Hvem skulle tro at det var her plasten dro?
Kommentar - Ingvild R. Solheim
Jeg har vært en dedikert kildesorterer i alle år. Og var dermed ganske overrasket da jeg leste Dagens Næringsliv sitt oppslag om hvordan mye av plasten vi sorterer så nøye, ikke gjenvinnes.
Her i Norge er vi relativt opptatt av kildesortering, og det blir nøyere år etter år. På Universitet i Oslo er det kildesortering over hele Campus, og det følger med plakater hvor det blant annet står «For hver kilo plast som gjenvinnes, spares to kilo olje». Vi blir fôret med viktigheten rundt kildesortering, og spesielt plastemballasje, men bak lukkede dører foregår det mer enn vi vet. I oppslaget fra Dagens Næringsliv forteller Grønt Punkt Norge at det meste av plasten fra Norge blir sendt til Tyskland (Selmer-Anderssen 2019, 34). Faktisk mellom 75% til 90% havner i Tyskland ifølge ingeniør Anne Dühlmann (Selmer-Anderssen, 2019). Her skal det idealistisk sett gjenvinnes, bli gjort om til plast pellets og dermed kunne brukes på nytt. Dessverre er realiteten at minimalt av plast er resirkulerbart, eller rett og slett vanskelig å gjenvinne.
Foto: Unsplash // Karina Tess
Plast er et mysterium uten like, og spesielt den norske plast-ordningen. I artikkelen trekker Selmer-Anderssen frem eksempler som kaffeposer fra Friele og chipsposer fra Maarud, disse har et aluminiums belegg og kan derfor ikke gjenvinnes (2019, 35). Og på grunn av dette blir bare rundt halvparten gjenvunnet. (Selmer- Anderssen 2019, 36). Også kan man jo spørre seg, er det så farlig da? Vel, det som ikke kan gjenvinnes av plasten går inn i forbrenningsanleggene i Tyskland. Det blir dyrere å kvitte seg med plastavfallet år etter år ifølge Selmer-Anderssen (2019). Så kan man jo spørre seg, hvis det ikke hjelper å kildesortere, hvorfor gidde? Jeg tror det handler om å hvert fall gjøre noe. Vi kan selvsagt ikke fortsette sånn som det her årene fremover, hvis ikke ender vi med å svømme rundt i plast, som enkelte folk dessverre allerede gjør.
«Det norske forbruket av plastemballasje øker med 2,4 prosent i året» - Emballasjeforeningen (Selmer-Anderssen 2019, 36).
Men som en reaksjon har flere selskaper endret sin emballasje, for eksempel Tine sin lett-rømme som nå kommer i papp-emballasje. Dette var etter januar i fjor da plastens fokus i media vokste voldsomt, og kom mer på dagsorden. Så det kan sies at nordmenns tankegang er i endring, og på den måten vil det bidra til mer innflytelse hos emballasjeprodusentene.
Det virker kanskje som en evighetskamp. Selv om vi har tukla det til for oss selv, er det små ting vi kan gjøre i hverdagen som vil bidra til store endringer. Enkle tiltak som å unngå plastpose, heller bruke handlenett. Unngå unødvendig plastikk, som ofte er engangsbruk. Takeaway-kopp eller poser til frukt og grønt. Hva med å ta med egen gjenbrukskopp eller fruktposer til frukt og grønt i løsvekt? Ansvaret ligger hos både emballasjeprodusentene og hos oss forbrukere.
Referanseliste:
Selmer-Anderssen, Per Christian. 2019. «Plastberget». Dagens Næringsliv Lørdag, 7. september. Årg. 130. (Nr. 205). Sidetall: 30- 38.