Maktbruk, medier, og samfunnet
Lederartikkel - Steffen Tomt
Medielandskapet forandrer seg kontinuerlig, og i takt med den teknologiske utvikling har det nærmest ikke eksistert en hvilepuls i mediebransjene siden avisen for første gang kom ut i Norge på starten av 1820-årene. Er vi som publikum, faktisk klar over maktforholdet, og den problematiske bruken av makt i mediebransjene?
Nyvinninger, teknologiske gjennombrudd, og et stadig fokus på aktualitet, kvantitet og hyppighet preger både det norske såvel som verdens medielandskap på en måte mange aldri kunne sett for seg. Hånd i hånd med virtual reality briller, strømme-tjenester, privatisering av reklamebransjen, og andre nyvinninger kommer også problemene på et løpende bånd.
Kampanjene, bevegelsene, skrikene etter forandring og rettferdighet har aldri hatt så mye fokus som nå. Facebook-skandalen, hvor flere millioner brukeres private informasjon hadde kommet på avveie - #Metoo-kampanjen, som rystet Hollywood helt inn i kjernen, og la til rette for et oppgjør i alle former for næringsliv og bransjer - Kampen om et av verdens viktigste politiske verv, druknet i utenforståendes påvirkning - Revolusjonerende utvelgelser til kritisk kultur-stillinger i Norge - Bruk av ekstremistiske holdninger for å vinne en politisk kamp - Listen for bare 2018 som en helhet er lang, lenger enn hva det er plass til her.
I alle former for bransjer, næringsliv, politiske organer og deler av samfunnet har aldri før vært viktigere for publikum, for brukerne, de titusentalls følgerne, for de som gjemmer seg bak skjermene, og for de som styrer selve balansen, å være klar over maktbruken.
Dagsordenfunksjonen og pressens stilling som den fjerde statsmakt, er ikke lenger den samme - selve konseptet og makten lever den dag i dag, bare på en helt annen måte enn hva den startet som. Den fjerde statsmakt har blitt oss. Den har blitt publikum. Den har blitt bloggerne, den har blitt influencerene, den har blitt kritikerne, den har blitt tilhenger - den er ikke lenger bare forbeholdt pressen.
Eksemplene på misbruk har ført til ett fjell av hendelser som nesten virker umulig å se toppen av. Men hvordan skal vi, som publikum, som brukere, som følgere, forvalte denne nyvunnede makten vår? Hvordan kan vi gjøre fjellet av uoverkommelige hendelser, og kritiske situasjoner litt enklere å komme til topps av?
Svaret ligger i makten vi sitter med. Makten til å si ifra, makten til å skape endringer, makten til å sette nye, varige retningslinjer for samfunnet, makten til å fjerne individer med ekstremistiske holdninger fra politiske verv, makten til å verne om oss selv, våre nærmeste, og det samfunnet vi holder så kjært.
