For utprøvingens skyld lot vi bildegeneratoren DALL·E 2 produsere hovedillustrasjonen til denne artikkelen med informasjonen: “En kunstner som tegner på en PC skjerm og kombinerer kunstig intelligens og tradisjonelle metoder for å lage kunst” – Hva syns du om resultat? Legg igjen en kommentar og fortelle oss hva du tenker!

Her om dagen foretok jeg meg min daglige ettermiddags-scroll på Instagram. Det var som som scroller flest. Det var fram til jeg fikk opp et innlegg fra en artist med stor følgerskare, som hadde delt et KI-generert kunstverk. Det jeg bet meg merke i var ikke nødvendigvis bildet i seg selv, men kommentarene som fulgte:

– “please don’t support ai! It steals artists’ hard work and is totally unethical”
–“This artwork was AI generated ☹”
– “Noooooo AI nooooooo. Pls don’t do it”

Kommentarfeltet er nok ikke unikt, men føyer seg heller inn i en større debatt om KI-generert kunst.

Etikk eller bare estetikk?

Debatten rundt kunstig intelligens har skutt i været etter introduksjonen av ChatGPT. Det er et verktøy som har blitt tatt i bruk i skolevesenet og i profesjonell setting. Programmet kan skrive skoleinnleveringene dine, artiklene til avisen din, og jobbsøknadene dine. I tillegg til tekstgenererende datasystemer, er også bildegenererende systemer slik som DALL-E, Midjourney og Stable Diffusion blitt slagkraftige navn innenfor KI-miljøet.

De kunstig intelligente programmene utvikles og forbedres om hverandre. Betaversjoner og «2.0»-versjoner av de opprinnelige modellene og systemene har blitt lansert. Det er lett å stille seg spørsmålet om utviklerne er for raske til at samfunnet henger med, og om jussen og etikken holder tritt.

Instagram-innlegget som satte i gang nysgjerrigheten min inneholdt bilder av Pokemon-karakterer, omgjort til å være i stilen til Studio Ghibli, ved bruk av en kunstig intelligent bildegenerator. Regissøren i det tradisjonsrike, japanske animasjonsstudioet, Hayao Miyazaki, er selv en forkjemper for menneskeskapt animasjon, og har gått kraftig ut mot maskinskapt animasjon. Et klipp fra en dokumentar fra 2016 har sirkulert nettet, hvor Miyazaki kritiserer en filmsnutt av en zombie, generert ut ifra maskinlærte algoritmer. Det har på mange måter sparket i gang en diskusjon om hva kunst er, og om kunst nødvendigvis må være menneskeskapt. I videoen kommer animasjonsregissørens synspunkt tydelig fram:

– I am utterly disgusted. If you really want to make creepy stuff, you can go ahead and do it. I would never wish to incorporate this technology into my work at all. I strongly feel that this is an insult to life itself.

En annen filmskaper, Guillermo del Toro, som nylig lanserte den håndlagde stop-motion filmatiseringen av Pinocchio, har gått ut med sin støtte til Miyazakis utsagn. Han fortalte i et intervju med Decider at:

– I think that art is an expression of the soul. At its best, it is encompassing everything you are. Therefore, I consume, and love, art made by humans. I am completely moved by that. I am not interested in an illustration made by machines and the extrapolation of information.

Teknologien baner sin egen vei

Én diskusjon er om KI kan lage kunst slik som mennesker kan, en annen er om KI-genereringen kopierer menneskelige kunstneres kunstverk.

Disse programmene er maskinlæringsmodeller, som genererer ny data ut ifra et datautvalg. Stable Diffusion, en av de nylig lanserte modellene, er basert på datautvalget kalt LAION 5b. Dette datautvalget er utgangspunktet til flere av modellene som genererer bilder ved å skrive inn tekstbeskrivelser. Ifølge deres egen nettside, er LAION sitt 5b-datautvalgt en åpen database, som inneholder 5.85 milliarder bilde-tekst par fra internett. De er ikke kuratert på noen måte, men har blitt filtrert slik at det ikke skal inneholde ulovlig innhold.

Den norske opphavsretten legger til grunn at skaperne av et åndsverk har opphavsrett til verket: «Utgangspunktet etter loven er at den som skaper et åndsverk – et litterært eller kunstnerisk verk av enhver art – har opphavsrett til verket. For at noe skal være et åndsverk må det være uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats […]».

Dette stemmer overens med den tanken Miyazaki og del Toro har om deres egen kunst – den kommer fra sjela, og baserer seg på menneskelige erfaringer. Når det gjelder bildene som genereres fram gjennom algoritmer og kunstig intelligens, er nok ikke originalitet det første man assosierer teknologien med. Men hvilke konsekvenser er det egentlig, når disse modellene bruker verk som er beskyttet av opphavsrett, til å skape nye verk?

Regelverket i EU sier at først 70 år etter en kunstners død vil opphavsretten forsvinne, og verkene bli offentlig eie. Dette mener ulike KI-aktører at de respekterer. Da jeg selv forsøkte å teste ut hvilke stiler som var mulig å kopiere, var det derimot mulig å skape et bilde inspirert av Pablo Picassos stil. Og dette til tross for at hans kunstneriske verk er beskyttet fram til 2043. Likheten er ikke slående, men nærhet i stil er vanskelig å benekte. Også Claude Monets stil fikk gjennomgå i bildegenereringen, men hans verk har vært mulig å bruke for offentligheten side 1996.

Søksmål mot Stability AI, DeviantArt og Midjourney

En gruppe kunstnere har gått sammen med et team advokater, for å saksøke Stability AI (skaperne bak Stable Diffusion), Deviant Art og Midjourney. De tre kunstnerne, Sarah Andersen, Kelly McKernan og Karla Ortiz, mener deres kunst har blitt brukt som «training data» i ulike kunstige intelligente bildegenererende modeller – uten samtykke, henvisning eller kompensasjon. En av deres advokater, Matthew Butterick, fortalte til The New Yorker at:

– When producing an image, these generators “present something to you as if it’s copyright free”, Butterick told me, adding that every image a generative tool produces “is an infringing, derivative work

Det er mange tolkninger av hvordan opphavsretten skal håndheves på dette området. Advokatfullmektig Silje Strandengen forklarer til NRK at når datautvalget som brukes til å trene opp systemene er snevert, så kan det gjøre «at datamaskinen lager omtrent det samme som opptreningsdataen.» og at «det kan skape tvister om krenkelse av opphavsrett». Hun uttaler at det ikke enda eksisterer rettslig bindende retningslinjer, og at det blir viktig å se på flere tilfeller etter hvert som de kommer, slik at det kan «klargjøre det juridiske behovet».

Hvis datasettet derimot er i nærheten av 5,8 milliarder bilder stort, slik som LAION-5b-datasettet, er det kanskje mer håp om at systemet klarer å generere bilder som skiller seg nok fra de opprinnelige opptreningsverkene.

Professor Morten Goodwin forteller til NRK at ikke alle bildegeneratorer kopierer kunstneres verk. For eksempel har DALL-E 2 lagt inn en sperre på hva slags bilder det er mulig å generere, og at det ikke er mulig å reprodusere kjente bilder.

Filtrering og prinsipper

Stable Diffusion er en av systemene som er trent opp med datasettet LAION 5b. De har likevel valgt å legge til sine egne filtre i den nye versjonen, Stable Diffusion 2.0. Dette gjør slik at brukerne ikke har muligheten til å generere bilder som viser realistiske foto av kjendiser eller som bruker den kunstneriske stilen til en rekke kunstnere.

Valget om å filtrere det enorme datautvalget systemene deres bygger på viser en vilje til å holde litt i tøylene, idet teknologien de har skapt fortsetter å utvikle seg.

Når det kommer til kopieringen av eksisterende kunstverk, er det tilsynelatende en definisjonsforskjell. Hva er kopiering og hva er bare inspirasjon til et datasystem? Hvordan opphavsretten, og det øvrige lovverket, skal bli tolket i forhold til kunstig intelligente bildegeneratorer er et spørsmål som forhåpentligvis blir klargjort etter hvert som teknologiens omfang utvides.

Kunst i en stadig mer kunstig intelligent verden