Podkast-lyttere kan være mer nysgjerrige og mindre nevrotiske
Nyhetsartikkel - Alexandra M. Lunstøeng
Er du en fast lytter av podkastene «Friminutt», «Krimpodden», «Lørdagsrådet», «Misjonen med Antonsen og Golden» eller «Oppdatert»? Nå kan ny forskning vise at det kan være en sammenheng mellom podkast-vanene til folk og personlighetstrekkene deres.
Å lytte til podkaster har blitt en del av hverdagsrutinen til mange. I Norge har bruken av podkast doblet seg siden 2015. I 2020 lyttet over halvparten av unge nordmenn i alderen 20–29 år på podkast. På verdensbasis kom det 550 nye podkaster hver dag i 2019. Forskere fra Queensland Institute of Technology i Australia har nå nylig undersøkt 306 personer fra mer enn ti land om deres podkast-vaner, og undersøkt om deres lyttevaner kan ha en sammenheng med personligheten deres. Forskningen deres kan blant annet vise til at folk som hører på podkast er gjennomsnittlig mer nysgjerrige, mer åpne for opplevelser og mindre nevrotiske, sammenlignet med ikke-lyttere.
Podkast-lyttere kan være mer nysgjerrige og åpensinnede
Forskerne bak studien intervjuet som sagt over 300 personer fra over ti ulike land om deres podkast-lyttevaner. Videre brukte forskerne femfaktormodellen fra personlighetspsykologien, også kjent som «The Big Five», for å vurdere forskjeller i personligheten. Av de fem egenskapene – åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, omgjengelighet og nevrotisisme – hadde de en hypotese om at åpenhet for opplevelse ville ha størst betydning for lytteatferden, siden podkaster kan gi muligheten til å utforske nye emner. Forskernes studie er publisert i tidsskriftet Plos One.
Deltakerne i studien var mellom 18 og 64 år, og av disse oppga hele 78 prosent at de hørte på podkast. Mens 30 prosent av de som lyttet på podkast hørte på det ukentlig, var det kun 12,5 prosent som lyttet daglig. Følgende sjangere var de mest populære å lytte til: komedie (48 prosent), spill og hobbyer (34 prosent), samfunn og kultur (23 prosent), musikk (23 prosent) og nyheter og politikk (23 prosent).
Som forskerne forventet, så stemte hypotesen deres. Forskningen deres kunne vise til at det var mer sannsynlig at deltakere som skåret høyt i åpenhet på femfaktormodellen, hadde lyttet til en podkast, sammenlignet med de som skåret lavt. Ifølge Insider, har en lignende trend blitt observert separat med aktive Twitter-brukere og tidlige bloggere. Videre kunne resultatene vise til at folk som hører på podkast, scorer høyere på trekket interessebasert nysgjerrighet, og det å sette pris på mentale utfordringer, enn de som oppga å ikke høre på podkast.
Kan være mindre nevrotiske
Ifølge forskningen, har de som hører på podkast også lavere score på trekket nevrotisisme enn de som ikke hører på podkast. Det vil si at folk som hører på podkast, kan være mindre nevrotiske. Ifølge NRK kan nevrotisisme defineres som tendensen til å oppleve negative følelser, som for eksempel engstelige og depressive følelser. Som personlighetstrekk kan nevrotisisme derfor kjennetegnes ved at man lett kan bli bekymret, ha en tendens til å gruble, til å bli sårbar overfor kritikk fra andre og usikker på seg selv. Personer som scorer lavt på dette trekket kan ofte være mer roligere og avslappende, samt ha et mer stabilt følelsesliv.
Dr Stephania Tobin fra Queensland University of Technology, er en av forskerne bak studien. Til The Guardian kan hun fortelle at dette skiller seg fra bruken av sosiale medier. Hun mener at det å bruke mye tid og energi på sosiale medier er linket til å oppleve mer negative følelser. Videre kan forskerne bak studien understreke at selv om resultatene viser en sammenheng mellom podkast-lytting og personlighetstrekk, så kan de ikke påvise kausalitet, altså en årsakssammenheng. Det betyr at det å lytte til podkast ikke nødvendigvis fører til mindre nevrotisisme. Det kan like gjerne være at de som er mindre nevrotiske, tenderer til å oppsøke podkaster oftere enn de som scorer høyt på dette personlighetstrekket.
Flere menn enn kvinner lytter til podkaster
Basert på undersøkelsesresultatene hadde også menn en tendens til å høre mer på podkast sammenlignet med kvinner. Dette er i samsvar med tidligere funn, men det bør trekkes frem at det ikke ble fanget nøyaktig opp ikke-binære personer og andre kjønn. Samtidig kan gapet mellom menn og kvinner i lyttertallet korrelere med kjønnsmessige motiver for bruk av teknologi. «Gender differences in mediated communication: Women connect more than do men», en annen undersøkelse fra 2013, kan vise til at flere kvinner bruker teknologi som et middel til å koble til, mens menn setter større pris på informasjonssøking på nett. Det bør nevnes at lyttevaner og motivene for å lytte til podkaster ble selvrapportert av deltakerne. Det er dermed en sannsynlighet for partiskhet mot mer positive, mediesentriske svar over dypere, psykologiske refleksjoner.