En lederartikkel om populisme

Opptøyene i Paris og Frankrike som helhet har vært en viktig del av samtidens Europa de siste årene – de har møtt bølger av motstand på motstand, men bevegelsen har også klart å vinne frem viktige og avgjørende kamper for det franske folket.

Foto: Florian Olivo / Unsplash

Leder - Steffen Tomt

Politikk, pandemi og protester – denne høsten har vært preget av det meste, og det virker som om vi er på vei inn i en verden med endrede politiske maktforhold. Så hvordan kan vi forhold oss til verdens nåværende tilstand og politiske uro?

Året 2020 har for mange, undertegnede inkludert, føltes ut som et helt tiår og litt til. Hvem skulle tro at vi skulle få oppleve så vanvittig mye i løpet av et såpass kort tidsspenn som vi har gjort? Verden har sett store endringer siden Januar 2020, og det virker ikke som om vi er helt ferdig med dette året, og ei heller den politiske uroen helt ennå.

Populisme, et ord som stadig dukker opp oftere og oftere i dagliglivets samtaler, diskusjoner, og populærkulturens rådende debatter. Det kan nærmest virke som om begrepet, og dets bakenforliggende politiske ideologi har opplevd en sterk form for renessanse og revitalisering. Stadig flere ytterliggående høyrepopulistisk politiske partier og individer brer om seg den vestlige og østlige verden, og stadig oftere møter de motstand.

Eksemplene er å finne i fleng, og også noe uhensiktsmessig å liste opp i en (u)endelige lang oversikt, noe jeg ikke ønsker å gjøre her. Men det som er verdt å merke seg er at det er store endringer i sving, både negative (les; økende politisk, høyreradikale tendenser verden over) og positive (les; stadig større motstand og samarbeid mot tidligere rasistiske, diskriminerende og undertrykkende maktsystemer).

Hvis man tar seg tiden til å se godt etter, skinner det et svakt, men stadig voksende lys i enden av horisonten. Det er viktig å huske på at også politiske maktkamper snur til slutt, uansett hvor vanskelig det kan virke som.

Foto: Andre Donovan Valdivia / Unsplash

Denne november utgaven er med andre ord en liten samling med artikler og tekster som alle nærmere seg det betente politiske område til populismen. Undersøkelser om bølgen av høyrepopulisme er på vei tilbake, kommentarer til den politiske situasjonen i de forente amerikanske stater, spørsmål om fremtiden til den journalistiske arbeidsmetoden og rollen i en stadig mer populistisk verden og ikke minst sports-kulturelle innsikter i hvordan vi forholder oss til problematiske forhold på hjemmebanen.

Med andre ord er verden i et mørkt, slitsomt sted for øyeblikket. Men som med alt annet, snur også tendenser, politiske bevegelser, og kulturelle bølger seg sakte men sikkert, og med det etterlengtede resultat av det amerikanske valget, er det bare å glede seg til en stadig lysere og lysere verden, selvom mørketiden her på berget fortsatt er en realitet – et aldri så lite hypotetisk lys skinner hvertfall i det fjerne, hvis man gidder å se etter det.

For oss i redaksjonen har det vært en stor glede å komme tilbake til litt faste rutiner etter et hektisk halvår med planlegging, gjennomføring og feiring av både jubileet og jubileumsmagasin, så det å kunne arbeide frem mot denne sedvanlige månedlig utgaven har vært en deilig rutine.

God lesning fra alle oss i redaksjonen, vi håper dette kan fange interessen i hverdagens turbulente politiske rammer.
- Steffen Tomt, sjefredaktør, på vegne av hele den samlede redaksjonen til PRESSET.