Det er ingen tvil om at koronapandemien har endret flere av vanene våre. Det er heller ikke et overraskende tall fra SSB om at 9/10 nordmenn handlet på nett under koronapandemien. Til tross for lettelsene høsten 2021, steg fortsatt netthandelen og ble høyere enn noen sinne. Spesielt handling av klær på nett er blitt en økende trend i pandemien, og mange av disse plaggene returneres. Hva har denne trenden å si for miljøet? Og er netthandel blitt en integrert del av hverdagen vår?

50% returrate

Det er skyhøy returrate på klær som handles på nett hos Zalando. Foto: Derick McKinney / Unsplash

I 2018 dukket det opp en artikkel i nettavisen: «En av to Zalando-pakker kommer i retur. Slik skal Stacia Carr endre det». Stacia Carr er sjef for størrelser i Zalando. Det er mange som kjøper flere størrelser av et plagg, for å så returnere de størrelsene som ikke passer. Å jobbe med størrelser ville hjelpe på returene, ifølge Carr. Likevel gjelder de samme tallene for 2022 – 50% av klærne som kjøpes fra Zalando, blir sendt i retur. Og de nye funnene fra en av «TV2 hjelper deg» sine nyeste episoder, er kanskje ikke alle klar over.

Produksjonen av en jeans bruker mellom 3500-14000 liter vann. Foto: Waldemar Brandt / Unsplash

Klærnes lange reise

I flere måneder har TV2 fulgt klær som returneres for å se hva som skjer med dem når de returneres. Det blir satt på en tracker på de syv plaggene, som alle først blir sendt tilbake til PostNords Langus, for og deretter bli sendt til et lager i Stockholm. Derifra blir noen av plaggene sendt til Tyskland og noen til Polen. Den lengste reisen på det ene plagget som ble returnert av tre ulike kjøpere, fikk en reiseavstand på 10 512 km. Som TV2 spesifiserer, så er det like langt som å kjøre fra Oslo til Jerusalem, og tilbake.

Det er blitt tydeligere de siste årene at klær står for de verste miljøutslippene; ifølge NRK står de for 10% av verdens samlede CO2-utslipp, og ifølge Aftenposten står moteindustrien alene for 20% av verdens avfallsvann. For å gi et mindre perspektiv på det, så trenger produksjonen av en jeans mellom 3500-14000 liter vann. Med de nye funnene til TV2, viser det seg at det ikke er kun produksjonen av klær som er faretruende tall for miljøet. 50% av klær returneres i nettbutikken Zalando, og blir sendt Europa over flere ganger før de finner sin endelige eier. En kan bare tenke seg hva slags CO2-utslipp dette tilsier.

Ifølge DNB har netthandelen økt med 37,8% i 2020. Foto: Pickawood / Unsplash

Netthandel – kommet for å bli?

Pandemien har endret fundamentale ting i hverdagen vår, og om de er kommet for å bli gjenstår å se. Vi lever i et stadig mer digitalisert samfunn, der både jobb, skole, ukens mathandel og shopping gjøres på nett. Dette har ikke bare negative konsekvenser, men kan bidra positivt i livene våre også. Vi har fått en fleksibel jobb- og skolehverdag. Vi kan klikke hjem alle varene til middagen uten at vi trenger å presse oss mellom de åletrange reolene og si ‘unnskyld’ hvert andre minutt. Om vi ønsker oss en kjole eller dress til en spesiell anledning, er det bare å klikke den hjem. Noen dager senere ligger den pent plassert på dørstokken. Men så viser det seg faktisk at 90% av kjolene som kjøpes på Zalando, sendes i retur. Mitt mål med denne artikkelen er ikke at man skal få dårlig samvittighet og slutte å handle klær på nett. Men funn som dette kan vise til hva konsekvensene kan være. Er det nødvendig å kjøpe det plagget i tre ulike størrelser? Kanskje man kan gå i en fysisk butikk og prøve på et lignende plagg? Og siden en kjole kan ha utallige passformer, kanskje man skal være på den sikre siden og kjøpe den i en fysisk butikk?

Det å handle på nett er enkelt, og det er ingen tvil om at dette kommer til fortsette å være en økende trend. Som DNB sine tall viser, så steg netthandel med 37,8% i 2020. Og som nevnt – det er ikke kun negativt å handle på nett. Men det kan være essensielt å tenke over konsekvensene, så ikke tiden vi lever i blir kjent som ‘klesreturens era’.

Klesreturens era