DeepSeek - Åpenhet og åpenbar sensur
Nyhetsartikkel - Amanda Barth
DeepSeek er en kinesisk kunstig intelligent chatbot som hevder å være mer miljøvennlig og bruker åpen kildekode, men reiser nye problemstillinger knyttet til sensur og desinformasjon. Flere land har allerede lukket døren for bruken av språkmodellen.
Foto: Solen Feyissa / Unsplash
Utfordrer AI-gigantene
Det kinesiske oppstartsselskapet DeepSeek har skapt store overskrifter siden lanseringen av sin språkmodell den 20.januar 2025. Lanseringen førte til at nesten 600 milliarder dollar i markedsverdi ble tapt på de amerikanske børsene mandag 27. januar.
DeepSeek har raskt klatret til toppen som en av de mest nedlastede appene, samtidig som de amerikanske teknologiaksjer stupte. Språkmodellen har prestert godt i anerkjente AI-tester og utfordrer etablerte aktører som OpenAI, Google og Meta, ifølge Tek.no.
Billig og energieffektiv
DeepSeeks energieffektive modell kan bidra til å redusere AI-teknologiens karbonfotavtrykk. AI-teknologi har blitt kritisert for å bidra til økt energiforbruk og karbonutslipp. DeepSeek-modellen R1 er opptil 50 ganger billigere å bruke enn OpenAIs O1-modell, og er betydelig mer energieffektiv, noe som gjør den mer miljøvennlig en andre alternativer på markedet.
Demokratisk utvikling gjennom åpen kildekode
Den kinesiske språkmodellen benytter seg av åpen kildekode, som betyr at alle kan laste ned, kopiere og bygge videre på algoritmene bak chatboten. Dette skiller seg fra andre modeller, som OpenAI, som holder sine algoritmer tett til brystet.
Mange i teknologimiljøet mener at åpen kildekode vil akselerere AI-innovasjon og fremme en mer samarbeidsorientert utvikling. Utviklere og startups får frihet til å bygge videre på teknologien. Åpne kildekodemodeller kan også øke tilliten til AI, ettersom offentligheten får muligheten til å granske treningsdataene, og appens popularitet kan dermed bli sett på som en demokratisering av AI.
Sensur og desinformasjon
DeepSeek vil ikke chatte med deg om protestene i Hongkong Foto: Joseph Chan Joseph Chan/ Unsplash
DeepSeek er imidlertid tydelig påvirket av kinesisk sensur ved å unnlate informasjon som kan gi et mindre positivt syn på Det kinesiske kommunistpartiet.
Mediene i Kina er strengt sensurert av Kinas kommunistparti. BBC spurte chatboten om hva som skjedde den 4. juni 1989 på Tiananmen Square i Beijing. DeepSeek gir ingen informasjon om demonstrasjonene hvor flere mistet livet, ei heller om protestene i Hongkong eller menneskerettighetsbrudd i Xinjiang.
Celise Skaar, global leder for bærekraft i IT-selskapet Cegal, uttaler til DN at DeepSeek er et tydelig eksempel på hvordan teknologi og politikk er nært sammenvevd. Skaar skriver om DeepSeeks sensur:
- Temaer som demokrati, menneskerettigheter og myndighetskritikk filtreres automatisk ut.
Internasjonale bekymringer og forbud
Flere land og organisasjoner har allerede forbudt bruken av DeepSeek. Blant disse er DeepSeek forbudt i Italia, Australia, India, Sør-Korea og Taiwan på offentlige tjenestetelefoner, og kongressen i USA, og NASA. Begrunnelsene varierer fra nasjonal sikkerhet til bekymringer for personvern og datasikkerhet. Mange frykter at brukerdata lekkes direkte til kinesiske myndigheter.
Fremtiden for DeepSeek
Tiltross for at DeepSeek som språkmodell foreløpig ikke viser seg å være drastisk mye bedre enn sine konkurrenter har chatboten fått stor oppmerksomhet for sin åpne kildekode, kostnad og energieffektivitet, samtidig som den møter kritikk for sensur og personvernutfordringer.