.

Jævla soper