Femti år med Kubricks romoddysè

Artikkel - Magnus Biringvad

En sol som står opp bak Jorden med Strauss tordnende i bakgrunnen, et enkelt klipp som viser menneskets teknologiske evolusjon, en ond computer som klarer å tenke selv og en reise i tid og rom. Det er femti år siden Stanley Kubricks grandiose visjon om fremtiden og menneskets røtter kom til liv. En visjon som fremdeles holdes opp etter de høyeste filmatiske, vitenskapelige og filosofiske standarder. 

Episk åpning på 2001: A Space Odyssey. Foto: MGM.

Før vi hadde Star Wars, Interstellar, High Life, Silent Running, Wall-E og et drøss andre sci-fi klassikere hadde vi 2001: A Space Odyssey. Da den kom ut for femti år siden hadde ikke verden sett noe lignende. Et mesterverk av håndtegnede og modellerte romskip, et verdensrom med korrekt fysikk, fremtidsrettede interiører og eksteriører, en reise i det uvitende og den skremmende konsekvensen av avansert teknologi. Denne fremtidsvisjonen ble brakt til live av en av tidenes mest notoriske filmskapere: Stanley Kubrick. I samarbeid med astronomen Arthur C. Clarke gikk Kubrick inn for å skape en historie om mennesket. Om evolusjonen og hvordan det kan gå feil. Den notoriske perfeksjonisten hadde nylig kommet av suksesser som Paths of Glory, Dr. Strangelove, Lolita og Spartacus. Han var et hett navn i Hollywood og industrien ville ha han til ethvert prosjekt, men Kubrick ønsket å fokusere på dette komplekse og dyre sci-fi prosjektet ingen så ut til å forstå. Clarke og Kubricks visjon var at filmen skulle stille flere spørsmål enn det den besvarte. Om alt i filmen var tydelig for seeren hadde de feilet. 

Foto: MGM.

2001 starter med solen som står opp bak vår planet mens et stykke fra Strauss eksploderer i det tittelen kommer opp. En grandios åpning som symboliserer tidenes morgen, et inntrykk som blir mer forsterket i det Kubrick kutter til en flokk aper som går berserk rundt en stor, flat og mystisk monolitt som tårner over dem. Denne monolitten blir den igangsettende og metaforiske hendelsen for resten av filmens historie. Enhver klipper nå til dags vil referere til 2001s overgang fra primatene til høyteknologi som et av tidenes mest effektive klipp. Ved at kamera følger et bein apene kaster opp i luften, så matchkutter Kubrick benets form med et romskip i verdensrommet. Millioner av år dekket i et enkelt klipp. I fremtiden finner mennesket den mystiske monolitten på månen, og de mistenker at den er nøkkelen til å forstå menneskets opprinnelse. Et mannskap blir sendt ut på en massiv romekspedisjon for å finne svaret angående monolitten selv. På turen har de med seg den avanserte supercomputeren HAL 9000 som skal bidra. Etterhvert som de kommer seg videre på turen begynner ting å gå galt med supercomputeren HAL, mannskapet innad, og det konkluderer med en metaforisk reise gjennom livet og starten på et nytt. Det blir et spørsmål om maskinen er det neste steget innenfor den menneskelige evolusjonen eller enden på det. Enkeltmenneskets moraler, tanker og erfaringer om sitt eget liv blir utforsket på dypere filosofiske plan. Alt på ekte Kubrick-vis. 

Fremtidens måneinstallasjon. Foto: MGM.

2001 satte standarden innenfor mye av teknologien innenfor film. En haug modellerere, designere, kunstnere og forskere ble leid inn for å skape fremtidsvisjonen Kubrick hadde. En haug modeller for romskip ble skapt og de ble satt sammen på praktisk vis foran kamera. I en av filmens tidligere scener setter et romskip i havn på en romstasjon ute i verdensrommet. Scenen i seg selv er et prakteksempel på kraften til praktiske effekter og ser fremdeles ufattelig bra ut den dag i dag. Et drøyt tiår senere ble mange av de samme arbeiderne leid inn til å skape effektene til en liten, lavbudsjettert film kalt Star Wars. Kubrick leide inn filmfotograf Geoffrey Unsworth med hjelp av den nokså ukjente John Alcott til å lyssette og komponere fremtiden. Den ble valgt til å skyte på 65mm film for å skape et så bredt, grandiost og episk bilde av fremtiden som mulig. En scene der et av mannskapet løper endeløst rundt i en loop i null gravitasjon er ansett som en av de største milepælene innenfor filmfotografi og settdesign noensinne. Alcott ble i senere tid Kubricks faste filmfotograf der Barry Lyndons visuelle preg er verdig et temanummer i seg selv. 

Episke modeller preger hele produksjonen til 2001. Foto: MGM.

2001 kom ut på en interessant tid rent historisk som skapte mye av dens uforventede suksess. På slutten av 60-tallet var stormaktene USA og Sovjetunionen helt oppslukt i å være først på månen og vinne det store romkappløpet. Enorme ressurser ble brukt på begge sider til å kunne skape teknologien som ville få dem til å utforske det uendelige. Et drøyt halvår etter 2001s utgivelse satte Neil Armstrong føttene på månen og romkappløpet ble avsluttet. Mye av denne “romfeberen” amerikanere hadde skapte interesse for 2001 ettersom filmen ble kjent for å skape en virkelighetsnær måne. Det fyrte også opp under konspirasjonsteoriene om at Armstrongs månelanding var regissert av Kubrick på månesettet til 2001. Noe som sier hvor godt laget settet på filmen var. Mange kinoeiere var forbløffet over hvor populær filmen var på midnattstid blant unge folk. Den notoriske “stargate” sekvensen mot slutten av filmen er et eksperimentelt fargespektrum uten like, og mange dro på filmen for å ta ecstasy under denne delen for maksimal effekt. Det ble såpass populært at filmen tjente inn alle utgiftene sine på kort tid. 

Ikoniske skurken supercomputeren HAL9000. Foto: MGM.

Tidens tann har ikke tygget i stykker 2001: A Space Odyssey enda. Ideene som er presentert er fremdeles dagsaktuelle da vi enda ikke har fullt forstått vår opprinnelse, verdensrommet og hva som venter etter menneskets tid er forbi. Teknologi presentert er fremdeles interessant og modellene som viser dem er enda mer imponerende. Selv i en tid med endeløse muligheter for visuelle effekter skapt digitalt. Kubrick og Unsworths perfeksjonisme lyser i ethvert bilde presentert på skjermen, noe som satte en ny standard for alt innenfor filmskapning. HAL 9000 ble inkapsuleringen av frykten for avansert teknologi og en av filmhistoriens beste skurker. 2001 er tidløs og umulig å replikere der det ikke finnes èn filmskaper nå til dags som ikke lister denne som en massiv inspirasjon.

Forut for sin tid og fremdeles dagsaktuell i en alder av femti. Gratulerer med dagen!