Influencere som belyser politiske temaer og skaper diskusjon
Artikkel – Anders W. Letnes
Ikke alle influencere selger produkter. Gjennom identitet og identifisering kan influencere også belyse politiske temaer, eller skape politisk diskusjon. Dette viser at influencere har noe for seg – så lenge det gjøres riktig.
Hvordan bidrar influencere til politisk diskusjon? Foto: Amanda Vick / Unsplash
Instagram får mye tyn for sin påvirkning på unge menneskers identitet, mentale helse og selvbilde. PRESSET. har tidligere dekket positive og negative sider ved Instagram. Influencere bygger opp en identitet på sosiale medier som følgerne kan identifisere seg med. Dette åpner opp for spredning av eksempelvis urealistiske kroppsidealer. Samtidig kan nettopp dette også spre politiske engasjement.
Influencere som personlige veiledere og venner
I en forskningsartikkel studerer Elisabeth Wiken hvordan Instagram fungerer som «et tredje rom» – et sted hvor hverdagslige og politiske samtaler glir over i hverandre. Hun finner ut at influencere på Instagram fungerer som en form for «personlig veiledere», og at de «presenterte en egen identitet for følgerne sine og lot dem bli kjent med seg nesten som venner»[i].
Influencerne brukte hverdagslige innlegg til å bygge opp dette forholdet, og brukte videre hverdagen i mer politiske innlegg, noe som skaper interesse. Wiken analyserte blant annet Ulrikke Falchs konto, og påpeker at hun gjennom sine innlegg «personliggjorde temaer som feminisme og kroppspress»[ii].
Wiken så også på Gisle Algedahl sin konto, og hvordan han «gjorde kampen for homofili til en personlig kamp». Felles for begge er at de «ved å by på seg selv og sin identitet fikk en egen kontakt til sine følgere»[iii]. Ved å holde det på et nivå følgerne kan «identifisere seg med», skaper de ifølge Wiken «engasjement og ikke minst et bånd til følgerne som gjør at de stoler på dem og deres meninger»[iv].
Setter dagsorden
Influencerne påvirker hvilke saker som er i fokus, og skaper et bilde om hva som er viktig. «Samtidig tilbyr de en annen vinkling på saken, som kan føre til at følgerne fatter interesse for en sak de tidligere har oversett»[v].
Influencere påvirker hvilke saker som er i fokus, en funksjon tidligere forebeholdt avisene. Foto: Tim Mossholder / Unsplash
Denne funksjonen kan minne om et konsept innen medieeffekter kalt agenda-setting. Ifølge agenda-setting er det slik at det som er mest fremtredende i nyhetsmediene, blir fremtredende i offentligheten også. Nyhetsmedier kommuniserer hva som er viktig gjennom overskrifter, ingresser, hvor mye plass en sak får og hvor ofte saken er i nyhetene. Dette bruker leserne til å finne ut hva som er viktig[vi].
En slik funksjon var tidligere noe nyhetsmediene hadde, men nå ser vi altså at sosiale medier også har – eller har overtatt – denne rollen. Influencerne spiller på identitet, følgerne identifiserer seg med dem og slik setter influencerne dagsorden.
Fører til politisk diskusjon
Dette fører videre til politisk samtale, viser Wiken. Informantene hun snakket med diskuterte innlegg og tema med venner og bekjente. Diskusjonen skjer riktignok sjelden på Instagram selv. «Det kan derfor virke som om influencerne får en viktig funksjon i å være den aktøren som holder debatten gående, og sprer meninger i det offentlige rom»[vii].
Selvsagt kan denne påvirkningskraften brukes til ting som ikke er positive. Influencere kan også fremme ekstreme synspunkter, eller fremstille saker feilaktig. Djafarova & Rushworth (2017) viser hvordan den samme identifiseringen gir influencere stor påvirkning på hva man kjøper. Nettopp fordi de er lettere å relatere til, anser deres respondenter Instagram-kjendiser, YouTubere og bloggere som mer troverdige enn «tradisjonelle» kjendiser[viii]. Hvis dette brukes til å selge rumpeimplantater, er det ikke akkurat et demokratisk gode.
Men som denne artikkelen har vist er det ikke alle influencere som bygger en identitet på Instagram for å selge produkter. Gjennom identitet, identifisering og personliggjøring kan influencerne også belyse politiske temaer som følgerne kanskje ellers ikke ville fått med seg, eller være med på å skape politisk diskusjon. Dette viser, tross mye tyn, at influencere har noe for seg – så lenge det gjøres riktig.
Kilder
Carroll, C. & McCombs, M. (2003). Agenda-setting effects of business news on the public's images and
opinions about major corporations. Corporate Reputation Review, Vol. 6(1), s. 36-46.
Wiken, E. (2020). Instagram som «et tredje rom». Norsk medietidsskrift, 27(1), s. 1–15.
Noter
[i] Wiken, 2020, s. 6
[ii] Wiken, 2020, s. 6
[iii] Wiken, 2020, s. 6
[iv] Wiken, 2020, s. 7
[v] Wiken, 2020, s. 8
[vi] Carroll & McCombs, 2003, s. 36-37
[vii] Wilken, 2020, s. 12
[viii] Djafarova & Rushworth, 2017, s. 1