Alle bloggere er farlige forbilder
Kronikk - Jenny Førland
Sophie Elise deltok på debatt om å skrive om kroppskomplekser i sosiale medier den 19. mars 2019. (Foto: Julie Solberg / Nettavisen.no)
Det er nye mediestormer rundt offentlige personer stort sett hele tiden – er det Trond Giske, Sophie Elise eller en Kardashian, følger vi nøye med med popkornet i fanget. I tillegg til jobben offentlige personer gjør, blir de og ofte sett på som forbilder, men hvorfor skal vi ha et forbilde som vi bare kjenner gjennom tv-skjermen?
Les også: Sanksjoner rettes mot influensere: Gapestokken i digital form
Mitt største forbilde er storesøsteren min, ikke fordi jeg synes hun ser så bra ut og er flink til å prate for seg! Men fordi jeg genuint kjenner henne, hennes verdier og synes hun handler etter gode moraler.
Jeg kan ikke si det samme om Sophie Elise eller Kristin Gjelsvik! Selvfølgelig synes jeg begge disse jentene er flotte damer som jobber for det de tror på, og det står det respekt av. Og den jobben de gjør er nok viktig for samfunnet vårt, men hvorfor skal de bli forbilder? Hvorfor skal unge se opp til de og ønske at de kan være lik dem? Det eneste vi vet om Kristin Gjelsvik er det vi ser på tv, YouTube eller sosiale medier, og gjennom det kan man jo fremstille seg selv på en spesiell måte?
(FOTO: Ilya Pavlov / unsplash.com)
Den siste tiden har Sophie Elise fått mye hets for å være «det farligste forbildet» - valgene hun tar skal påvirke de unge følgerne hennes til å gjøre de samme valgene. For sårbare tenåringer er det nok ikke enkelt å skille hva en kjendis synes er pent fra hva man selv burde synes er pent. Og det er naturlig at man higer etter skjønnhetsidealer man ser gjennom tv.
På en annen side har alle mennesker et visst ansvar for seg selv. Man kan ikke legge skyld på en enkelt offentlig person fordi man får komplekser, men dette har vi hørt mange ganger. Man kan ikke sammenligne seg selv med et menneske man ikke kjenner. Det er store sjanser for at både Sophie Elise og Kristin Gjelsvik har de samme moralene og verdiene som min storesøster, men det vil ikke komme fram i det ansiktet vi blir kjent med gjennom mediene.
Les også: Instagram – et tveegget sverd?
Det har vist seg at å legge ansvaret i publikums hender ikke vil redde situasjonen – folk blir fremdeles påvirket og folk sliter fremdeles med psykiske lidelser på grunn av hva som blir sagt i mediene. Kanskje vi ikke skal lære barna våre å ta ansvar for seg selv, kanskje vi må være bedre forbilder for dem.
Det å være et forbilde trenger ikke nødvendigvis bety at du må være feilfri. Hvis mitt forbilde gjør noe dumt, kan jeg ta en samtale med henne og vi kan løse opp i det. Når Sophie Elise legger ut på bloggen sin om kosmetiske inngrep, kan ikke samme samtale finne sted.
Dessuten kan en ting være feil for meg, men rett for noen andre. Med 400 000 Instagramfølgere med Sophie Elise som forbilde, vil hun alltid tråkke på noens tær – folk reagerer ulikt til samme sitasjon. Og det er ikke noe vi kan endre på!
Det er kanskje naivt å si at vi har feil forbilder. Det er og en fin tanke at mødre, fedre, søsken, tanter, onkler eller besteforeldre kan være bedre forbilder enn et fremmed medieansikt? Det er vel på tide at bloggerne endelig skal få senket skuldrene og ikke være redd for å skade noen med hvert innlegg? Finn deg heller et forbilde som kan gi deg en klem når du trenger.
Mer om influensere på PRESSET.
Sanksjoner rettes mot influensere: Gapestokken i digital form