Dagbladet får sølv i internasjonal prestisjepris

Artikkel – Anders W. Letnes

”Kodenavn: Igor” får sølvmedalje i Lovie Awards 2018. Med det viser Dagbladet igjen at de satser på god journalistikk. Kanskje viser de samtidig tabloidavis-kritikerne at de ikke ikke bare driver med klikksaker, kropp og kjendiser.

Foto: Roman Kraft / Unsplash

”Kodenavn: Igor”

Dagbladet kunne i oktober fortelle at de hadde fått en internasjonal prestisjepris. Saken ”Kodenavn: Igor” vant nemlig sølv i kategorien ”Best Editorial – Writing” under Lovie Awards 2018. Saken handlet om den polske spionen ”Igor”. Det var første gang norske medier har identifisert en spion i Norge.

– Jeg er veldig glad for prisen, og deler æren med alle de andre som laget saken, sier journalist Gunnar Thorenfeldt til Dagbladet. Saken ble nemlig til gjennom et samarbeid mellom Dagbladet Magasinet og det de omtaler som ”gravegruppa”. Med seg på teamet hadde Thorenfeldt daværende avdelingsleder Espen Sandli, fotograf Tomm W. Christiansen, journalist Anders Fjellberg, og dessuten utviklerne Guro Lindahl Flåten og Zack Korman.

Medlemmene i gruppa er heller ikke fremmede for prisdryss. Fjellberg og Christiansen har tidligere vunnet Skup-prisen, spesialprisen under European Press Prize 2016 og bronse i Lovie Awards 2016 for saken ”Våtdraktmysteriet”. Sandli fikk Skup 2013 og European Press Prize 2014 i kategorien ”Innovation” for saken ”NullCTRL”.

 Igor-prosjektet viser at Dagbladet satser på kvalitetsjournalistikk mer enn noensinne, sier Thorenfeldt til egen avis. Faktisk er dette tredje året på rad at avisa får medalje i Lovie-kategorien ”Best Editorial – Writing”. I tillegg til Lovie har Dagbladet fått fire Skup-priser, og European Press Prize i ulike kategorier.

Polske arkiver

Medier24 har sett på hvordan saken ble til. Det har vært vanskelig å få åpnet norske arkiver med informasjon om dette. Men polske arkiver fikk Dagbladet se på. Her fant de ”forhistorie, instrukser og meldinger agenten sendte hjem”. Sandli mener saken er viktig fordi vi kan lære av historien, og særlig nå som vi er inne i ny form for ”kald krig” med Russland. Thorenfeldt forteller at norsk deltagelse i den kalde krigen er ”preget av hemmelighold”, og mener norske myndigheter bør åpne arkivene.

Under kodenavnet ”Igor” kom Tomasz fra Polen til Norge i 1984, tilsynelatende for å jobbe som lege og gynekolog, men egentlig var han altså spion. Etter den kalde krigen var over i 1991 ble Tomasz værende. I dag er han 63 år, fortsatt lege og bor med familien i Oslo. I 30 år har han fryktet å bli avslørt. Da Dagbladet først tok kontakt nektet han for alt, men valgte etter hvert å fortelle sin versjon. Dette gir saken en personlig dimensjon. Hans egen historie og den Dagbladet fant i arkivene er ulike. Forskjellene går på hvor ivrig spionen var, og hva han sendte tilbake av informasjon, skriver Medier24.

Hva er Lovie?

Både Dagbladet selv og journalisten.no omtaler Lovie Awards som en ”prestisjepris”. Også The Guardian har saker når de får Lovie-medaljer. Men hver er egentlig Lovie? Prisens tagline er ”Honouring the Best of the European Internet”. Internettet er stort, og Lovie består av forskjellige priser i ulike kategorier, som deles ut til blant annet nettsider, videoer, apper, og podcasts. Under disse overordnede mediekategoriene finnes det priskategorier, rundt 20 per medium. ”Best Editorial – Writing”, under ”Websites”, er en av disse.

Her kan man altså trekke et par konklusjoner. Hvert år er det veldig mange vinnere, og enda flere om man teller med hele pallen. Er det da prestisje å få medalje? Dette er ikke ment som kritikk, men et spørsmål. Dermed har jeg gravd litt selv, både fordi jeg er interessert og for de som ikke kjenner til Lovie fra før.

Prisen deles ut av The International Academy of Digital Arts and Sciences, eller IADAS. Som med Oscar-utdelingen innen film, er IADAS et såkalt akademi, med en rekke medlemmer innen bransjen som jury. Til sammen utgjør de rundt 2000 medlemmer, men det er de europeiske medlemmene som velger ut nominerte og vinnere av Lovie.

Prisen går på det åttende året, men har altså allerede rukket å bli kalt en prestisjepris. En grunn til dette kan være at IADAS også deler ut Webby-prisen, som er den amerikanske versjonen. Denne har holdt på lengre tid, og anses også som prestisje. Da samme akademi står bak kan det bety at prestisjen har smittet over. Også Webby har mange kategorier, men er ikke mindre prestisjefylt av den grunn. Og Lovies må kanskje ha så mange kategorier, da Internett er massivt, og har mye ulikt innhold som ikke lett lar seg sammenligne med hverandre.

I tillegg kan man tenke seg at noen kategorier er gjevere enn andre. Dagbladet fikk altså sølv i kategorien ”Best Editorial – Writing”. Faktisk er sølvet delt mellom Dagbladet og anerkjente The Guardian, mens BBC News får gullet. Dette viser at Dagbladet er i merittert selskap. The Guardian tok faktisk gullet tre år på rad før 2018, og har vunnet mange andre priser, blant annet Pulitzerprisen. Webby-prisen i tilsvarende kategori har de siste årene gått til The New Yorker.

Tabloid

Alt dette viser et interessant aspekt ved norsk presse. Ord som ”dagsavis”, ”løssalg” og ”tabloid” brukes ofte i negativ betydning. Noen kritiserer kanskje VG og Dagbladet for å ha for mange ”klikksaker”, eller for å spille for mye på seksualitet eller kjendiser. Dagbladets tittel på saken om sølvet er illustrerende: ”Dagbladets spionsak får internasjonal prestisjepris”. Her høres det ikke bare ut som om Dagbladet vant, men også at det er snakk om kun én pris. Utover artikkelen kommer detaljene fram, men tittelen pynter i alle fall på sannheten. Allikevel, som nevnt over, er Lovie ansett som prestisje. Og sølv er ikke dårlig. Ironisk nok en ”klikksak” om prestisjeprisen.

Så kan man selvsagt spørre om catchy overskrifter er en dårlig ting, og om bare de tabloide avisene har dem. Sånn er det selvsagt ikke. Gode titler fanger oppmerksomhet. Allikevel har ofte ”tabloid” negative konnotasjoner. Samtidig viser et kort blikk på oversikten over vinnerne av Skup-prisen de siste årene at både Dagbladet og VG er minst like godt representert som eksempelvis Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisen og Dagens Næringsliv. Altså er den kritikken noen har enten ikke helt berettiget, eller så viser Dagbladet at man kan drive med begge deler.