Norsk mediebarometer måler tempen på mediebruken vår
Nyhetsartikkel - Ingvild L. Kjeldsen
I mai rullet SSB sitt årlige mediebarometer ut. Vi leser mindre papiraviser, bruker mer tid på internett og lytter like mye som i fjor.
Litt analogt mediepåfyll er mulig å oppdrive ved Humsam-biblioteket på Blindern. Foto: Ingvild Louise Kjeldsen / PRESSET.
Hvis man kun er interessert i de korte trekkene, så har du mediebarometeret oppsummert over. Ønsker du derimot en mer dyptgående innsikt i noen utvalgte deler av det norske folks medievaner, så er det bare å lese videre.
Mediebruk i Norge
2023 er et år som surfer videre på samme trendbølge som har vært gjeldende de siste 15 årene. Det er ikke lenger papiraviser, lineær-TV og radio som er de viktigste mediene, det har det ikke vært siden 2008. De siste 15 årene har tilgangen på mobiltelefoner og internett tatt en mer sentral plass i vår mediehverdag.
Radio byttes ut med nye lydmedier
I 1991 var hadde radio en lytterandel i befolkningen på 71 prosent. Nå er den på 48 prosent.
Selv om andelen personer som lytter til FM, AM, DAB og nettradio har gått ned, lytter nordmenn totalt sett nesten like mye som på begynnelsen av 90-tallet. Uten at vi vet om tidligere radiolyttere har hoppet over på andre lydmedier, er det en kontinuerlig økning i personer som hører på “lydmediene”, ifølge undersøkelsen. “Lydmedier” inkluderer strømmet og nedlastet musikk, samt lytting til CD-er, vinylplater, mp3-spillere, podkast og lydbok.
I år er det 60 prosent av befolkningen som lytter til lydmedier en helt vanlig dag. Det er vanligere å lytte på musikk, podkast og lydbok, enn å se på TV (47 prosent) og omtrent like populært som å lese nettavis (59 prosent)
Spotify er et av lydmediene som stadig styrker sin posisjon i det norske samfunnet, viser TONOs ferske strømmetjeneste-undersøkelse. Spotify er i 2024 for første gang en større tjeneste for musikkstrømming enn YouTube. Nesten 7 av 10 musikkstrømmede nordmenn er Spotify-kunder.
De i befolkningen som er 80 år eller eldre bruker i snitt 2 timer på radiolytting daglig - omtrent like mye som de yngre bruker på andre lydmedier. Foto: David Tran / Unsplash
Det finnes forskjeller basert på hvor man kommer fra, hvor gammel man er og hvilket kjønn man har blant de som lytter til lydmedier.
Ifølge Norsk Mediebarometer, viser det seg at jo mer tettbygde strøk man bor i, jo mer hører man på lydmedier. Man ser at andelen personer fra spredtbygde plasser som lytter til lydmedier ligger på 52 prosent, mens i tettbygde strøk er den oppe i 65 prosent.
Et av funnene som virkelig viser generasjonsforskjeller, og hvilke medieformater man foretrekker, er hvilke aldersgrupper som hører på lydmedier vs. radio. De mellom 16 og 24 år bruker i snitt 2 timer og 10 minutter på lydmedier hver dag, mens for de som er 80 år eller eldre brukes det i snitt 9 minutter. Dette betyr derimot ikke at de over 80 år hører lite på musikk eller podkast. Tid brukt på radiolytting stiger nemlig med økende alder. De i befolkningen som er 80 år eller eldre, bruker i snitt 2 timer på radiolytting daglig - nesten like mye som yngre generasjoner hører på lydmedier. Det må også nevnes at de mellom 16 og 24 år hører i snitt 16 minutter på radio daglig.
Det er oftest musikk det gjelder, når de eldre hører på radio. Det gjelder for alle aldersgruppene. Deretter kommer nyhetssendinger.
Hva hører vi egentlig mest på, lurer du kanskje på?
Kygo har vært den mest strømmede norske artisten på norsk radio i åtte år på rad. I fjor tok derimot Emma Steinbakken over. Hennes tolkning av Bjørn Eidsvågs “Floden” er også den mest strømmede sangen på Spotify i Norge i 2023, ifølge VG.
Kanskje klarte Steinbakken å forene flere generasjoner?
Spør ikke lenger de under 15 år om tidsskrift
Tidsskriftkulturen på Blindern er kanskje litt utenom det vanlige?
Foto: Ingvild Louise Kjeldsen / PRESSET.
I 1991 leste 18 prosent av befolkningen tidsskrifter daglig. I fjor var det 7 prosent.
Det er de eldste som er de største papirtidsskriftleserne, både aldersgruppene 67-79 år og de som er 80 år og eldre. Det er noen generasjonsmessige funn som er nokså interessante når det kommer til tidsskrift. Det er blant annet at det fremdeles er de eldste som leser mest tidsskrifter, selv når man inkluderer de digitale tidsskriftene.
Fra 2022 av måler mediebruksundersøkelsen ikke lenger hvor mange under 15 år som leser tidsskrift. De blir ikke stilt dette spørsmålet. De er en målgruppe som ikke har lest tidsskrift siden 2016, og da lå andelen på 1 prosent.
Temaene folk syns er interessant er først og fremst hobby, hjem og fritid (39 prosent), deretter vitenskap, politikk og kultur (27 prosent) og så fag- og foreningsblad (16 prosent).
Det er flere menn enn kvinner som leser tidsskrift.
Leser mindre på papir
1 av 4 leser i en papirbok en gjennomsnittsdag, og dette holder seg stabilt fra året før. Papiravisa har derimot en nedgang i lesere. Foto: Joseph Chan / Unsplash
Nedgangen i papirlesing er ikke forårsaket av at vi leser mindre papirbøker, men papiraviser. Aldri før har vi lest så lite papiraviser som nå. Kun 17 prosent leser papiravis en gjennomsnittsdag. Det er en nedgang fra året før, hvor andelen var 21 prosent av befolkningen.
Har alle disse personene gått over til nettaviser da? Ikke nødvendigvis.
Også andelen nordmenn som leser nettaviser har gått ned fra 64 til 59 prosent i 2023.
– For ti år siden leste over halvparten av befolkningen én eller flere papiraviser i løpet av en gjennomsnittsdag, men i fjor så vi den laveste andelen som er målt til nå, sa rådgiver Fam Vivian Bekkengen i Statistisk sentralbyrå til NTB da undersøkelsen ble publisert.
Et av funnene rundt vårt nyhetskonsum er at flere ser nyheter gjennom sosiale medier, og at spesielt TikTok har hatt en økning her.
94 prosent av befolkningen bruker internett en gjennomsnittsdag, og vi bruker mer og mer tid på internett daglig. I gjennomsnitt bruker vi i overkant av fire timer på internett daglig, som er en økning på ti minutter siden 2022. Det er de mellom 16 og 24 som bruker mest tid på internett.
Hva er det vi bruker internett mest til, lurer du kanskje på nå?
Det er ikke kattevideoer og sosiale medier. Det vanligste er å sjekke været, bruke banktjenester og sjekke e-post.
Norsk befolkning, HVEM?
Statistisk Sentralbyrå (SSB) har siden 1967 gjennomført utvalgsundersøkelser om bruk av massemedier. Fra og med 1991 har SSB hvert år gjennomført kvartalsvise undersøkelser om mediebruk i den såkalte Mediebruksundersøkelsen.
Siden 2022 har det ikke vært en øvre aldersgrense på undersøkelsen. Før har SSB kun snakket med de mellom ni og 79 år, men nå er alle fra ni år og oppover inkludert.
Kulturdepartementet og Medietilsynet er to aktører som er særlig viktige brukere av dataen fra undersøkelsen.