Norske biblioteker sliter med å si nei til kontroversielle grupper som vil bruke lokalene deres til egne arrangementer. Et omdiskutert ledd i Folkebibliotekloven er årsaken.

Folkebiblioteksloven gjør det vanskeligere for biblioteker å si nei til forespørsler fra kontroversielle grupper.
Foto: Jason Leung / Unsplash

I en artikkel fra OsloMet presenterte de Håkon Larsen sin undersøkelse av “kontroversielle arrangementer ved offentlige bibliotek, og hva disse har hatt å si for rollen til bibliotekene”. Undersøkelsen var i forbindelse med et forskningsprosjekt.

Håkon Larsen er professor ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitskap og er forsker på bibliotekvirksomhet i Norge.

Han har sett på ulike tilfeller der kontroversielle grupper har ønsket å låne offentlige biblioteker i Norge sine lokaler. Der har de spurt om å få holde egne arrangementer, ofte for å dele gruppen sine syn og budskap. Flere av bibliotekene avslo forespørslene.

Et ledd i Folkebibliotekloven skal ha gjort disse avslagene mindre ukompliserte. Det har også oppstått uenigheter og usikkerhet om hvordan denne loven skal tolkes.

Hva er folkebibliotekloven?

Loven om folkebibliotek forteller hvilke lover og regler norske biblioteker må følge. Det omdiskuterte leddet fra paragraf 1 (Målsetting) lyder som følger:

“Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt”.

Leddet ble skrevet inn i loven i 2014.

Etter det nye leddet i Folkebibliotekloven kom i 2014 har det blitt vanskeligere for bibliotekene å velge hvem som kan bruke deres lokaler til egne arrangementer.
Foto: Daniel Álvasd / Unsplash

Hva er kravene for at en samtale kan regnes som en debatt? Sier loven at alle som ønsker å formidle sitt budskap gjennom offentlig samtale har krav på å låne bibliotekenes lokaler? Når er det lov til å avslå forespørsler om bruk av lokalene?

Dette er noen av spørsmålene som har skapt utfordringer for bibliotekeierne.

Nei til SIAN?

I artikkelen viser Larsen til en hendelse som involverer den anti-islamske og omstridte gruppen SIAN. Gruppen skal ha ønsket å låne Kristiansand folkebibliotek sine lokaler til arrangementet “Islam - en trussel?”. Biblioteket sa da nei, noe som skal ha ført til en treårig konflikt.

Til slutt fikk SIAN holde arrangementet sitt der, så lenge de ikke spredte hatefulle ytringer og hadde en uavhengig møteleder. På grunn av Folkebibliotekloven sitt krav om tilrettelegging for offentlig samtale og debatt, endte biblioteket opp med å la SIAN få holde arrangementet sitt i deres lokaler.

Biblioteket endret beslutning da Sivilombudsmannen ba dem ta en ny vurdering.

– Jeg er enig med Sivilombudsmannen i at det er en forutsetning for at biblioteket skal kunne bidra til en offentlig samtale og debatt, at alle lovlige ytringer får slippe til, ikke bare de som ligger innenfor kommunens eller bibliotekets verdier.

Det sa biblioteksjef Anne Kristin Undlien i en pressemelding i 2016, da biblioteket ombestemte seg i saken.

Sivilombudet kom frem til at debatter burde være balanserte i synspunkt. Det betyr i praksis at bibliotekene skal kunne kreve at arrangørene må ha en motpart i deres debatter.

Andre biblioteker følger etter

I artikkelen står det at denne konflikten har påvirket andre kontroversielle saker mellom grupper og biblioteker, og har vært noe andre biblioteker har lent seg på når de skal behandle lignende saker.

Et eksempel på dette er da Mímir Kristjánsson (Rødt) ikke fikk holde sitt foredrag om sosiale forskjeller i Ulstein bibliotek. Dette var fordi han ikke hadde noen motpart i debatten sin. Dette ble støttet av flere andre biblioteksjefer. Men én som ikke sa seg enig i beslutningen var Frank Rossavik fra Aftenposten. Han mente at det burde være mulig å kunne ha et meningsmangfold over flere arrangementer. Altså å ikke måtte kreve et meningsmangfold i hvert eneste arrangement.

Rødt fikk til slutt lov til å låne rådhusets lokaler i Ulstein kommune.

Både SIAN og Rødt har opplevd å få nei fra biblioteker de har ønsket å låne lokalene til. I begge tilfeller har dette skapt debatt om det er et brudd på Folkebibliotekloven.
Foto: Paul Povoroznuk / Unsplash

Men kan egentlig andre bestemme hvem bibliotekene låner bort lokalene sine til?

I artikkelen kommer det frem at flere biblioteker synes det er vanskelig å vite når de kan si nei til gruppene som vil låne bibliotekene deres. Men trenger de egentlig det? Kan andre bestemme hvem som skal få bruke deres lokaler?

“I formålsparagrafen til bibliotekene står det at de skal være uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt. De har redaksjonell frihet til å bestemme hva som skal stå på programmet til biblioteket, og de som sitter i kommunestyrene kan ikke instruere hvem som skal få tilgang og hva som skal skje i bibliotekene”.

Det sa Larsen i artikkelen.

Det er altså opp til bibliotekene selv å velge hvem som skal få bruke lokalene deres. Men press fra politikere, grupper som SIAN og usikkerhet rundt Folkebibliotekloven gjør dette lettere sagt enn gjort.

Er biblioteket for alle?