Fortnite-VM og spilljournalistikk

Intervju – Anders W. Letnes

En nordmann vant Fortnite-VM. Vil seieren øke mediedekningen av spill? – Som å håpe at suksessen til en fotballspiller skal øke interessen for dramaserier, sier Martin Bergesen.

Illustrasjonsbilde - ikke fra Fortnite-VM. Foto: Matthew Hamilton / Unplash

I sommer gikk Emil «Nyhrox» Bergqvist Pedersen (16) av med seieren i Fortnite-VM. Han og lagkameraten «Aqua» vant i duo-klassen. Nå er de 26 millioner kroner rikere, og hylles som helter, både blant andre spillere og i media. Hjemme i Norge har seieren også fått god dekning i pressen.

Fortnite ble ekstremt populært ekstremt fort etter lanseringen i 2017. Det var fjorårets mest spilte spill. Streameren med det største publikummet, «Ninja», spiller Fortnite, og de har nok begge bidratt til hverandres suksess. Det var første gang VM i Fortnite ble arrangert. 

I hver runde spiller 100 personer mot hverandre på en øy, mens kartet gradvis blir mindre, slik at det blir vanskeligere å gjemme seg. Målet er å eliminere andre spillere, og man kan også gjemme seg ved å bygge ulike konstruksjoner. I duo-kamper spiller 50 lag med to spillere mot hverandre. Ettersom VM i duo ble holdt før solo, ble faktisk Nyhrox og Aqua de første verdensmesterne i Fortnite noensinne.

Martin Bergesen er spilljournalist og forfatter av boka Alle Kan Spille. Foto: Martin Bergesen

PRESSET. har intervjuet Martin Bergesen, spilljournalist og forfatter av boken Alle Kan Spille. Tidligere har han etterlyst mer kulturstoff om dataspill. I forbindelse med at det norske spillet My Child Lebensborn vant BAFTA-prisen – Oscar for videospill – skrev Bergesen en kommentar om den manglende dekningen. Var norske medier på ballen denne gangen? Reagerte de raskt nok? Og hvordan var selve innholdet?

Magnus Carlsen-effekt for e-sport...

Bergesen synes e-sport har vært godt representert i norske medier over lengre tid. Flere har satset på dette, spesielt sportsredaksjonene.  

– Resultatet later til å være mer kunnskap og interesse rundt e-sport. Fra idretten vet vi at nordmenn som plutselig hevder seg i verdenstoppen har en tendens til å dra opp interessen. Kombinasjonen av at Fortnite er et av verdens mest kjente spill og at en nordmann er på topp kan nok tenkes å gi en liten Magnus Carlsen-effekt, forutsatt at Emil fortsetter å gjøre det skarpt.

...men ikke for spill generelt

Bergesen tror riktignok Fortnite-seieren og e-sport-dekningen har lite å si for den norske kulturdekningen av spill, som var fokuset i kommentaren hans.

– Spillmediet har det samme spennet som f.eks. tv-mediet, og at e-sport-suksesser skal gjøre noe fra eller til her blir litt som å håpe at suksessen til en fotballspiller skal øke interessen for dramaserier.

Man kan kanskje se for seg at mediene dekker Fortnite og e-sport fordi de «må», fordi e-sport er blitt så populært og lukrativt at det ville vært rart å ikke gjøre det.

– Jeg tror virkelig vi trenger mer god journalistikk som gir innsikt i spillmediet, både hva det formidler og kulturen rundt, men det ser ikke ut som det er den veien det vil gå fremover.

Bergesen referer til en kommentar Subjekt-redaktør Danby Choi skrev i juni. Ifølge Choi er nedprioriteringen av kulturjournalistikken ødeleggende for oss. Han mener eksempelvis at Trump-seieren i 2016 ville vært lettere å forutse om man hadde satset mer på kulturjournalistikken, ikke bare på nyheter.

God dekning, men lite innhold

Bergesen var som nevnt misfornøyd med dekningen av BAFTA-en til My Child Lebensborn. Denne gangen mener han dekningsgraden har vært god, men han savner mer innsikt i det som for mange er en fersk og ukjent sport – f. eks. i form av en enkel forklaring på hvorfor nettopp denne utøveren vant.

– Hva er han god på? Var det noen interessante vendepunkter i kampen? Avgjørende øyeblikk? 

Flere norske medier dekket som nevnt Fortnite-VM. Det ble skrevet saker om at en nordmann var kvalifisert, at han vant og noen saker i kjølvannet av seieren.

– Fokuset i sakene er gjerne på hvor stor premien er, eller hvor mye spilletid som har ført frem til seieren – ikke på hva som faktisk skjedde i kampen. Det er en litt overfladisk måte å behandle dette stoffet – det vitner mer om «dette fenomenet er stort og en nordmann er på topp!» enn faktisk interesse for sporten. Som en leser som ikke har spesielt god innsikt i «Fortnite» på konkurransenivå kunne jeg tenkt meg en pedagogisk lekmannsforklaring på linje med hvordan f.eks. sjakkprestasjonene til Magnus Carlsen blir formidlet.

Hva nå?

Etterpå kom blant annet NRK og VG med oppfølgersaker. Blant annet ble både Emil selv og hans far intervjuet. Spill-makkeren «Aqua» ble også intervjuet, og det ble også sak da de to skilte lag etter seieren. Siden har det blitt smått med videospill-saker.

Og selv om interessen for e-sport er større enn for andre spill, så er det noen «grener» mediene ikke dekker like godt. For tiden er Tommy «Taiga» Le med i The International – verdens største spillturnering når det kommer til premiepenger. Laget som vinner kan stikke av med vanvittige 300 millioner kroner. Taiga spiller Dota 2, et spill i moba-sjangeren (samme som League of Legends), på laget Alliance. Til gamer.no uttrykker Taiga at han helst skulle «sett at norske medier var til stede når turneringen pågår i Shanghai, for å filme og lage reportasjer».  

Dota 2 er populært, men ikke på langt nær så populært som Fortnite. Sistnevnte har også fått gjennomgå, f. eks. i saker om spillavhengighet. Mediedekningen av Emils Fortnite-seier oppsto med andre ord ikke i et vakuum. Men Norge har ikke «bare» Taiga og Nyhrox. Casper «Hunterace» Notto, som er blitt sammenlignet med Magnus Carlsen, vant i år VM i Hearthstone.

Det mangler altså verken på norske spill-prestasjoner, verken blant proffene eller på utviklersiden. Vi har en «Oscar» og VM-titler (flertall) – hva mer skal til? Når skal norske medier for øynene opp for spill?