Sebastian Zalo byr på lek og alvor i det nye albumet RTRO//SPKT
Anmeldelse – Emma Magdalena N. Glimstad
Med det helt nye albumet RTRO//SPKT som kom ut 11. september, byr up-and-coming-artisten Sebastian Zalo på noe helt nytt. Mens han leter fram minner fra bildeboka, og setter ord på sitt 23 år gamle liv, kombinerer Zalo et personlig og alvorstynget budskap med en blanding av drømmende, enkel, lett og leken sound.
Ærlig og rett fram
Tidligere i år imponerte gutten fra Horten med sitt cover av Victor Leksells “Svag”. Han leverte en rå, ærlig og sårbar versjon, strippet for klisjéer og sukkersøte kjærlighetserklæringer, i motsetning til orginalen.
Per dags dato har Zalo snart nådd en halv million avspillinger på Spotify med “Kjære frykten min”. Han har også samarbeidet med ingen ringere enn Odd Nordstoga om låta “Duracell”, som bærer preg av den samme rett fram-heten hos Zalo, men med et raskere, mer up-beat tempo man kjenner igjen hos Nordstoga.
Med det nye albumet hans, ligger Sebastian Zalo godt an til å nå både bredere og dypere med musikken sin. Etter å ha levert et album så personlig og unikt, men likevel så gjenkjennelig, med et såpass rått og ærlig uttrykk, samtidig som at det er enkelt, er det lett å påstå at Zalo fortjener en større, etablert plass i musikkverden.
– Helt fullt i mitt pennal
Låta “Aldri fornøyd” er en av de sangene som er verdt å gi litt ekstra oppmerksomhet til. I alt mylderet av det Zalo trekker fram idet han ser på livet sitt i retrospekt, påpeker han samtidig hvor bortskjemte vi er – kanskje til og med litt vel tydelig.
Han tegner en skitten virkelighet i det at “jeg får mye gratis, men jeg vil ikke dele”, til tross for at det er “helt fullt i mitt pennal”. Selv påstår han at han i “Aldri fornøyd” tar et oppgjør med seg selv og gleden ved overfladiske goder – selv om dette funker som en påminnelse til de som måtte høre på. Derfor funker det kanskje likevel at han så eksplisitt, nesten overtydelig, påstår at “vi er bortskjemte”: det stemmer overens med den tydelige måten Zalo kommuniserer budskapet sitt på.
Bagasje som treffer
Til tross for at han har fullt pennal, er det tydelig at Zalo har et annet utgangspunkt enn mange andre. I låta “Bildebok” viser han nemlig en litt annen side av seg selv, der han tar et oppgjør med fortida si. Bildene han tar fram viser hvordan ting var lettere da han var liten og uviten, og med blanke ark. “Hvordan ble det her livet så vanskelig med tida?”, spør han seg selv, samtidig som at han innrømmer at det er mye han gjerne skulle glemt.
Det blir aldri helt tydelig akkurat hva det er han synes er vanskelig – men det er samtidig uvesentlig. For budskapet er klart og tydelig, og treffer en nerve i kroppen som gjør det hele sårt og gjenkjennelig, og desto mer fint.
Det er på høy tid at Sebastian Zalo mottar mer oppmerksomhet for alt han har å by på – er det noen som fortjener mer plass i musikkbransjen, er det han.
Hva synes du om Sebastian Zalo?