Kan konspirasjonsteorier være farlige? Og hvorfor?

Artikkel - Ida Andersen

Til tider kan det virke som at sosiale medier er fulle av spekulasjoner og spørsmålstegn. Vi hører stadig om nye konspirasjonsteorier og folk som er usikre på hva de skal tro på. Det er ikke nødvendigvis noe galt i å være skeptisk, men hvor går egentlig grensen? Og når kan konspirasjonsteorier bli farlige?

Vi har alle vært borte i en eller annen konspirasjonsteori. Store hendelser som angår samfunnet kan virke som å være populære når det gjelder å spekulere og sette spørsmålstegn rundt hva som egentlig har skjedd. Og selvfølgelig med god grunn. Vi er alle opptatt av å vite hva som foregår og hva som er årsaken til noe. Likevel kan det å spekulere nå nye nivåer og det kan oppstå synspunkter, meninger og forklaringer vi aldri har hørt om før. Hvor kommer egentlig konspirasjonsteorier fra og hvorfor er det viktig å kjenne igjen en?

Hva er en konspirasjonsteori?

Snl forklarer konspirasjonsteori som “en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda.” De kan forkomme som løselig snakk (som vi alle kan være vitne til) og som mer utviklede konspirasjonsteorier. På snl vektlegges det at mangelen på bevis ofte brukes i seg selv som argument for at teorien er sann. Samtidig påpekes det at teorien ofte teoretisk sett kan være testbare, men er ofte fleksible når det gjelder hva som kan telle som data og argument for en teori. Med andre ord kan konspirasjonsteorier oppleves som vanskelig å argumentere i mot, også fordi de kan være lite villige til å akseptere motargumenter, ifølge snl.

Ifølge Øyvind Ihlen, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO), henter konspirasjonsteorier mye næring i at det finnes virkelige konspirasjoner. Han viser til et moderne eksempel, Hoaxwagen, eller Volkswagen-skandalen, eller for eksempel hvordan fremmede makter konspirerer for å påvirke valg. Ihlen påpeker at det imidlertid er et skille mellom sunn skepsis og overdreven mistenksomhet. Ihlen forteller at ifølge forskerne Stephan Lewandowsky og John Cook, finnes det trekk som kjennetegner konspiratorisk tenkning;

- Selvmotsigende (den offisielle sannheten mistros så sterkt at det overskygger om ens eget trossystem er selvmotsigende)

- Overdreven mistenksomhet

- Mistenker motiv for handlinger / noe må være galt

Foto: NASA / Unsplash

Vanlige konspirasjonsteorier de fleste har hørt om er at månelandingen egentlig er falsk, at George Bush sto bak 11. september, eller for eksempel at Elvis er i live.

- Føler seg forfulgt eller som et offer

- Faktaresistent

- Ingenting er tilfeldig, leser inn mønstre

Ifølge Lewandowsky og Cook eksisterer ekte konspirasjoner: Wolkswagen erkjente å ha manipulert programvaren i millioner av sine biler, for å fremstille utslippene som mindre enn de i virkeligheten er. Tobakkinsdustrien lurte folk når det gjaldt skadene av røyking, og den amerikanske etteretningstjenesten overvåket folks internettbruk. Disse konspirasjonene vet vi om på grunn av varslere, interne bransjedokumenter og, eller statlige etterforskninger. Likevel har vi dette med konspirasjonsteorier. Ifølge Lewandowsky og Cook er forskjellen at konspirasjonsteorier har en tendens til å fortsette å eksistere i lang tid selvom det ikke finnes bevis for teoriene. Konspirasjonsteorier kan også bygge på ting som faktisk har skjedd, men finne andre årsaker til hvorfor det skjedde eller hva saken faktisk dreier seg om.

Sosiale medier

Sosiale medier har vist seg å gjøre alt ekstremt enkelt for oss. Dette innebærer blant annet at deling av informasjon aldri har vært enklere enn nå. Vi er alltid kun ett klikk unna å kunne dele noe, enten det er på Facebook, Instagram eller i lukkede forum. Konspirasjonsteorier er ikke noe unntak og vi kan alle plutselig være inne på en side som forteller oss noe som ikke nødvendigvis er sant. Ifølge Lewandowsky og Cook kan mangelen på tradisjonelle “gate-keepers” eller “portvoktere” på godt norsk, gjøre at falsk informasjon sprer seg fortere og fortere på nett enn korrekt informasjon. Lewandowsky og Cook (2020) peker også på, i “The Conspiracy Theory Handbook”, at tilhengere av konspirasjonsteorier er mer tilbøylige til å “like” og dele poster om konspirasjonsteorier på Facebook.

Kan de være farlige?

Ifølge Lewandowsky og Cook kan konspirasjonsteorier skade samfunnet vårt på mange måter. For eksempel kan det å bli utsatt for konspirasjonsteorier svekke folks interesse når det gjelder å engasjere seg i politikk eller når det gjelder å redusere sitt eget karbonfotavtrykk, med andre ord ikke tro på at global oppvarming er ekte. Dette betyr at spredning av informasjon som ikke er korrekt, selvsagt vil skade noe som baserer seg på at vi tror på det og tar det på alvor. Konspirasjonsteorier som sprer falsk informasjon kan føre til at vi mister tillit til regjering og til systmemer, noe som igjen kan føre til demokratiske problemer. Hvordan skal vi komme gjennom med viktig informasjon og få samfunnene våre fremover, om vi ikke kan tro på at informasjonen vi blir gitt er riktig?