Artikkel – Anders W. Letnes

I sommer hadde flere flyskam. Nå kommer minusgradene, og vi flokker til sofaen og strømmer serier og filmer. Enda en grunn til å skamme seg, eller enda en grunn til å bytte til fornybar energi?

Digitalisering og miljøregnskap

Før kostet det penger å produsere CD-plater og DVD-er. Hver kopi kostet litt å produsere, produktene måtte gjennom flere fordyrende ledd og endte opp med høye priser dumpet i fanget på forbrukeren. Slik er det selvsagt ikke lenger. I alle fall nesten. Med digitaliseringen er kostnadene per kopi blitt minimale. En god grunn til at strømmetjenester kan være så billige som de faktisk er. Tenk at en DVD kunne koste 200 kr!

Det er lett å overføre samme logikk til miljøregnskapet. Når kostnadene per kopi er nærmest ikke-eksisterende, må miljøkostnadene være likedan, ikke sant? Vel, det høres jo logisk ut, men slik er det ikke. Selv om man ikke lenger bruker fysiske materialer i like stor grad, så trenger den digitale infrastrukturen energi. Enorme mengder, faktisk.

Datasentre og serverfarmer forurenser mer enn flyindustrien

Ifølge Petter Bae Brandtzæg ble 90 % av all data som finnes generert de to siste årene, skriver ScienceDaily. Ikke i 2017-2018, altså, men de siste to årene. For hvert år vil man kunne si setningen igjen, og den vil fortsatt være riktig. Problemet er at alle dataene ikke faktisk svever rundt i en sky der ute. De må lagres et sted – fysisk.

Her kommer begreper som «datasentre» og «serverfarmer» inn i bildet. En serverfarm er nøyaktig det det høres ut som: en slags gård hvor dyra eller avlingene er byttet ut med servere. Disse skal riktignok ikke slaktes eller høstes, men i hvert fall sammenlignet med drøvtyggere, står serverne og skaper forurensing. Vel, de produserer kanskje ikke metangass, men de bruker i alle fall energi. Noen estimat beregner verdens datasentre til å være like forurensende som hele flyindustrien til sammen.

Strømmeskam?

Dette er riktignok ikke hele bildet. I motsetning til flyene kan nemlig energien serverne går på byttes ut med grønn energi. Så lenge serverne går på fornybart, er de ikke nødvendigvis klimaverstinger. En slik overgang er ikke like lett for flyene. El-fly er fortsatt sci-fi. Problemet er at mange serverfarmer nettopp ikke får strømmen sin fra fornybare kilder.

Tross dette advarer ikke eksperter mot Netflix. Det ble snakket mye om flyskam i sommer, men ekspertene vil ikke at vi skal føle «strømmeskam», selv om det faktisk tærer på miljøet å se en film på Netflix. Uansett hvordan man vrir og vender på det er ikke digitaliseringen bedre for miljøet – ikke enda i alle fall. Enda en grunn til å skamme seg, eller enda en grunn til å bytte til fornybar energi? Jeg tenker det siste!

Et bærekraftig Internett

Internett er uten tvil en gode, men bruker samtidig enormt mye energi. Nettet vokser stadig, og energibehovet vokser sammen med det. Greenpeace skriver i en rapport at: «If data centers and other digital infrastructure are 100% renewably powered, our increasing reliance on the internet can actually accelerate our transition to a renewably powered economy.» Hvis de ikke går på fornybart, derimot, er det stikk motsatt.

Ifølge Greenpeace øker antallet internettselskap som prioriterer fornybar energi. Gode nyheter for kloden og for oss, med andre ord. Selskapene som forsøker å bygge et bærekraftig internett drives av:

· Klimabevisste kunder som krever at den digital infrastruktur drives av ren elektrisitet

· At langsiktige kontrakter på fornybar energi i noen markeder gir bedre pris enn fossile brennstoffer

· Å knytte imaget sitt til fornybar energi

Skitne energikilder fortsatt utbredt blant mange internettselskap

Allikevel peker Greenpeace på at flere asiatiske selskap, som Tencent, Baidu og Alibaba, både ekspanderer voldsomt, og samtidig ikke fokuserer like mye på fornybar energi som Apple, Facebook og Google. Uten politiske endringer, skriver Greenpeace, vil slik ekspansjon av nettet drives av skitne energikilder som kullkraft.

Videre peker de på at i eksempelvis delstaten Virginia vokser antallet datasentre kraftig. Her brukes det svært lite fornybart, og man må gå politisk til verks for å få endret dette. Greenpeace påpeker dette har blitt enda viktigere under Trump, som kvitter seg med klimaavtaler og vil bringe tilbake kullkraft. Eller «grønt, Amerikansk kull», som han kaller det.

I Greenpeace-rapporten kommer som nevnt Apple, Facebook og Google godt ut. Netflix og Spotify, derimot, får en D. Når vi vet at strømming av video står for mesteparten av datatrafikken, er spesielt Netflix sitt manglende fokus på bærekraft en grunn til bekymring. Allikevel kan klimaavtrykket fra strømming bli mindre om Netflix endrer fokus.