Frihet og feminisme kolliderer i denne utforskningen av «choice feminism», som avslører både muligheter og begrensninger for kvinnelig selvbestemmelse innenfor et komplekst samfunn av strukturell undertrykkelse og mangfold.

Real houswives of Orange County sesong 9 reunion. Skjermbilde: Youtube

Da jeg var i slutten av tenårene hadde jeg en samtale med en venninne hvor hun påsto at kvinner ikke har frihet. Caféen vi satt på var nesten tom for mennesker som ga oss rom til å prate fritt. Frihet for meg var å kunne velge hvordan jeg ville kle meg. Jeg følte jeg hadde den friheten, og hun svarte raskt at det var en illusjon. Da kvinner begynte å gå med bukser istedenfor skjørt symboliserte dette progresjon, men ville kvinner gått med bukser om ikke menn hadde gjort det først? Spørsmålet satte opp en vegg mellom oss. Jeg merket at jeg ville forsvare meg selv, uten å egentlig vite hva jeg skulle si.

Var symbolet på selvbestemmelse over egen kropp pakket inn i en fantasi?

Jeg hadde ikke tenkt på samtalen med venninnen min på flere år før jeg begynte å få opp videoer på TikTok av ulike kvinnelige innholdsskapere som filmet seg selv ta plastiske inngrep (som vist i videoen til Tiktok-influenseren Amelia Olivia). Videoene var informative med et positivt budskap som indirekte oppfordret følgerne til å gjøre det samme. Før var det mer stigma rundt det å fikse på sitt eget utseende, men de siste årene, kanskje på grunn av TikTok, har det å være åpen og ærlig rundt plastisk kirurgi blitt normalisert. Skammen har blitt overvunnet, og det å ville endre på dine usikkerheter har blitt presentert som en form for myndiggjøring. Dette er et eksempel på choice feminism.

Choice feminism

Begrepet choice feminism har blitt popularisert i moderne feminisme. Kvinner skal omfavne muligheter de får i livet, der disse mulighetene er rettferdiggjort og politisk akseptert.

På et individuelt nivå er det frihet å ha kontroll over sitt eget utseende. Å gjøre plastiske inngrep kan gi økt selvtillit og et bedre selvbilde, som kan virke positivt. Det er også tilfeller hvor inngrepene gjør at man vil ha mer og gir et dårligere selvbilde, men det påvirker kun individet. Så lenge det ikke skader noen, trenger det ikke å være hverken negativt eller positivt. Kvinnen bestemmer da over sitt eget utseende, og så lenge det er hennes valg, er dette synonymt med frihet.

Men i samfunnet betyr skjønnhet sosial kapital for kvinner. Gjennom «choice feminism», hvor alle valg skal bli sett på som et uttrykk for frihet, fjernes det politiske aspektet som er grunnmuren for feminismebevegelsen. Dette indikerer at kvinner ikke lenger er en undertrykt gruppe, der det kan argumenteres at vi lever i en postfeministisk verden (Ferguson, 2010). Hvis det er slik at det ikke er et maskineri bak våre valg og vi har oppnådd frihet, hvorfor er vi da opptatt av å opprettholde en standard som ikke eksisterer?

Inkludering i choice feminism
Det «choice feminism» mangler er et bredt spekter når det kommer til spørsmålet rundt politisk frihet. Fordi «choice feminism» er opptatt av å oppnå individuell frihet blir marginaliserte grupper som faller under klasse, legning, kjønnsidentitet og rase skjøvet til sidelinjen (Ferguson, 2010). Valgene i “Choice feminism“ prøver å gi et intrykk av selvstendighet. Dessverre er disse valgene modulert og bare en mulighet for hvite middelklassekvinner. Feminisme er en kommunal politisk bevegelse med mål om frihet for alle kjønn, og «choice feminism» er en deilig utopi å bade i, men realiteten er at den kun tjener en gruppe.

Hvordan kan jeg føle meg myndiggjort gjennom individuelle valg, når det finnes kvinner som ikke har samme mulighet. Venninnen min hadde rett - selvbestemmelse over egen kropp er en fantasi. Det er en fantasi som noen ganger kan være deilig å ta del i, men langt ifra virkeligheten. Frihet er en illusjon, for ingen er fri før alle er fri.

Litteratur:

Ferguson, Michaele L. 2010. «Choice Feminism and the Fear of Politics». Perspectives on Politics 8 (1): 247–53.

Selvbestemmelse - et symbol på frihet?