Den vittige og underholdende Aurora-vinneren endelig på norske kinoer
Anmeldelse - Lars Olav T. Mørk
Det er ikke ofte dokumentarer dukker opp på det store lerretet i norske kinoer. Min oppfattelse er at folk flest vil på kino og bli underholdt mye heller enn å lære eller oppdage noe nytt. Trøffeljegerne fra Piemonte har i tillegg til sine utrolige kvaliteter som en velskapt dokumentar derimot også evnen til å være mer underholdene enn fiksjonsfilmene i alle kinoens nabosaler.
Det må nok en helt spesiell dokumentar til for å ha så universell appell som Trøffeljegerne fra Piemonte (2020). Dokumentaren er sjarmerende, morsom, intim og kjærlig, skapt med like mye lidenskap som avbildet. Den er et herlig blikk inn i en liten og fjern verden nord i Italia, bak hybrisen av penger, prestisje og hard konkurranse, som skildrer menn av lidenskap, kjærlighet og ikke minst humor, på jakt med sine kjære hunder etter en veldig smakfull sopp.
Til tross for filmens Sundance premiere i januar 2020, og offentlige premiere i mars 2021, er den nå endelig å se i norske kinoer også. Michael Dweck og Gregory Kershaw har etter The Last Race (2018) igjen laget dokumentar sammen, og har med Trøffeljegerne fra Piemonte vunnet blant annet Tromsø internasjonal filmfestivals Aurora-pris i 2021 etter fem år med innspilling.
Filmen tjener mye på valget av å filme dokumentaren med autentiske øyeblikk fra menneskene heller enn å sette dem i en stol foran kamera for å svare på spørsmål, som vi gjerne er vant til med dokumentarer, noe i nærheten av Lance Oppenheims Some Kind of Heaven (2020). Nærmest hvert eneste bilde i dokumentaren er absolutt nydelig med enda mer utrolig lydarbeid til å gi filmen en dybde for publikum å lykkelig drukne i.
Filmen er å se i norske kinoer frem til 28. januar, og jeg vil anbefale alle å se den på sin lokale kino hvis de kan.