Reality-TV: jakten på ekte kjærlighet

Artikkel - Sofie Elise Oksavik

Reality-TV består som regel av en gruppe mennesker som er plassert i dramatiske situasjoner med uforutsigbare utfall. Ved å filme unge mennesker på et avgrenset området fylt med kameraer, er hovedintensjonen ofte konflikt og dramatisk narrativ. Finner deltakerne ekte kjærlighet?

Ali og Aranjas romanse varte i to dager. Foto: Skjermdump / TV2 Sumo

Helt siden reality-TV så dagens lys på 90-tallet, har det for mange blitt en tradisjon å følge med på de ulike reality-programmene sesong etter sesong. TV-sjangeren har siden sin fremvekst fått mye oppmerksomhet og overraskende høye seertall. De fleste land har sine egne utgaver, noe som bidrar til at seerne opplever en nærhet til deltakerne.

I dag finnes det en rekke ulike reality-programmer med ulike sjangre.
Det finnes en rekke ulike sjangre innenfor Reality-TV. De mest kjente reality-programmene i Norge er “Paradise Hotel”, “Love Island”, “Farmen”, “Ex on the Beach Norge” og “71 grader nord”. De har alle til felles at de inneholder humoristiske, kommersielle og ideologiske innslag samt kulturelle elementer. Selv om programmene har som formål å vise noe som er ekte, er det slettes ikke alltid det som vises på TV reflekterer virkeligheten.

Foto: Jamie Street / Unsplash

Hvorfor appellerer reality-TV til oss?

– Da reality-TV kom, hadde publikum stor appetitt på å se vanlige folks følelser og reaksjoner på nært hold. Det har vi fortsatt, forteller Gunn Enli, professor ved IMK på Universitetet i Oslo til Aftenposten.

“Love Island” gjør det også mulig for seerne å interagere og engasjere seg direkte med programmet. Seerne kan gjennom en app få være med på å bestemme hvem som bør komme videre og hvem som settes i fare for å dra hjem. Dette bidrar til at publikum kan være med på å bestemme narrativet, som skaper et stort engasjement. Susan Morray skriver i Reality TV: Remaking television culture at i reality-programmer hvor seerne kan være med på å bestemme hvilke par som passer sammen, har publikum en tendens til å velge ut de deltakerne som de selv identifiserer seg med.

Reality-serier har til felles at de skal gi seeren leken og lett underholdning, som er en grunn til mange følger med episode etter episode. For mange er reality-tv noe man kan slappe av til, for man trenger ikke å tenke så mye. Susan Morray skriver i Reality TV: Remaking Television Culture at det lenge har handlet om gleden av å erte de som er på skjermen, fremfor å heie dem frem. Det er ment for å være lett underholdning som skal få seeren til å føle seg bedre med seg selv ved å kanskje tenke «Glad det der ikke er meg» eller «Takk gud for at jeg ikke er så dum».

Drama, sex, kjærlighet – det appellerer vel til de fleste av oss? Reality-TV er kjent for å handle om nettopp dette. Det kan derfor stilles spørsmålstegn om ekte kjærlighet faktisk kan fremkomme på TV. I en setting der deltakeren blir filmet og observert av tusenvis av tilskuere, hvor målet er å ikke ryke ut av programmet, hvordan kan man vite om romansene man ser på skjermen er ekte eller bare for show?

Kan man finne ekte kjærlighet på TV?

Eskil og Nora fra Love Island. Foto: Skjermdump/TV2 Sumo

Kjærlighet er en stor del av reality-TV. Hvis man plasserer en gruppe kvinner og menn sammen er det naturlig at noen av dem ender opp med å bli forelsket. “Love Island” og “Jakten på kjærligheten” er to eksempler på reality som baserer seg på at deltakerne skal finne kjærligheten på TV-skjermen. Psykolog og parterapeut Sissel Gran sier i et intervju med VG at ekte kjærlighet ikke alltid forekommer i disse reality-programmene.

– De som er med på disse programmene, er i en rar og kunstig situasjon. Forholdene er lagt til rette for romantikk, de er borte fra hverdagssituasjonen, og det kan utløse en følelse av forelskelse. Du kan sammenligne det med en ferieforelskelse i Hellas; den varer sjelden når du kommer hjem, sier Gran.

Foto: Christiana Rivers / Unsplash

Det er ikke bare på programmer som “Love Island” og “Jakten på kjærligheten” deltakerne forelsker seg. Det er flere tilfeller på “Ex on the beach Norge” og “Paradise Hotell” hvor kjærligheten har blomstret. De fleste har dessverre gjort det slutt kort tid etter sesongavslutning, men det finnes tilfeller hvor noen par har holder sammen i mange år.

Usunne forhold?

Fremveksten av reality-TV som har fokus på forhold og jakten på ekte kjærlighet, har ført til økt oppmerksomhet på skildring av usunne forhold, kjønnsroller og intime forhold der det foregår partnermishandling. Janette Porter og Kay Standing har forsket på unge og deres oppfatning av “Love Island”. De argumenterer for at representasjoner av forhold i serien er innrammet innenfor normativ heteroseksualitet og muliggjør normalisering av emosjonelle overgrep.

De hevder at mange av de yngre seerne lærer om hvordan sunne forhold er, som kan påvirke deres første romantiske forhold. Deltakernes forhold på “Love Island” har ført til at organisasjonene Womans Aid har uttalt seg om usunn atferd i forhold – særlig «gaslighting». Det er en form for emosjonelt overgrep som får et individ til å stille spørsmålstegn ved sine egne følelser. På den annen side, påpeker forskerne at slike programmer kan være en katalysator for diskusjon blant unge mennesker som kan åpne opp og gi rom for diskusjon rundt tema, både på sosiale medier og gjennom ansikt-til-ansikt kommunikasjon.