Sultkatastrofen som har rammet vestlig media
Kommentar - Susanna Mathea Arsky
Det er stadig vekk snakk om sultkatastrofer, borgerkonflikter, og politisk ustabilitet som har gått vesten hus forbi. Men denne diskursen er mangelfull - ikke bare finnes det mer enn dette i «ikke-vestlige» land, argumentene for hvorfor det har blitt sånn holder ikke mål.
Et typisk utsnitt av livet i Afrika, sett gjennom linsen av vestlige medier. Foto: Dorothea Oldani / Unsplash
Hva skjer i Afrika?
Afrika er et gigantisk kontinent med stor variasjon i kultur, religion, politikk og ikke minst mennesker. Slik det er over alt ellers. Men til tross for at mange av landene ligger nærmere vesten enn det for eksempel supermakten Kina gjør, dekkes kontinentets opp- og nedturer i minimal grad i vestlig media. Avisoppslagene er korte og langt imellom. Kontinentet omtales gjerne som én helhet, til tross for at landene er minst like rike på forskjeller som det to tilfeldige europeiske land er.
Det skjer stadig vekk ting i Afrika også, naturligvis. Politiske konflikter som så absolutt har en innvirkning på utenrikspolitikken, men som i minimal grad dekkes. John Kiarie Wa’Njogu (2009) skriver at når Afrika dukker opp i nyhetene er det som oftest på grunn av et politisk kupp, en borgerkrig eller naturkatastrofer. Altså saker som fanger oppmerksomheten til vestlige medieforbrukere gjennom fremmedgjøring av politiske forhold i land langt unna, eller hendelser som henter frem sympati. Men sakene om teknologisk og vitenskapelig nyvinning uteblir.
Uttrykket «afrikansk kultur» prøver å samle tradisjonene og normene til et helt kontinent - men kontinentet har såpass stor variasjon at den største fellesnevneren er geografisk. Foto: Alex Azabache / Unsplash
Grunnen til at media ikke dekker saker om «de andre»
Argumentene er mange:
De dekker ikke saker om oss
Vi kan ikke relatere oss til dem
Vestlig media tjener ikke på å skrive om dem
Og de er også grunnløse. Vesten styrer verden, økonomisk gjennom handelsavtaler og på børsen, politisk og strukturelt. Denne makten strekker seg historisk tilbake mange tusen år, og spiller definitivt inn som en rolle i diskursen om ikke-vestlige lands opptreden i vestlig media.
Grunnene er dermed ikke gode nok. Tvert om. De oppfordrer heller til en rikere dekning av verden på et internasjonalt plan. Slik Wa’Njogu (2009) argumenterte er det på tide at ikke-vestlige land representeres av noe annet enn krig og elendighet. Det gjør alle parter godt å få et realistisk virkelighetsbilde. Om argumentet at «vi» ikke kan relatere oss til «dem» skal benyttes, må det heller gjøres som grunnlag for å dekke omstendighetene i andre land i større grad, slik at forskjellene over tid vil oppleves mindre.
Det er plass
Hver sommer prydes avisforsidene av såkalte «agurknyheter» i Norge. Små, ubetydelige hendelser som dekkes i media fordi det politiske Norge har tatt ferie, og den vestlige verden nærmest står stille. Muligens er dette journalistenes måte å utøve sin rolle som underholder, noe media absolutt bør bidra med. Men poenget er uansett at avisene ikke fylles opp, de er ikke komprimerte samlinger av et visst antall nyhetssaker, kronikker og debattinnlegg. De gjenspeiler til en viss grad verden slik den er, dag til dag, uke til uke. Objektiviteteidealet som krever at nyhetsmediene, så langt det lar seg gjøre, skal representere alle fasetter av det daglige verdensbildet er selvfølgelig uoppnåelig. Men det bør ikke vær for mye å spørre om at lesere og konsumenter av media krever en bredere forståelse av verden enn slik den er i dag, det er bare på sin plass.