En lederartikkel om blindsone
Illustrasjon: Kadriia Sungatullina
Hvis du ikke har sklidd på isen og dævva enda, velkommen til februarutgaven vår! Selv ikke Oslos såpeglatte gater kunne stoppe oss i å bringe denne utgaven til dere, og som vi gleder oss til å dele den med våre kjære lesere.
I månedens utgave utforsker vi saker som ikke omtales like mye i media som de kanskje fortjener, med en hensikt om å lette litt på dagsordenens slør. Et verdig forsøk (som vi så ydmykt kaller det selv) i å fremme de sakene som gjerne ikke havner i medienes søkelys - de som havner i blindsonen.
Mediene setter jo dagsordenen. De bestemmer hva vi skal snakke om, hva vi skal bry oss om, og hva vi skal gi oppmerksomhet. Men er det egentlig plass nok til å ta for seg alt? Kanskje ikke? Det vet vi faktisk ikke svaret på, men vi vet at det som dekkes av media, blir dekket av en grunn - og det som dekkes forteller gjerne noe om hva slags samfunn vi lever i. Skulle vi begynt å gå inn på hva som er viktig eller ei å dekke, og hvordan man dekker det, ville det nok endt i en svært lang og stor diskusjon. Vi tenker derfor at det er best å etterlate dette til Fredrik Solvang på Debatten, og heller se på hva som ikke havner under medienes store forstørrelsesglass.
For utgaven synes vi den mangelfulle mediedekningen av forskning og akademisk taushet er et sted å starte, eller hva med det kreative karrierevalget det sjeldents snakkes så mye om i utdanningssammenheng? Vi hadde vel alle en liten kreativ spire i kroppen da vi var yngre, men ble en karriere som kunstner presentert for oss som en stor mulighet eller en uviss risiko å satse på når man skulle avgjøre sin fremtid? Få med deg dette, og mer i månedens utgave! God lesing.
- Caroline og Fanny