Julian Assange – skurk eller helt?
Nyhetsartikkel - Vilde Skauge
Mandag 24. januar 2022 kom meldingen om at Julian Assange, grunnleggeren av WikiLeaks, får anke utleveringssaken sin til britisk høyesterett. Dermed fortsetter det som mange har kalt et politisk motivert spill mot Assange.
Julian Assange risikerer opptil 175 år i amerikansk fengsel dersom han blir utlevert.
Foto: Samuel Regan-Asante / Unsplash
Lekkasjene
Julian Paul Assange er i dag 50 år gammel. Han er en australsk redaktør, dataprogrammerer, internettaktivist, hacker og grunnlegger og talsmann for nettstedet WikiLeaks. Et nettsted som har som mål å offentliggjøre hemmeligstemplede dokumenter. Nettstedet ble verdensberømt da det i 2010 publiserte graderte militære dokumenter lekket av daværende etterretningsanalytiker for den amerikanske hæren i Irak, Chelsea Manning. I materialet var blant annet en video av den amerikanske hæren i Irak, som viser et Apache-helikopters angrep på mennesker, inkludert barn og journalister fra Reuters. WikiLeaks redigerte videoen og publiserte den under navnet Colleteral Murder.
De lekket også de såkalte Iraq war logs, som avslørte at sivile tap i Irak var langt høyere enn det amerikanske myndigheter hadde opplyst om tidligere. I tillegg lekket Manning og WikiLeaks de såkalte Afghanistan war logs, som avslørte til dels kaotiske tilstander i det amerikanske militærets tilstedeværelse i Afghanistan.
I november samme år startet lekkasjen av 251 287 diplomatmeldinger sendt fra amerikanske ambassader som blant annet avslørte at USA hadde spionert på internasjonale diplomater i FN, samt at Saudi-Arabia ønsket at USA skulle angripe Iran for å stoppe Irans atomprogram.
Lekkasjene inneholdt informasjon om amerikansk krigføring i Irak og Afghanistan.
Foto: Andre Klimke / Unsplash
Basert på tidligere anklager om voldtekt og seksuelle overgrep mot to svenske kvinner søkte Assange tilflukt i Ecuadors ambassade i London i 2012 da han fryktet at britiske myndigheter ville utlevere han til Sverige og at Sverige ville utlevere ham videre til USA. I 2019 trakk derimot Ecuador tilbake beskyttelsen av Assange, og britisk politi gikk inn i ambassaden og pågrep ham. Samme dag offentliggjorde USA en tiltale om medvirkning til datainnbrudd mot han. Senere offentliggjorde USAs justisdepartement også en omfattende tiltale på 18 punkter der Assange blant annet anklages for brudd på den amerikanske spionasjeloven. Han risikerer dermed en fengselsstraff på opptil 175 år i amerikansk fengsel dersom han blir utlevert til USA.
Tiden etter lekkasjene
I januar 2021 sa en lavere domsinstans i Storbritannia nei til utlevering da de fryktet for Assange sin mentale helse og faren for at han ville ta sitt eget liv dersom han ble overført til et amerikansk fengsel. USA anket saken og 10. desember 2021 vant USA frem i en høyere rettsinstans, som godkjente utleveringen. De britiske dommerne hadde nemlig fått forsikringer fra USA om at de skal ta hensyn til selvmordsrisikoen.
Assange anket saken videre til britiske høyesterett hvor det skulle avgjøres om det er grunnlag for behandling i høyeste rettsinstans. Mandag 24. januar 2022 bestemte britisk høyesterett at Assange får lov til å anke utleveringen til USA. Dermed blir han foreløpig ikke utlevert, slik den britiske lagmannsretten avgjorde i desember i fjor.
Ingen utlevering enda
Påtalemyndighetene i USA mener altså at Assange medvirket til tyveri av et stort antall hemmelige, amerikanske dokumenter. Forsvarerne hans mener han handlet som journalist, i tråd med pressefriheten, og at han bidro til viktige avsløringer om USAs krigføring i Irak og Afghanistan. Noen mener han har heltestatus etter Chelsea Manning-lekkasjen i 2010, mens andre mener han er en skurk. Nå som High Court på mandag avgjorde at saken kan ankes videre til Storbritannias høyesterett, betyr det at saken hans anses å ha allmenn viktighet. Dermed fortsetter kampen om Julian Assange. Så vel som debatten om pressefrihet og medienes samfunnsoppdrag.