Kinas digitale diktatur: Et brudd på menneskerettigheter?

Artikkel - Alexandra M. Lunstøeng

Sensurering av medier, fengsels- og dødsstraff for frihetskjempere og overvåkning av befolkningen. Det går stadig dårligere for menneskerettighetene i Kina. I flere år har landet planlagt å innføre et “sosialt kredittsystem” for innbyggerne sine, men hvordan fungerer det og hvilke konsekvenser kan et slikt system få?

Kinas omstridte sosiale kredittsystem kan gi landet enda mer kontroll over befolkningen. Foto: Claudio Schwarz / Unsplash

Kinas omstridte sosiale kredittsystem kan gi landet enda mer kontroll over befolkningen. Foto: Claudio Schwarz / Unsplash

På skolen får vi karakterer, på sosiale medier mottar vi likes, mens i Kina sanker innbyggerne sosial kreditt. I 2014 la Kinas regjering frem planene om “Social Credit System”, som går ut på at myndighetene skal rangere innbyggerne etter hvor gode borgere de er. Det har nå gått syv år og Kina er godt i gang med å prøve ut systemet og dele ut sosial kreditt til lovlydige borgere.

Slik fungerer Kinas sosiale kredittsystem

I 2019 skrev NRK at Kinas sosiale kredittsystem kan minne om et dataspill, hvor man kan både få eller tape kreditt basert på hva som registreres digitalt om innbyggerne. Til forskjell fra dataspill, kan konsekvensene bli svært fatale for kineserne dersom de taper kreditt. Kinas sosiale kredittsystem går i korte trekk ut på at enkelte kinesiske selskaper og lokale myndigheter har innført systemer som rangerer folk ut ifra ulike kriterier, og de blir belønnet eller straffet etter hvor høy poengsum de har.

Den sosiale kreditten sorterer innbyggerne inn i åtte ulike kategorier – fra “AAA”, som er en modellborger, til “D” en upålitelig borger. Kategoriene oppdateres månedlig og kan sjekkes via chatteappen WeChat. I kinesiske byer hvor kredittsysteet testes ut, starter innbyggerne med en poengsum på 1000 Xichu-poeng hver. De kan deretter øke poengsummen sin ved å utføre gode handlinger som å donere blod, delta i frivillig arbeid eller være en såkalt modellborger – en pålitelig borger.

Hensikten med det sosiale kredittsystemet er å få lovlydige og gode borgere, men det er de kinesiske myndighetene som definerer hva det vil si å ha god og dårlig oppførsel – de sitter dermed på en enorm makt. Tidligere i år har vi skrevet om at Kina kan bli det første store landet til å lansere sin egen digitale valuta, e-yuan. På lik linje med landets omstridte sosiale kredittsystem, kan den digitale valutaen bidra til å gi landet enda mer kontroll over befolkningen. Med e-yuan skal alt gå gjennom den kinesiske sentralbanken, for så å bli videreformidlet til de private bankene. På denne måten får både de private bankene og Kinas sentralbanken tilgang til informasjon om hva brukerne av tjenesten bruker penger på, men også hvor og når.

Kinesernes oppførsel kan bli fanget opp av overvåkningskameraer med ansiktsgjenkjennelse.  Foto: Enrique Alarcon / Unsplash

Kinesernes oppførsel kan bli fanget opp av overvåkningskameraer med ansiktsgjenkjennelse. Foto: Enrique Alarcon / Unsplash

Lav poengsum kan få alvorlige konsekvenser

Å røyke i offentligheten, kjøre over fartsgrensen eller krysse veien på rød mann kan anses som dårlig oppførsel. Nesten halvparten av verdens overvåkningskameraer er utplassert i Kinas byer. Disse har blitt byttet ut med mer avanserte modeller som har ansiktsgjenkjenning og er knyttet opp til store databaser hvor innbyggernes sosiale kredittstatus beregnes. Hvis du blir fanget opp av kameraene fordi du har oppført deg dårlig, kan du ende opp på storskjermer i byen, som fungerer som moderne gapestokker. I tillegg til offentlig ydmykelse, kan man få trekk i kreditt og en lavere sosial rangering. Innbyggere med lave poengsummer kan få problemer med å ta opp lån eller bli nektet forfremmelse på jobben. I 2019 var over ti millioner kinesere nektet fly- og togreiser på grunn av ulike typer lovbrudd. Borgere med god kreditt og som er lovlydige, kan på den andre siden oppnå goder. Dette innebærer blant annet å få forfremmelse på jobb eller gi barna sine skoleplass på byens beste skole.

Et innhugg i menneskerettighetene

Tidligere i mai i år ble det rapport om at et lovutkast fra EU hadde blitt lekket på internett. Lovutkastet skal ha gått ut på at det vil bli forbudt å bruke kunstig intelligens til masseovervåkning og rangering av menneskers atferd i Europa. Flere akademikere mener at et sosialt kredittsystem, som Kina operer med, kan føre til at myndigheter får altfor mye kontroll over folks liv.

Kinesiske myndigheter har allerede mye makt og kontroll over innbyggerne sine. De driver med kompleks sensur av sosiale medier, skjuler informasjon for befolkningen og straffer de som kjemper for frihet og rettferdighet. Dette strider imot flere av artiklene i Verdenserklæringen om menneskerettigheter, deriblant Artikkel 19, som tar for seg at “Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet”. Kinas sosiale kredittsystem er heller ikke et unntak. Landet er en ledende utvikler av teknologi til både overvåkning og sensur, og gjennom det sosiale kredittsystemet beveger Kina seg mot et digitalt diktatur. Myndighetenes overvåkning av befolkningen kan bidra til at man ikke tør å uttale seg i det offentlige rom, og de som allikevel prøver å skape diskusjon om demokrati eller avslører maktmisbruk kan risikere å få alvorlige konsekvenser. Ifølge det sosiale kredittsystemet kan dette kategoriseres som dårlig oppførsel, og det kan resultere i lavere sosial rangering, men også i fengsel og verste fall dødsstraff. Det sosiale kredittsystemet kan dermed sies å være et innhugg i grunnleggende menneskerettigheter.

Kan et sosialt kredittsystem bli innført i andre land?

Det er ved hjelp av dataspor at kinesiske myndigheter kan overvåke og evaluere innbyggernes daglige aktiviteter kontinuerlig. De har blant annet fått tilgang til mobildata om alle innbyggerne, og denne informasjonen skal brukes til å rangere dem i kredittsystemet.

– Dette er jo veldig ekstremt. Vi legger fra oss dataspor overalt, men europeiske regler begrenser hvordan disse dataene kan brukes, så noe lignende kunne aldri vært tillatt her.

Dette fortalte Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, til Aftenposten i 2017. Thon la til at private selskaper kan hente ut mye informasjon om oss, men at det er begrenset hva de kan bruke dataene til. Det er derfor viktig at man skiller mellom hva vi velger å dele med private selskaper og hva staten kan få vi om oss i Norge. Når politiet skal avdekke noe kriminelt, kan de få tilgang til en persons Facebook-konto, men da må det først gjennom en juridisk avgjørelse. Samtidig mente Thon at man ikke skal kimse av hva som foregår i Kina, og at vi ikke kan si at kinesiske selskaper aldri vil komme til å etablere plattformer i Europa. Under en konferanse i USA i 2019, fortalte trendforskeren Amy Webb at Kinas sosiale kredittsystem vil bli eksportert til andre land. Hun mente at blant annet utdannelse, arbeidshistorikk, bøter, dommer og hvor man har vært på ferie vil inngå i rangeringene.

Kina skal bruke Big data til å overvåke alle innbyggerne sine. Foto: ev / Unsplah

Kina skal bruke Big data til å overvåke alle innbyggerne sine. Foto: ev / Unsplah

Kina bruker aktivt personopplysninger om innbyggerne sine, mens Europa strammer inn sine personvernregler. EU- og EØS-land har egne regulerte lover som hindrer misbruk av personopplysninger, også kjent som personvernfordringen, eller GDPR. Hensikten med EUs personvernfordring er at den skal styrke og harmonisere personvernet ved behandling av personopplysninger. Det samme året som Webbs uttalelse, fortalte Michael Chertoff, USAs tidligere sikkerhetsrådgiver, til NRK at EUs personvernfordringen er helt grunnleggende for at ikke Europa og USA kommer til å innføre et slikt sosialt kredittsystem i fremtiden.