Medietrykket etter Israel-Palestina-konfliktens oppblussing
Nyhetsartikkel - Cathrine Northug
Angrepet på Israel 7. oktober tok en brutal vending i den pågående Israel-Palestina-konflikten, noe som speiler seg i medietrykket av dekningen. Hva står egentlig på spill i mediebildets informasjonskrig? PRESSET. zoomer ut med hjelp av medieviter Kjetil Rødje ved Universitet i Oslo.
Illustrasjon: Anne Line Fjeldstad
Lørdag 7. oktober tok Israel-Palestina-konflikten en ny og brutal vending. Midtøsten står i brann mellom Israel på den ene siden og Hamas på den andre, og gjennom våre skjermer er vi vitne til en årelang konflikt som deler hele verden.
Det mangefasetterte og løpende nyhets- og mediebildet er massivt. Videre består ikke dette produserende maskineriet bare av de redaktørstyrte mediene; på sosiale medier kryr det av både influensere og uavhengige personer sammen med bistandsorganisasjoner. Side om side.
PRESSET. tar derfor to skritt tilbake og hører med Kjetil Rødje om mediedekningen i etterkant av Hamas’ angrep på Israel 7. oktober. Han er instituttleder for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Hva står egentlig på spill i mediebildets informasjonskrig? Hva driver oss inn i de ulike narrativene og hvorfor er denne forståelsen avgjørende?
Føyer seg inn i rekken av eksisterende vaner
Han innleder med hvordan den nye vendingen 7.oktober føyer seg inn i en allerede eksisterende historie, hvor vår forståelse og ståsted i Israel-Palestina konflikten allerede henger sammen med våre eksisterende medievaner og vår forståelse av verden. Dette kan relateres til hvilke medier vi bruker, hvordan vi bruker mediene og til hvilke formål, fortsetter han.
– Vår forståelse av konflikten i dag møter fortellinger, narrativ og fortolkningsrammer som allerede eksisterer før denne hendelsen - både når det gjelder hvordan situasjonen blir formidlet og hvordan den blir fortolket. Mange av oss har nok en forforståelse som blir forsterket, hvor vi forstår konflikten gjennom eksisterende fortolkningsrammer, sier Rødje.
Ingen er nøytrale eller objektive
– Det finnes ikke et 100 prosent nøytralt eller objektivt ståsted i denne konflikten. Dette preger mediedekningen, hvordan historier fortelles og kontekstualiseres og hvilke begreper som brukes, sier Rødje.
Han ser hvordan de redaktørstyrte mediene plasserer seg ulikt med tanke på hvordan de omtaler krigen og hvilke faktorer de trekker fram.
– De tar gjerne sikte på å formidle saken mer objektivt, med sikte på å nyansere og formidle ulike synspunkter og posisjoner, og ved å etterprøve informasjonen som formidles. Dette betyr imidlertid ikke at de nødvendigvis er nøytrale eller at de ikke lar seg influere av eksisterende fortolkningsrammer for å forstå konflikten, understreker han.
Mange av oss har nok en forforståelse som blir forsterket, hvor vi forstår konflikten gjennom eksisterende fortolkningsrammer
- Kjetil Rødje, medieviter og instituttleder for Medier og kommunikasjon ved UiO
Når algoritmene slår inn
Intervjuet fortsetter inn i landskapet av sosiale medier som vi fort blir vitne til i feeden på Instagram, nye X eller Facebook. Dette landskapet uten redaktørstyring gir også rom for uavhengige nyhetsformidlere med plass til både meningsytringer i diskusjoner og debatter, utdyper Rødje.
– Her slår algoritmene inn, og det vi ser formes av hvem vi allerede følger og hvilket innhold vi allerede konsumerer. Sosiale medier brukes nå veldig aktivt av alle parter, og det er et massivt medietrykk i alle kanaler, hvor aktører med tunge propaganda-interesser er svært aktive, sier han.
To grunnleggende narrativ står mot hverandre
Det eksisterer og har eksistert to grunnleggende narrativ som helt fundamentalt står mot hverandre, forteller Rødje.
På den ene siden handler det israelske narrativet om Israel som en jødisk stat, hvor landet er en frihavn for et forfulgt folk, hvor dette landet kontinuerlig har blitt angrepet og truet siden det ble opprettet, og som derfor har et behov for forsvar og som må gjengjelde når de blir angrepet.
På den andre siden står det motstridende palestinske narrativet som handler om et folk som har blitt fordrevet og undertrykt på bekostning av et annet folkeslag som med vestens støtte, har drevet - og fremdeles bedriver - en form for etnisk utrenskning og undertrykking.
De to narrativene finnes i ulike varianter i mediebildet og preger de historiene som formidles, fortsetter Rødje.
– Gjennom ordbruk og fortolkningsrammer kan man tendere mot å havne i den ene eller andre posisjonen uten nødvendigvis å være bevisst det selv, sier han.
Hva er de konkrete konsekvensene av hvem som vinner dette narrativet?
– Et spørsmål handler om hvem som presenteres som den aggressive parten og som offeret i konflikten. Hvem er den truende og aggressive parten som skal fordømmes og hvem er offeret som har krav på beskyttelse og sympati? Her ser man en drakamp, sier Rødje, og fortsetter:
– Så fort begrep som terrorist, offer, forsvar, angrep og selvforsvar blir brukt, skjer det en fordeling av ulike posisjoner. Her blir det et spørsmål om symmetri i mediedekningen, og om skjevheter som bevisst eller ubevisst preger formidlingen av disse hendelsene.
En kort introduksjon til Israel-Palestina-konflikten av Jørgen Jensehaugen er en av flere innføringsverk for å zoome ut og forstå konflikten bedre.
Opphavsrett: Cappelen Damm / Foto: Storytel
Så hvordan skal vi forstå?
Rødje sammenligner det å følge det løpende nyhetsbildet av konflikten med å sette seg på et tog og se ut av vinduet for å forstå norsk natur.
– Du får masse løsreven informasjon, men det som mangler er en kontekst for å forstå denne informasjonen. Du kan lære mye av det, men du får ikke nødvendigvis en dypere forståelse av selve situasjonen.
Da er det viktig å zoome ut ved å oppsøke andre kilder, som faglitteratur, oversikts- eller innføringsverk som gir kontekst man kan sette det løpende mediebildet i, avslutter han.