META tapte mot Datatilsynet

Nyhetsartikkel- Emma Sofie Nordhus

Dommen har falt: Oslo Tingrett gir Datatilsynet medhold i saken mot META. En seier for norske brukere, og nå vurderer de å bringe saken til Det europeiske personvernrådet. Likevel har de færreste av oss fått med oss konflikten. Fikk du dette med deg?

Datatilsynet har lagt ned forbud mot at Meta kan tilpasse reklame basert på overvåking og profilering av brukere i Norge. Forbudet varer i første omgang til oktober.
Illustrasjon: Hanna Finstad

Bakgrunn for rettssaken

I juli fattet Datatilsynet et hastevedtak om midlertidig forbud mot adferdsbasert markedsføring på Facebook og Instagram. Bakgrunnen var at Metas plattformer detaljsporet brukernes aktivitet med markedsføringsformål – kjent som adferdsbasert markedsføring. Sjefen for den internasjonale seksjonen i Datatilsynet, Tobias Judin, sa den gang:

– Datatilsynets vedtak forbyr ikke Facebook eller Instagram i Norge. Formålet er imidlertid å sikre at innbyggerne kan bruke disse tjenestene på en trygg måte og slik at rettighetene deres blir ivaretatt.

Eksempler på informasjon som ble samlet inn var hvor brukeren befant seg, hva slags innhold de viste interesse for og hva brukerne selv publiserte. Datatilsynet mener denne type praksis er ulovlig, og la ned et midlertidig forbud mot adferdsbasert markedsføring på Facebook og Instagram. Dette gjaldt derimot ikke personalisert markedsføring, som omfatter målrettet markedsføring basert på eksempelvis bosted, kjønn og alder. Forskjellen mellom informasjonen Meta innhenter er at sistnevnte punkter legges inn av brukeren selv, og således samtykker brukeren til å gi plattformen innblikk i disse dataene. Derimot mente Judin at forretningsmodellen må respektere personvern som menneskerettighet, og at sporingen må begrenses.

Det norske datatilsynets grep skjedde i kjølvannet av at det irske datatilsynet fattet et vedtak allerede i desember, på vegne av datatilsynsmyndighetene i hele EØS. Med det fulgte endringer hos Meta, men EU-domstolen slo likevel fast at markedsføringen deres fortsatt ikke skjedde på lovlig grunnlag. Datatilsynets vedtak varte i tre måneder og gjaldt i den omgang kun norske brukere. Meta gikk derimot rettens vei for å stoppe vedtaket.

Dommen

Onsdag 6. september kom Oslo tingrett med sin kjennelse og ga Datatilsynet fullt medhold. Tross Meta pekte mot manglende forhåndsvarsling og at Datatilsynet ikke hadde hjemmel til å fatte hastevedtak, skriver tingretten at Datatilsynets vedtak er gyldig. Nå pågår det prosesser i Datatilsynet for å vurdere å bringe vedtaket til Det europeiske personvernrådet, slik at forbudet utvides til å gjelde hele EU/EØS, ifølge e24.

Overvåkningskapitalisme og svekket personvern

Digitale plattformers markedsføringsstrategier og datainnsamling har i lang tid skapt bekymring både blant brukere og ikke minst fagfolk. Enkelte forskere beskriver datainnsamlingen som del av en overvåkningskapitalisme (les), hvor brukere og deres digitale spor nedkokes til kommersielle varer; Samtlige datapunkter benyttes følgende til verdiutveksling mellom plattformer på en databørs, og individuell kontroll over personlig data blir fort uoppnåelig.

– Den inngripende kommersielle overvåkingen for markedsføringsformål er en av de største personvernrisikoene på Internett i dag, sier Judin (les).