Trollene kvitrer – også under mellomvalget

Nyhetsartikkel – Anders W. Letnes

I oktober la Twitter ut millioner av tweets fra russiske troll. Hva inneholder de? Påvirket de presidentvalget 2016? Hva gjøres for å bekjempe trollene? Og var de fortsatt aktive under mellomvalget i USA? 

Foto: Con Karampelas / Unsplash

Hva gjorde de russiske trollene?

Twitter er et mektig medium, på godt og vondt. Én tweet kan nå millioner. Politikere kan snakke direkte til sine velgere uten mediene som mellommenn. En hashtag kan skape en revolusjon. #MeToo er et åpenbart eksempel på positiv Twitter-aktivisme. Såkalt utenlandsk innflytelse på valgkamp og trolling er eksempler på det motsatte.

Det var ikke bare Twitter som ble tatt på senga da det ble avslørt russisk påvirkning i presidentvalget 2016. Russiske myndigheter forsøkte å få Trump valgt, skade Clinton og undergrave amerikanernes syn på sitt eget politiske system, skriver The Washinton Post.

Måten det ble gjort på, via sosiale medier, var like overraskende. Det sier mye om makten som ligger i plattformer som Twitter. Eller i hvert fall makten mange antar at ligger i den. For det er nettopp det russerne har gjort: antatt at de kan påvirke via tweets. Hvor mye innflytelse de håpte å oppnå, vites ikke, men ettersom kampanjene faktisk ble gjennomført måtte det ha vært noe, i alle fall.

Nå i oktober offentliggjorde Twitter disse tweetsene. Vox har tatt en titt på innholdet. Det er snakk om mer enn 10 millioner tweets, hvor rundt 9 kommer fra IRA (Internet Research Agency), mens resten hovedsakelig er fra Iran. Som The New York Times skriver har IRA vært knyttet til kampanjer på sosiale medier siden 2013. Gruppa blir kalt en trollfabrikk støttet av russiske myndigheter. Bare på Facebook har mer enn 126 millioner amerikanere vært eksponert for innhold tilknyttet Russland. Dette er mer enn 1/3 av USAs befolkning. Rekkevidden er altså enorm, og potensialet for å påvirke er stort.

Nå som tweetsene er ute kan man også se hvor langt de har nådd. Ifølge The Daily Beast er @Ten_GOP en av IRA-kontoene, og ulike tweets fra kontoen ble retweetet av Kellyanne Conway (Trumps kampanjesjef), Brad Parscale (kampanjens digitale direktør) og Trumps egen sønn. Altså nådde de så høyt opp i systemet at kun Trumps egen konto ville vært høyere. En tweet skrevet av et russisk troll nettopp for å påvirke, har med andre ord blitt spredd videre av Trumps egne folk. En retweet betyr jo i grunn at man er enig i tweeten, at man mener den er verdt å dele. Tweets skrevet for å undergrave USA har altså blitt ansett som verdt å lese, og blitt delt med deres følgere.

BBC intervjuet Ben Nimmo fra tenketanken Atlantic Council, som forsket på tweetsene. Nimmo forteller at man kan se hvordan trollene gradvis lærte seg hvordan man bruker sosiale medier. Etter hvert ble de mer aggressive, og brukte mer humor. Dette skapte større publikumsrespons. Kontoene utga seg for å være sinte amerikanere, og debatterte på begge sider for å skape splittelse.

Som Vox skriver var de fleste kontoene ytre høyre, men ikke alle. Derfor var de fleste tweetsene anti-Clinton, samtidig som noen var pro Black Lives Matter. I mediene skrives det ofte om den økende polariseringen og splittelsen i USA. At trollene både har hengt seg på trenden, og kanskje har påvirket den, er skremmende. Det tyder både på en god forståelse av Twitter-mediet, makten som ligger i det og dessuten den offentlige samtalen i USA.

Nimmo mener tweetsene sannsynligvis hadde noe påvirkning på valget i 2016, men sier det er vanskelig å måle. På valgdagen tweetet et russisk troll at valgmaskinene var rigget til fordel for Hillary Clinton. Dette ble retweetet 25 000 ganger samme dag. Nimmo har nok rett i at påvirkning er vanskelig å måle, men at tweeten nådde mange er allikevel klart. I en sak som denne, hvor et land påvirker et annets demokratiske prosesser, ville noen sagt at noe påvirkning er for mye påvirkning. Å kunne nå mange er i seg selv en form for makt, men nøyaktig hvor mektig IRA var (og er) er altså usikkert.

Hva gjøres for å stoppe dem?

Nå er Twitter aktive i kampen mot trollene. Ifølge The Washington Post slettet de 1 million kontoer per dag i sommer. I mai og juni slettet de 70 millioner kontoer. Selv om Twitter før var motvillige til å moderere siden sin, på grunn av ytringsfrihet, vitner dette om en ny holdning, skriver The Washington Post. Som Del Harvey, Twitters visepresident for tillit og sikkerhet, sier til avisa betyr ikke ytringsfrihet så mye om folk føler seg utrygge. 

I juli skrev The Guardian at Twitter-aksjen hadde stupt med 20.5 %. Dette skjedde etter de offentliggjorde at de hadde mistet 1 million månedlig aktive brukere, fra 336 til 335 millioner. Twitter har advart investorene sine om at brukermassen vil fortsette å synke noe mens de fortsetter kampen mot falske og skadelige kontoer. Selv ønsker Twitter å rydde opp, og bli kvitt trollingen.

Troll under mellomvalget?

På hegnar.no ble det i forrige uke meldt om at mer enn 10 000 automatiske kontoer (”bots”) er slettet fra Twitter. De var ment å skulle påvirke mellomvalget i USA ved å avskrekke velgere fra å stemme. Kontoene utga seg for å tilhøre Det demokratiske partiet.

Også andre medier har lignende problemer. Medier24 skriver at 30 Facebook-kontoer tilknyttet utenlandske interesser ble stengt i forbindelse med mellomvalget. I tillegg ble 85 Instagram-kontoer stengt. The New York Times skriver at Facebook frykter kontoene er tilknyttet IRA. Facebook-kontoene skrev mest på fransk og russisk, mens Instagram-kontoene var rettet mot et engelskspråklige. Facebook fikk tips om kontoene fra FBI. Ifølge avisa har Mark Zuckerberg kalt kampen mot trollene et ”våpenkappløp”.

Med andre ord pågår kampen fortsatt på flere slagmarker. Det betyr at sosiale medier fortsatt anses som mektige nok til å påvirke folk. Reuters skriver at de som sprer villedende informasjon og promoterer ekstreme-syn i sosiale medier – som trollene, altså – har endret taktikk. De er blitt flinkere til å skjule sporene sine. Kontoene baserer seg ikke like mye på “fake news” lenger. Kanskje ser de at folk er blitt mer kildekritiske. Kanskje er det lettere å bli avslørt når blant annet Facebook har alliert seg med eksterne faktasjekkere. De russiske kontoene spiller mer på saker som kommer fra USA. Slik fremstår de mer autentiske, de blir vanskeligere å avsløre som utenlandske og innholdet er dessuten lettere å produsere, skriver Reuters.

Kampen mot trollene er altså ikke over. Skal vi tolke signalene i forbindelse med mellomvalget kommer det sikkert nye forsøk opp mot valget i 2020. Nå er både myndigheter, aktører som Twitter og ikke minst folket klar over farene. Hvorvidt dette er nok eller ikke, gjenstår å se.