Strømmemarkedets økende priser og motstand mot kontodeling

Nyhetsartikkel — Markus Tonholt Hovland

De digitale strømmetjenestene har blitt omfavnet med iver av forbrukere verden over. Nå øker bekymringen over økte abonnementspriser og strømmetjenestenes motstand av kontodeling blant familie og bekjente.

Mange kjenner igjen det å lese om grepene som blir gjort av strømmegigantene. Hvorfor mister vi muligheten til å dele konto når prisen også øker? Illustrasjon: Markus Tonholt Hovland / PRESSET. (Delvis generert av Adobe Firefly)

Gleden av å dele

De store strømmetjenestene som Netflix, Disney+ og Amazon Prime Video har frem til nå sett en enorm vekst i sine respektive abonnentskarer, og har følgelig møtt utfordringer knyttet til deling av kontoer. En kjent praksis for mange abonnenter er nemlig deling av passord og brukerkontoer med venner og familie, for å spare hverandre for dyre individuelle strømmeabonnement. Denne velkjente praksisen har tidligere vært akseptert, og i noen tilfeller også hyllet, av strømmegiganter som Netflix. Derimot har kontodeling siden vist seg som en tapt mulighet for strømmetjenester, som nå øker fokuset for å ta grep om denne praksisen.

Netflix mente kjærlighet var å dele. Nå knuser de brukernes hjerter.

Mot strømmen

Et nylig eksempel på dette er ovennevnte Netflix, som allerede i fjor meldte at de ville begrense kontodeling mellom venner og familie. Siden den gang har de rullet ut nye modeller for kontodeling der ytterligere medlemmer på samme abonnement kan legges til mot betaling. Netflix er derimot ikke alene, og de andre store strømmetjenestene har adoptert samme modell siden da. At Netflix, som tidligere var forkjemper av kontodeling, nå kjemper for det motsatte, tyder på et skifte i prioritering for strømmetjenestene, eller kanskje til og med for strømmemarkedet i sin helhet. Dette skiftet blir av noen sett på som et kynisk og økonomisk motivert valg fra strømmegiganten, som kan tyde på at det er sluttsummen som legger føringene.

I tillegg til kontodelingsproblemet, har abonnenter blitt møtt med stadige prisøkninger fra strømmeplattformene. Til tross for den økende konkurransen og det stadig voksende innholdsutvalget, har flere strømmetjenester økt sine månedlige satser for tjenestene. Dette har følgelig ført til frustrasjon blant forbrukere, som allerede overveldes med en rekke forskjellige abonnementer på nå utallige tjenester for å dekke sine underholdningsbehov. 

Sammenslåingen av HBO Max og Discovery+ til den nye tjenesten Max er et av flere tegn på et strømmemarked i endring. Foto: Markus Tonholt Hovland / PRESSET.

Økende kostnader

De stadig økende abonnementprisene skyldes muligens et skifte mot innstegsabonnementer og økte produksjonskostnader for innhold. Strømmetjenestene er i stadig konkurranse om å sikre seg rettigheter til filmer, serier og andre produksjoner, hvilket driver prisene oppover. Med utallige strømmetjenester tilgjengelige for publikum, blir det nå en utfordring med å vurdere hvilke tjenester som skal prioriteres i en vekslende økonomi.

Et forsøk på å besvare denne tematikken er sammenslåing av tjenester under én og samme prislapp, om så noe dyrere. Strim er et eksempel på en slik tjeneste, hvor flere strømmetjenester og TV-kanaler blir satt sammen i en TV-pakke. Den amerikanske strømmetjenesten Max er også en del av denne trenden. Tjenesten slår sammen HBO Max og Discovery+ til den nye tjenesten Max, som kommer med sin egen prisplan. Nye HBO Max abonnenter kunne for en tid tilbake abonnere med en livstidsrabatt på 50%. Rabatten skal ifølge Max forbli, selv om rabatten blir 50% av den nye abonnementsatsen. 

Norske husstander blir stadig bedre kjent med de mange strømmetjenestene. Vil denne trenden vedvare? Foto: Markus Tonholt Hovland / PRESSET.

Et marked i vekst?

Ifølge undersøkelser fra Kantar, er det norske strømmemarkedet sterkt. 83% av befolkningen har tilgang til minst én strømmetjeneste.

Det har derimot vært en stillstand i det norske strømmemarkedet siden andre kvartal av 2023. I kontekst av økende priser – både den generelle prisøkningen i Norge, men også den økte prisen på strømmetjenestene – ser det ut til at flere nå vurderer hvilke strømmetjenester de er villige til å opprettholde, og hvilke de vil si opp. En indikasjon på dette er nedgangen i antallet strømmetjenester den gjennomsnittlige husholdningen abonnerer på, som har gått fra 3,4 til 3,1.

Denne skiftende dynamikken preges dessuten av nye aktører som kjemper om sin del av kaken.

Publikum betaler

Som et tilsynelatende svar på kritikken rundt økte priser har flere strømmetjenester begynt å eksperimentere med ulike tilnærminger, slik som rimeligere abonnementsalternativer. Et eksempel er reklamebaserte modeller, slik som Netflix og Amazon har lansert.

Om disse tiltakene er tilstrekkelige for å imøtekomme abonnenters bekymringer er enda usikkert. I mellomtiden fortsetter debatten om strømmemarkedets fremtid. I sentrum av debatten ligger abonnentenes ønske om rimelige priser, samt tilgangen til mangfoldig innhold.

Hvorvidt strømmegigantene klarer å finne en balanse mellom sine økonomiske målsettinger og brukernes preferanser, gjenstår derimot å se.