Da koronapandemien traff Norge og resten av verden som lyn fra klar himmel, for to år siden, startet Medietilsynet en omfattende måling og registrering av nordmenns medievaner. Da rapporten ble lagt frem i fjor, kunne man se hvilken betydning ulike medier hadde for livene våre da pandemien slo til.

Kan koronapandemien ha endret nordmenns medievaner og -forbruk? Foto: Warren Wong / Unsplash

Nordmenn flest ser på TV, lytter til radio og leser nyheter, enten det er i fysiske papiraviser eller i nettaviser. Å skrolle seg gjennom ulike sosiale medier, har også blitt en aktivitet flere av oss utfører daglig – ofte flere ganger i løpet av dagen. Vi skroller på bussen, i lunsjpausen, og kanskje på do eller rundt middagsbordet. Det kan derfor sies at vi er store forbrukere av massemediene. Da koronapandemien rullet over verden, ønsket Medietilsynet å undersøke om nordmenns medievaner og -forbruk endret seg i takt med det som kan omtales som en global krise.

Informasjonsbehovet var stort

Rapporten fra Medietilsynet viste blant annet at halvparten av befolkningen økte sin mediebruk under den første delen av koronapandemien. Det var særlig bruken av TV, nettaviser og strømmetjenester som økte mest. Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, kan fortelle at informasjonsbehovet var enormt høyt. Interessen for nyheter var svært høy i mars 2020, og det var særlig for nyheter som omhandlet koronaviruset og -pandemien.

For mange har de to siste årene vært annerledes. Skoler, universiteter og arbeidsplasser har vært stengt i lengre perioder, og det er først nå at ting begynner å åpne opp igjen for fullt. Men da det aller meste var stengt i landet, måtte befolkningen i større grad oppholde seg hjemme og adskilt fra hverandre. Når hverdagen blir snudd på hodet, slik den ble for to år siden, kan det tenkes at vi søkte oss til massemediene for å få tiden til å gå, men også for å følge med på situasjonen og dens utvikling. Rapporten fra Medietilsynet viste også at vi foretrakk noen medier fremfor andre.

Under pandemiens stolte man på redaktørstyrte medier som nyhetskilder, fremfor sosiale medier. Særlig gratis nettaviser ble en viktig nyhetskilde. Foto: Siora Photography / Unsplash

Færre brukte sosiale medier som nyhetskilde

Koronapandemien kan ha gjort at vi i mye større grad enn før har hatt et behov for en pause fra virkeligheten. På lik linje med andre medier, kan sosiale medier fungere som en slags virkelighetsflukt. Det er tider hvor man trenger å flykte litt fra virkeligheten for å få et avbrekk, og da kan det å sitte og skrolle seg gjennom sosiale medier senke pulsen. Særlig TikTok så spesielt massiv vekst i starten av koronapandemien, og appen kan anses som en av de mest brukte og populære appen de to siste årene. Her kan man bli sittende og se på dansevideoer eller noen som lager mat en god stund – kanskje begynner man selv å lage TikToks. Et COVID-19-Barometer gjennomført av Kantar, Norges største markedsanalysebyrå, viser blant annet at folk over hele verden brukte sosiale medier oftere våren 2020 enn tidligere.

Sosiale medier, for eksempel Snapchat og Facebook, har også blitt plattformer hvor man kan lese og få med seg nyheter. Ifølge Medietilsynets rapport økte interesse for fakta, analyse og bakgrunnsstoff de første månedene av pandemien, men det var ikke på sosiale medier at folk søkte etter dette. Rapportens funn kan vise til at færre brukte og så på sosiale medier som viktige nyhetskilder under pandemiens start.

TV og gratis nettavis ble to av de viktigste nyhetskildene

Nedstengningen av landet 12. mars 2020 rammet løssalget av papiraviser, siden utsalgssteder knyttet til kollektivtrafikk, kantiner og enkelte turistområder ble stengt. Da restauranter, puber og bibliotek også måtte stenge ned, var det umulig å få lest aviser og magasiner på offentlig steder. Flere ble i løpet av pandemiens start også rådet til å ha hjemmekontor, og da kunne man ikke lese avisen på kontoret, slik man kanskje pleide å gjøre. Så hvordan fikk man tilgang på informasjon om pandemien?

Vi søkte oss til TV-en i stua hjemme og gratis nettaviser på smarttelefonen og nettbrettet. Begge ble sentrale informasjonskanaler, og to av de viktigste nyhetskildene for folk flest.

– Store og dramatiske hendelser, som en pandemi jo er, gjør at behovet for grundig informasjon, nyheter og analyse blir stort. Mange har oppsøkt redaktørstyrte journalistiske medier, mens sosiale medier langt fra har hatt den samme posisjonen som nyhetskilde under pandemien. Tallene understreker de redaktørstyrte medienes betydning som nyhetskilder.

Dette fortalte Velsand i en artikkel publisert av Medietilsynet i forbindelse med rapporten. Medietilsynsdirektøren mener at den sterke posisjonen som redaktørstyrte medier har i Norge, bidrar til at nordmenn ikke velger sosiale medier som nyhetskilde. Til Kom24 har Velsand fortalt at de redaksjonelle medienes sterke posisjon i utgangspunktet, også er avgjørende for den sterke posisjonen under pandemien.

Langvarige endringer?

Ifølge Velsand kan man basert på rapportens funn se at koronapandemien har påvirket nordmenns mediebruk, og bidratt til å sette ytterligere fart på digitaliseringen. Men kan funnene vise til noen langvarige endringer i nordmenns mediebruk?

Ifølge Kantar griper konsekvensene av koronapandemien inn på alle nivåer: økonomisk, politisk, kulturelt, samfunnsmessig og sosialt. Konsekvensene vil være både store og vedvarende. Det vil blant annet si at folks mediebruk vil endre seg. Den globale pandemien vil gi både kortvarige og langvarige endringer i nordmenns mediebruk. Ifølge Kantar vil den største konsekvensen være at koronapandemien vil akselererer det digitale skiftet. Det vil si at man blant annet vil vitne til at flere kommer til å abonnere på strømmetjenester og kjøpe digitale avisabonnement. Flere kommer også til å oppgradere medieutstyr på hytta, i båten og i bilen. Samtidig vil man ha mindre tilgang på trykte medier på arbeidsplasser og offentlige steder.

Har pandemien endret medieforbruket vårt?