Hva tenker du egentlig om en ny hverdag?
Artikkel - Ida Andersen
Den siste tiden har gjort mye med oss. Vi har funnet løsninger, men samtidig konstruert en ny og annerledes hverdag. Vi bruker teknologien for alt den er verdt, til så og si alt. Har den nye hverdagen kommet for å bli eller begynner vi rett og slett å bli lei?
Etter mange måneder med lockdown, lite sosial kontakt og mye bruk av sosiale medier, gleder de fleste av oss seg til å faktisk gjøre “normale” ting igjen. Vi gleder oss til å møte venner og familie, sitte på kaféer, dra på skolen og gå ut å ta en øl. Vi gleder oss til at alt dette blir normalt og godtatt. Og til at hverdagen blir sånn som den var. Det føles ut som en evighet siden ting var sånn som det egentlig skal være. En evighet siden hverdagen kjentes lik ut som før. Men, på en eller annen måte har vi også lært å venne oss til den nye normalen. For hvem hadde trodd at vi skulle bli så komfortable med å sitte hjemme i joggedress og ta all kontakt med andre over mobil og sosiale medier? Flere av oss har kanskje takket høyere makter for at vi i det minste har hatt internett. Akkurat som om internett er det som har reddet oss. Likevel har det nesten føltes sånn. Vi har blitt totalt avhengige av å kunne kommunisere med hverandre, effektivt, uten å møtes fysisk. Samtidig bruker vi sosiale medier som aldri før. Er du lei teknologien?
Takk sosiale medier!
Fra å ikke helt skjønne hvordan vi skal komme oss gjennom hverdagen, har vi i fellesskap laget nye regler og funnet nye løsninger. Vi har gjort det mulig å holde seg inne både privat og i arbeidslivet. Vi har kollektivt gjort det greit å delta uten å faktisk være fysisk til stede, takket være internett, teknologi og sosiale medier. Det har blitt helt normalt å ta møter på teams, ha hjemmekontor og å FaceTime familien mange timer i løpet av uken, om ikke dagen. Vi har funnet løsninger på det nesten evig-varende problemet. Selvom FaceTime eksisterte før pandemien, har det fått et helt nytt liv. All bruk av video oppsto på nytt og ble plutselig spennende. Jeg personlig hadde aldri sett for meg at så mange familie-chatter kunne oppstå på samme tid. Eller at jeg faktisk skulle få flere anrop over video enn vanlig telefon-samtaler. Fordi det hjelper faktisk å kunne se hverandre. Likevel, blir det ikke det samme. Samtaler med familie og venner er fortsatt best når man kan møtes. Når vi kan gi en klem og når vi kan gjøre noe sammen. FaceTime er søtt og surt på én gang.
Ut med teknologi, inn med.. alt?
De fleste av oss har lagt til nye vaner i hverdagen. Enten om det er å jobbe hjemmefra eller å bruke sosiale medier på nye måter. Noen av oss har også innsett hvordan sosiale medier kan brukes som et tidsfordriv, eller hvordan de gir oss noe vi føler vi mangler i hverdagen. For min del tror jeg det mest har handlet om det å få med seg hva som skjer utenfor. Ute der alle andre er. Der det skjer ting. Sosiale medier har gitt mange en følelse av fellesskap. Tror du ikke det stemmer? Det å kunne være aktiv, dele, ta inn og fordøye alt som skjer - alt fra sin egen stue. Men er det nok? Hvordan går vi tilbake til hverdagen? Og hvordan går vi tilbake til det normale?
Mange er ivrige etter å komme seg ut. Se andre og oppleve hverdagen så normal som mulig. Å gjøre alt annet enn å bruke sosiale medier virker kanskje fristende for noen. Overgangen fra å kunne avslutte de fleste samtaler kun med en knapp, uten å i det hele tatt bevege seg ut av sofaen, til å legge vekk mobilen når man møter andre, vil kanskje kjennes som stor. Men overgangen fra denne hverdagen til den nye hverdagen er kanskje også etterlengtet av mange. Tenk å endelig kunne møtes og slippe å tenke på mobilen? Bare være til stede. Fysisk og psykisk. For hva er egentlig det normale i hverdagen nå? Enten så har denne hverdagen blitt det nye normale, eller så tar vi tilbake hverdagen sånn som den var. Da FaceTime var sjeldent, da Instagram var et tillegg og da ingen egentlig visste hvorfor man hadde Teams. Er det i det hele tatt mulig?