Gjenåpning av mer enn utestedene
Kommentar - Selma E. Lang-Ree
Det er ingen tvil om at Norge har utnyttet gjenåpningen av utesteder og konsertarenaer til det fulleste. Har du spasert gjennom Oslo rundt midnatt i det siste, så vet du at gatene er fulle av folk og at det er kø inn til så godt som alle byens dansegulv. Men det er ikke bare festingen som har gått tilbake til det normale. Er vi flinke nok til å benytte oss av resten av landets kulturtilbud?
Lengtet til Operaen - solo
Forrige mandag lå jeg alene på sofaen og lurte på hva jeg skulle bruke uka mi på. Jeg følte på et pressende behov for å gjøre noe gøy, helt alene. Så slo det meg at det var lenge siden sist jeg hadde vært i operaen, og der er det jo alltid forestillinger på gang. Helt seriøst, gå inn på nettsida. Jeg kan love deg at det er en oppsetning av et eller annet enten i dag eller i morgen. Ofte er det også billige billetter tilgjengelig.
Jeg kjøpte meg en studentbillett til en tilfeldig forestilling som gikk dagen etter. Helt uten å vite hva det var, det vet jeg forøvrig ikke helt sikkert nå heller, men jeg hadde ingenting å tape. Det eneste jeg visste var at jeg ville gjøre noe, det er uansett ingen skam i å gå hjem i pausen. Det har jeg lært av mormor. Billetten lå der i handlekurven og ropte navnet mitt, så jeg dro.
Solo, men ikke alene
Selv om jeg gikk til operaen alene den tirsdagen, er man aldri alene når man er på forestilling. Uansett om det er i en storslagen teatersal eller i gymsalen på en barneskole. Det vil alltid være noen som setter seg ved siden av deg, og oddsen for at de koser seg like mye som deg er som regel stor. La oss ikke undervurdere denne interaksjonen, denne opplevelsen.
På min høyre side satt far og datter. Gjennom hele forestillingen hørte jeg far humre av de morsomme hendelsene på scenen foran oss. Han sørget også for å forklare datteren hvilken musikk som ble spilt, han kunne ofte både tittel og komponist, og nynnet med. På min venstre side satt et par, bestående av to langbeinte, nydelige mennesker som virkelig var forelsket i hverandre. Jeg kan ikke huske sist jeg så to så blide mennesker sammen, hver gang de så bort på hverandre smilte de begge.
THERE - Jo Strømgren Kompani
Forestillingen var også noe jeg aldri vil glemme. En slags krysning mellom teater og ballett, med både replikker, latter og dans. Det hele foregikk på russisk, og til tross for at jeg, trolig også de fleste andre, ikke forstod et ord av det de sa, brast vi alle ut i latter flere ganger. Jeg skal innrømme at jeg har sett en del balletter i mitt liv, men dette liknet ikke noe annet. Ensemblet bestod av fire menn. Fire skjeggete, barske menn med langt hår. De så på ingen måte ut som tradisjonelle ballettdansere, men danset minst like vakkert som de fleste ballerinaene jeg har sett. Det var en helt unik opplevelse.
La oss bli flinkere!
Hadde jeg ikke kjøpt den billetten hadde jeg gått glipp av en helt spesiell ballett. Jeg hadde også misset følelsen av å sitte klemt mellom to menn som lo og smilte under forestillingen og jublet da den var ferdig. Jeg hadde aldri bevitnet mannen ved siden av meg, som må ha vært over to meter høy, bare såvidt klare å brette beina sine inn i setet. Det er en helt spesiell interaksjon, den man har med fremmede når man er alene i operaen.
Jeg er så takknemlig for at jeg gjorde dette, og skal uten tvil gjøre det igjen. Neste gang blir det kanskje en 100kroners-billett (med begrenset sikt) til operaen Vidar Magnussen har regissert, og jeg vil råde deg til å gjøre det samme! La oss bli flinkere til å snakke med fremmede, la oss bli flinkere til å se gleden i andres øyne, la oss bli flinkere til å reise oss under applausen, la oss bli flinkere til å utnytte HELE kulturlivet. Det er så mye der ute, som bare ligger og venter på deg. Gudene vet kulturen trenger deg som du trenger den, etter årene vi har hatt..