En ny epoke med ‘the roaring 20’s’?

Artikkel – Vilde B. Dalstø

2020 – veien inn i et nytt tiar, året som alle trodde skulle bli deres år. Vi er endelig tilbake til hverdagen etter 562 dager med lockdown, VGs alarmerende koronastatestikk, og endeløse dager med joggebukse og Netflix. Utelivet har startet for fullt, og etter åpningshelgen bestod alle landets aviser av overdimensjonerte overskrifter om kveldens begivenheter. Alle sosiale medier ble oppdatert med videoer av svette dansegulv, Abid Raja og skålende paraplydrinker. Er vi i en ny epoke med ‘the roaring 20´s’?

Er vi i en ny epoke av ‘the roaring 20’s’? Foto: Universal Eye / Unsplash

Man kan trygt si at til tross for at utelivet har åpnet som normalt igjen, har det likevel gjennomgått en drastisk forandring. At det var kaos og langstrakte køer utenfor Oslos mest populære utesteder i åpningshelgen, var en sak alle Norges største aviser dekket. I dagbladet; «Køkaos: Folk besvimer». På TV2; «Glede, kaos, slagsmål og elleville køer […]». Er køene kommet for å bli? Er utelivets vante rutiner endret på grunn av pandemien?

Oppvåkning fra en felles depresjon

Når Bent Høie sier at vi kan dra ut å danse og ha one-night-stands igjen. Opphavsrett: Warner Bros / ew.com

I FHI sine studier av den psykiske helsen blant befolkningen under corona vises det at en av fire mennesker ikke var fornøyde med livet, og en av tre studenter var svært ensomme. Det er ikke rart at folk får livsgnisten tilbake etter gjenåpning og ønsker fest og moro igjen, etter en krevende og tyngende periode. Dette kan derfor være en god grunn til de ‘elleville’ køene utenfor Heidis, Gamla og Sjenken på lørdagskveldene. Endelig kan man treffe mennesker igjen uten å holde tellingen på hvor mange det vil bli, og dermed slippe å bekymre seg for en bot på elleve tusen kroner. Man trenger ikke å måtte sitte stille på utesteder, og man kan endelig mingle med fremmede mennesker igjen. 

‘The roaring 20’s’ hadde sitt opphav på 1920-tallet, og det var spesielt i USA dette var gjeldende. Som wikipedia skriver hadde USAs president Warren G. Harding normalisert den amerikanske politikken etter første verdenskrig – kinoene hadde åpnet igjen, økonomien blomstret og det var stor industriell vekst. Danseklubbene ble også svært populære, og det ble produsert ny musikk, samt ny musikk-, danse- og klesstiler. Livsgnisten var tilbake i befolkningen, akkurat som nå – nøyaktig hundre år senere. Politikken vår er normalisert, dansegulvene er åpnet igjen og befolkningen er klare for en gledelig periode fremover. 

Utelivets nye prosedyrer

De spontane turene på byen er det bare å glemme nå om du vil dra på noen av Oslos hete steder. Nå trengs det planlegging. Vi er vant til at det før var mulig å bestemme seg i siste liten for å dra ut på byen. Du kunne ankomme et vors klokken ni, dra ut ved elleve-tolv tiden, og likevel slippe unna to timer med kø. Etter gjenåpning ser utelivets prosedyrer litt annerledes ut. Gjerne bestill et bord på kveldens utkårede sted slik at du er helt sikker på at du kommer inn. Eller så kan man starte vorset klokken fire, sånn at du kan dra ut klokken åtte før køene gjør sin entré. Ikke nok med at du måtte beregne kø til utestedene, du måtte også tidligere beregne de langstrakte køene utenfor vinmonopolet for å få tak i drikke.

Okei, jeg overdriver kanskje en smule. Men utelivets prosedyrer har gått fra spontanitet, sene vors og litt kø, til mye planlegging, tidlige vors og elleville køer. Folks behov for sosiale sammenkomster har synlig økt. Men i tillegg til det hemningsløse utelivet, kan man også se en økning i dokumenteringen av høydepunkter fra helgens festligheter. 

Ny oppdateringstrend?

Er vi blitt mer opptatt av å dokumentere våre opplevelser etter pandemien? Foto: John Mark Arnold / Unsplash

På 1920-tallet hadde mediene fokus på kjendiser, da spesielt sportsutøvere og filmstjerner. Dette var i sammenheng med nyåpningen av kinoene, for ikke å glemme at folk endelig kunne dra på sportsbegivenheter igjen. Vi ser mye av de samme fellestrekkene i dag. Nye filmer som kommer på kino har fått stor oppmerksomhet, og det er ikke til å legge skjul på at vi nordmenn vil ha rikelig med oppdateringer på hvordan det går med våre kjære langrennsløpere, nå som skirennene går som normalt. 

Vi har derimot noe de ikke hadde på 1920-tallet – sosiale medier. Instagram og Snapchat sine plattformer florerer med oppdateringer fra helgens festligheter, og blir felles arenaer for og gledes over de gjenåpnede, sosiale begivenhetene. Videoer og bilder av mennesker som står tett i tett, høy og falsk allsang og til og med politikere som drar ut på byen for å feire, er overrepresentert i feeden. Men det er jo ikke rart at vi ønsker å dokumentere dette – vi vil vise verden at vi kan dra ut igjen og feire at en av de tyngre epokene i våre liv er over. På en annen side har det vært en økende bruk av sosiale medier under pandemien, ifølge NRK. Den økte bruken sammenlagt med mange og svært spennende begivenheter, kan sammen bidra til et større behov for å dele nettopp dette.

Fortsettelse følger

Det store spørsmålet er om utelivstrendene kommer til å vedvare. Kommer de langstrakte køene til å være like langstrakte om noen måneders tid? Kommer utelivet til å fortsette og være like hemningsløst? Dukker en festglad Abid Raja opp i flere videoer? Det gjenstår å se hvordan fortsettelsen ser ut, og hvor lenge denne perioden vil vedvare. Med påvente av en ny smittebølge og eventuelle nye smitteverntiltak, blir det store spørsmålet om hvor lenge denne ekstatiske perioden vil vare. Men en ting kan vi si sikkert; vi er uten tvil våknet opp fra en felles depresjon og steget inn i en lystigere tid – en ny, modernisert og muligens midlertidig epoke av ‘the roaring 20’s’.