Norge er best på pressefrihet, men flere land faller på tabellen
Nyhetsartikkel - Hedda Grønbrekk
En ny oversikt over pressefriheten i verden viser at Norge fortsatt er på topp, men at flere og flere journalister sin frihet er under press.
Fredag 3.mai var det pressefrihetens dag. Reporters Without Borders (RSF) publiserte i den anledning den årlige Pressefrihetsindeksen, som viser en oversikt over hvor god pressefrihet det er i verden.
Norge på toppen
Norge havnet på førsteplass med en poengscore på 91,89 av hundre. Dette er åttende år på rad at Norge havner øverst på indeksen, ifølge M24. På andre plass ligger Danmark med 89,6 poeng, og på tredje plass ligger Sverige med 88,32 poeng.
Selv om Norge fremdeles er det landet med høyest poengscore, har også Norge opplevd en nedgang fra i fjor, hvor vi hadde 95,18 poeng. Nedgangen ser man på den lovgivende og den politiske indikatoren.
Til NTB sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) at politikerne har et særlig ansvar om å verne om pressefriheten.
– Selv om Norge fremdeles er rangert høyest på indeksen som viser hvordan det står til med pressefriheten over hele verden, er det urovekkende at vi scorer dårligere enn i fjor på den politiske delen av indeksen. Vi må se nærmere på hva det skyldes.
Hva er RSF?
På sin hjemmeside skriver RSF at de er en internasjonal, ideell organisasjon, som jobber med å verne og styrke journalisters rettigheter og pressefrihet. Hvert år oppdaterer de oversikten over hvordan pressefriheten er i hele verden, og hvordan ulike land ligger an i forhold til hverandre.
Indeksen måles etter indikatorene politisk, økonomisk, lovgivende, sosial og sikkerhet.
Flere land faller
Mens pressefriheten i Norge fortsetter å ligge på topp, er det flere land som faller nedover på tabellen. I årets pressefrihetsindeks kommer det frem at halvparten av verdens befolkning bor i land med “veldig seriøse” utfordringer med pressefrihet. Fem av disse landene er spesielt befolkningsrike, nemlig Kina, Russland, Bangladesh, Pakistan og India.
RSF trekker fram vold mot journalister, sensur og desinformasjon som noen av de største utfordringene, spesielt i kombinasjon med valgkamper. Da Xi Jin Ping ble gjenvalgt som president i Kina i mars 2023 ble journalisters rettigheter desto mer innskrenket, og flere ble arrestert. Fram mot valget i Russland tidligere i år, vedtok Russland flere nye lover som skal regulere “Runet”, eller det russiske nettet. Målet med loven var å tie stemmene til opposisjonen og de som er motstandere av dagens Putin-regjering.
M24 viser til blant annet Niger og Burkina Faso, som er to av landene som har falt lengst ned siden i fjor. Niger lå på 61.plass i 2023, mens i dag ligger de på en 80.plass. Burkina Faso lå på en 58.plass, men har falt ned til en 86.plass. RSF skylder på politiske kupp som har gjort jobben til journalistene mer utrygg.
Gaza er også en faktor
M24 viser også til situasjonen i Palestina som en faktor. Landet har kun rykket ned én plass siden i fjor, og ligger nå på en 157.plass, av 180 land.
“RSF skriver at krigen i Gaza har vært preget av rekordmange krenkelser mot journalister og medier siden oktober 2023 og påpeker at mer enn 100 palestinske reportere har blitt drept av Israels forsvarsstyrker, inkludert minst 22 i løpet av arbeidet”.
Valg i 2024
Noe som gjør at dette året også kan skille seg ut er at halvparten av verdens befolkning skal bruke sine stemmer i valg av statsledere i år.
– Stater og andre politiske krefter spiller en stadig mindre rolle i å beskytte pressefriheten. Denne avmakten går noen ganger hånd i hånd med mer fiendtlige handlinger som undergraver journalistenes rolle, eller til og med instrumentaliserer media gjennom kampanjer for trakassering eller desinformasjon, skriver RSF.
De skriver også:
– Valg fører til forsøk på politisk kontroll over nyheter og informasjon. Denne kontrollen er nyttig å se på for å se i hvilken grad pressefriheten er innskrenket.