Sophie Elise vs. Rådebank – selektivt mangfold i NRK
Kommentar - Emma Sofie Nordhus
Råkjøring fra politiet, støyforurensning og offentlig urinering er visstnok verdifullt innhold. Blir jo nesten inspirert til å sykle til Bø uten hjelm, bryte meg inn i vannparken og skyte vilt rundt meg med paintballgevær mens jeg nyter en joint. Kanskje med “Sophie & Fetisha” på øret. Eller vent, sistnevnte er ikke helt innafor.
Tross ulike livsstiler, karrierer og samfunnsengasjement er både Sophie Elise og Glenn-Tore fra Rådebank glade i en fest. Så hvorfor gjør kun én av profilene seg på skjermen? Illustrasjon: Hanna Finstad
Det er ikke til å skyve under en stol at Sophie Elises engasjement i NRK er mitt hjertebarn. Misforstå meg rett – jeg er ikke storfan av influenseren. Det som fascinerer meg er all dramatikken som fulgte, hvordan en enkelt person kunne sette (tilsynelatende) hele folkets tillit til NRK på prøve og samle et folk i harnisk. Klagerekord i Kringkastingsrådet, egen episode i «Debatten» og ei rekke kronikker i landsdekkende aviser. Nordmenn elsker å hate Sophie Elise.
Klagerekord i K-rådet
Jeg skriver masteroppgave om overnevnte klager, kategoriserer hva de inneholder og grovsorterer hvem avsenderne er. Ja, jeg nærleser alle, over 4000 stykker. Det fremkommer raskt og i store kvanta at mange innsendere viser til en påfallende verdikonflikt mellom hva Sophie Elise representerer versus NRK og Norges idealer. – Er det dette skattepengene mine går til? spør flere. Ikke minst settes det spørsmålstegn ved hvordan NRK kan stå inne for å fremme Sophie Elise som et forbilde for den yngre generasjonen. Realiteten er tross alt at engasjementet var et forsøk på å nå nettopp unge jenter. Da er ironien på andre siden at mange som sendte inn klager ikke representerer målgruppa. Med angivelig overvekt av utenforstående klagere ble samarbeidet likevel avsluttet på grunnlag av dem, og det fremsto som om NRK også selv kastet Sophie Elise under bussen for å redde eget skinn. Konklusjonen var at prosjektet hadde mål om å engasjere en tapt generasjon på plattformen, men at den kalde mottakelsen viste dårlig dømmekraft av middel. Resultatet truet heller med tapt tillit fra en generasjon som ellers var ivaretatt – foreldre og eldre.
Suksesshistorien SKAM og Rådebank
Da kan man spørre seg hva slags middel NRK heller burde benyttet seg av. Hvordan kan de nå unge på en måte som samtidig ivaretar disse verdiene som klagerne skriver om? Hva er suksessoppskriften? To ord: SKAM og Rådebank. Hvis det er to ungdomsserier som har vist til gode seertall og heder og ære blant både nasjonalt og internasjonalt publikum, er det disse. En kommentar i Dagsavisen skrev tilbake i 2021 dette om Rådebank:
“Det er dette som er representasjon, opplevelser som byr forskjellige grupper bekreftelser, de kan gi følelsen av å bli sett og kanskje tatt på alvor av omgivelsene. ”
Hmm, interessant. Slik jeg tolker det ble spesielt Rådebank hedret nettopp for hvordan fiksjonsserien representerer en ellers oversett og stigmatisert gruppe i landet vår: rånere. Endelig ble rånerne og bygdekulturen inkludert hos allmennkringkasteren – allmenn-, alle menn, mangfoldet i landet vårt, inkludert på et nøytralt grunnlag. Heia inkludering, representasjon og brudd på stigma og tabu var det enighet om den gang. Så hvorfor hedres Rådebank mens Sophie Elise slaktes? Hva skiller konseptene og profilene fra hverandre?
Brannfakkelen min lyder slik: Sophie Elise er også en del av Norges mangfold, og bryter både stigma og tabu med tematikken hun fremmer og idealene hun representerer. Hun er en viktig brikke i den norske offentligheten. Ved å inkludere profilen inkluderer man samtidig oversette og neglisjerte befolkningsgrupper i vårt langstrakte – tidvis trangsynte – land. Ved å ekskludere Sophie Elise fra NRK, symboliserer man at enkelte grupper og interesser ikke hører hjemme der og ikke fortjener en plass på plattformen på lik linje med andre.
Sophie Elise versus Rådebank
Sophie Elises negative liste, ifølge kritikerne, er lang. Først og fremst har hun i mange år skapt kontrovers omkring sin tilnærming til kropp, utseende og plastiske operasjoner, som mange mener er et usunt syn. I tillegg kritiseres hun for usunne verdier og syn på sex og relasjoner. Sistnevnte ble spesielt aktuelt og omdiskutert i forbindelse med lanseringen av podkasten «Sophie & Fetisha», hvor venninnene snakket ærlig og ufiltrert om personlige opplevelser og samliv. Det ble også stor dramatikk i nyere tid da Sophie Elise postet et bilde på Instagram hvor venninna holdt en pose med noe hvitt i – tilsynelatende narkotika – like etter at det ble kjent at Sophie Elise selv hadde vært på rehabilitering som følge av misbruk. Mange klagere mener at profilen normaliserer narkotikabruk og skaper dårlige idealer for kropp og seksualitet.
Den positive lista på Rådebank er derimot av annen karakter. Ikke bare hedres serien for å sette lys på og representere en kultur og befolkningsgruppe som tidligere har blitt stigmatisert, oversett og negativt omtalt, den bryter i tillegg med tabu omkring temaer som selvmord og menns psykiske helse. Serien brukes til og med i grunnskoleundervisning. Så mens Sophie Elise beordres ikke bare av skjermen, men langt ned i en låst skuff som aldri igjen skal åpnes, åpnes dør etter dør for Rådebank-konseptet, og som skrevet på erfaringskompetanse.no: «Snakk om det!».
Negative verdier i Rådebank
Det mange overser er derimot de negative verdiene Rådebank viser til. Mange av de følgende kan riktignok diskuteres å være bagateller, men merk deg likevel: offentlig urinering, stort inntak av øl, sprit og energidrikk, hovedkarakteren gjør narr av vegetarianere, rånerene driver aktivt med støyforurensning, stygg bilkjøring (deriblant råkjøring vekk fra politiet), i første sesong skulker hovedkarakteren jobb og lyver til arbeidsgiver, hovedkarakteren forfølger også ekskjæresten sin og spionerer på henne, i episode 3 sykler de uten hjelm, i episode 4 skyter guttene med paintballgevær ut av bil i fart og sikter på trafikkskilt, og i samme episode bryter de seg også inn i Bø Sommarland mens bakgrunnsmusikken synger «Ja, vi elsker øl!» Flere av punktene er lovbrudd. Og dette er bare fra de første fire episodene.
Urettferdig kritikk
Jeg ler litt av meg selv mens jeg noterer denne lista, for å drikke energidrikk er nødvendigvis ikke kontroversiell representasjon av dårlige verdier. Men likevel; Hadde Sophie Elise reklamert for energidrikk, som ho riktignok hadde en konkurranse om i 2017, hadde det garantert vært noen bekymrede folk der ute som mente hun skapte usunne mat- og drikkevaner blant barn. Hun skriver faktisk på bloggen sin i 2019:
– Anbefaler alle som sliter med litt tynne nerver eller angst under press å kutte koffein HELT. Det gjorde en stor forskjell på meg!
“[serien] følger en harry og partyglad gjeng som liker ganske fæl musikk og drikker kanskje litt for ofte (...)”
Les: gode verdier? Hun er også miljø- og dyrevernsaktivist, et engasjement man kan se langt etter i det fiktive rånemiljøet i Bø. På andre siden skriver artikkelen i Dagsavisen om Rådebank:
Så mens kritikerne anerkjenner de negative verdiene i Rådebank, men fokuserer og fremmer de positive, er tilfellet med Sophie Elise et helt annet; Kritikerne skaper debatt med skylapper på, trekker frem og graver dypt etter negative aspekter mens de aktivt overser de positive.
Glorifisering av hasj i SKAM
En bemerkning jeg vil poengtere er at Sophie Elise diskuteres å fremme og normalisere bruk av narkotika, og til forskjell fra energidrikk og alkohol kan det anses som mer alvorlig. Men la oss ikke glemme at SKAM på sin tid ble diskutert – å ikke bare fremme – men glorifisere bruk av marihuana. Selv om noen fant hasj-representasjonen kritikkverdig, ble bruken derimot forsvart av mange siden den tross alt «representerte virkeligheten», som man eksempelvis kan lese om i VG. Kan jeg bestille noen til å forsvare at Sophie Elises livsstil og hennes utfordringer omkring misbruk også representerer en ytterst virkelig erfaring? Eller er det helt umulig?
Så var det disse skattepengene da
Med denne artikkelen gjør jeg i det minste et tappert forsøk selv på å fremme nyansene og dobbeltmoralen i debatten. Jeg finner det kritikkverdig og trist at NRK og en stor del av institusjonens publikum svartmaler og ekskluderer enkelte profiler og livsstiler, og slik skaper et kulturelt hierarki på plattformen som i teorien skal vært nøytralt og representativt. Hvem representerer NRK egentlig? Hvilke stemmer lar de bli hørt? Og hvilke stemmer fikk vi aldri høre i den aktuelle debatten? Mitt inntrykk var at de tilfredse var tause, og at utfallet igjen viser til nettrolls triumf. Jeg spør: er det dette skattepengene mine går til?