Ny film fra prestisjefull regissør - har nesten ingen visninger
Artikkel - Lars Olav T. Mørk
Det er nærmer seg slutten av november 2020, og jeg er midt imellom eksamener – én i går, én om to dager, og to semesteroppgaver jeg ennå ikke har ferdigstilt til uka etter. Jeg har det definitivt travelt, men etter en venn ringer meg opp har jeg nå spontant tatt meg tid til å se en film de fleste ikke vil få med seg.
Petite Maman går på norske kinoer fra 24. november til 15. desember – men på Filmweb ser jeg at den bare har 13 forestillinger totalt. Og alle i og rundt Oslo.
Filmen er den nyeste fra den franske auteuren Céline Sciamma, tidligere kjent for filmer som Water Lilies (2007), Tomboy (2011), og nylig den kritikerroste Portrett av en kvinne i flammer (2019) som vant prisene «Queer Palm» og beste manus på filmfestivalen i Cannes det året.
At Petite Maman har et så begrenset antall visninger, og er så utilgjengelig på en nasjonal basis, er veldig leit. Denne hjertevarmende familiefilmen fortjener langt mer oppmerksomhet, og kunne vært en nydelig opplevelse for familier og dele nå rett før julesesongen trer inn i full kraft.
Det er kanskje et lite mirakel at den i det hele tatt er kommet til Norge (takket være Arthaus), men jeg frykter den kommer til å løpe fort forbi uten at kjernedemografen vil få det med seg. Forhåpentligvis tar flere seg muligheten til å dra og se den, men uansett om de gjør eller ei er i hvert fall jeg lykkelig jeg fikk muligheten til å ha sett den.