Digital valgkamp kan påvirke hvordan vi stemmer

Nyhetsartikkel - Alexandra M. Lunstøeng

Stortingsvalget 2021 er rett rundt hjørnet, og de politiske partiene gjør alt i sin makt for å hanke inn stemmer. Å vise reklamer på TV som fremmer politisk budskap er derimot forbudt, men på nett finnes det ingen grenser for dette. Det betyr at politiske partier kan benytte seg av sosiale medier for å drive valgkamp. Men hvilke konsekvenser kan digital valgkamp ha?

Årets valgkamp foregår i stor grad digitalt, men hvilke konsekvenser kan dette ha? Foto: Element5 Digital / Unsplash

Fordeler med digital valgkamp

De redaksjonelle og tradisjonelle mediene kan anses som viktige arenaer for politisk kommunikasjon, og i løpet av de siste årene har det også dukket opp en ny arena; sosiale medier. Ifølge NRK finnes det flere undersøkelser som viser at mange av oss sjelden eller aldri klikker oss direkte inn på en nettavis for å lese nyheter. Vi foretrekker heller å bruke sosiale medier og søkemotorer for å finne ut av hva vi vil lese om. I vår tid kan politiske partier dra nytte av dette, ved å drive valgkamp gjennom både Instagram og Facebook.

I april i år spurte NRK studenter ved UiT Norges arktiske universitet om hva de syntes om at årets valgkamp foregår digitalt.

– Det er lettere å finne fram på nett enn i artikler i aviser. Du får klare svar på hva du leter etter, og jeg føler at det er lettere å få oversikt.

Dette forteller Jasmine Ludvigsen, som kan legge til at hun også tror at digital valgkamp kan gjøre det enklere for politikere å nå ut til yngre velgere gjennom sosiale medier. Kristoffer Strøm er i tillegg til å være student også førstegangsvelger. Strøm kan til NRK fortelle at han tror det er større sjanse for at han følger med på valgkampen og får med seg mer nå når det meste skjer digitalt.

– Jeg tror det blir lettere å få med ting. De fleste unge er på sosiale medier, så det blir kanskje lettere å få med seg flere velgere.

Falske nyheter kan påvirke hvordan vi stemmer

Digital valgkamp kan dermed gagne både politiske partier og velgere. På nett kan politiske partier nå ut til et større publikum, og velgere kan lettere finne informasjon og tilegne seg kunnskap om de ulike partiene. Dette er informasjon som de ellers kanskje måtte ha møtt opp på store folkemøter eller sett på debatter mellom partier for å få med seg. Til tross for dette, frykter nå eksperter at deling av feilinformasjon og konspirasjonsteorier på sosiale medier vil øke fram mot valget.

Det kan være vanskelig å forstå at det man leser på nett er feil. Noen velger bevisst å dele feilinformasjon og konspirasjonsteorier med andre, og de får det til å se ut som ekte nyheter, nettopp for å prøve å påvirke deg. I januar i år meldte et innvandringskritisk medium at en date på Tinder er nok til at utenlandske borgere får oppholdstillatelse i Sverige. Men dette var imidlertid ikke sant. Morten Dahlback er faktasjekker for Faktisk.no, og han kan fortelle til NRK at slike påstander og generelt falske nyheter kan påvirke hvordan vi stemmer.

Når noen sprer falske nyheter om at en politiker har gjort noe kriminelt, er korrupt, eller har sagt noe som virker rart eller provoserende, som den personen egentlig ikke har sagt, kan man ifølge Dahlback miste tillitt til politikeren. Dermed kan man også ende opp med å stemme på noen andre.

Også algoritmer kan påvirke oss

I dag kan det tenkes at flesteparten av nordmenn har en eller flere sosiale medier-profiler, og disse brukes daglig. Som tidligere nevnt viser også studier at flere av oss bruker sosiale medier som den viktigste kilden til nyheter. Ifølge Ingvild Endestad, sosialantropolog og partner i Analyse & Tall, vil det si at det som publiseres i sosiale medier i stor grad kan påvirke hvilken informasjon vi får om valget og om de ulike partienes saker og meninger. Men hvem bestemmer egentlig hva vi skal få opp i de ulike sosiale medier-nyhetsstrømmene?

Algoritmer har i oppgave å blant annet forsøke å styre hva vi skal se på sosiale medier, ved å vise oss personrettet og skreddersydd informasjon. På lik linje med falske nyheter, kan algoritmer dermed påvirke hvordan vi stemmer. Algoritmene baserer den personrettede og skreddersydde informasjonen på hva vi tidligere har sett på, lest om og likt på sosiale medier – og de gir oss bare mer av dette. Hvis du tidligere har engasjert deg mye i ulvedebatten, og er imot å drepe ulvene, vil algoritmene mest sannsynligvis fremheve partier som er enige med deg, og partier og synspunkter som du er uenige med vil være mindre synlige. En konsekvens av at partier ved hjelp av algoritmer kan påvirke oss velgere, er at vi havner i hvert vårt ekkokammer. Her inne blir meningene våre forsterket fremfor å bli utfordret.

Digital markedsføring har også blitt en viktig del av valgkampen i dag . I august i år kunne NRK avsløre hvordan partiene kan kuppe Google-treffene dine. Det vil si at når du ønsker å søke opp noe i Google, kan det øverste treffet du får opp være kjøpt av et politisk parti. NRK viser til et eksempel hvor man søker opp “Ulikhet i Norge” i søkemotoren. Når man klikker “søk”, er det en annonse fra Høyre som kommer øverst på siden. Dette skjer fordi partiet har kjøpt plass knyttet til søkeord i Google.

Å ha gjort seg opp en egen mening om hva man syns er viktig i livet, kan gjøre det enklere når man skal velge et parti man skal stemme på. Foto: Manny Becerra / Unsplash

Stortingsvalget åpner opp for å la deg bestemme

Sosiale medier og digitale verktøy har endret hvordan politisk påvirkning og valgkamper gjennomføres. Sosiale medier og algoritmer åpner opp for at vi blir eksponert for saker og synspunkter som vi ellers ikke får formidlet gjennom media eller andre kanaler. Samtidig kan det være viktig å tenke over at algoritmene kan styre hva vi får opp på sosiale medier, men de bestemmer ikke hva vi skal mene om noe eller hva vi kan stemme ved stortingvalget. Og når det kommer til falske nyheter, mener Dahlback at den beste måten å sikre seg fra å bli lurt, er å sjekke om andre medier også har skrevet om nyheten.

Det kan settes spørsmålstegn ved om algoritmer på sosiale medier, falske nyheter og digital markedsføring er med på å svekke demokratiet her til lands. Når man skal stemme, er det lett å bli påvirket av andre. Men algoritmer på sosiale medier og falske nyheter bør ikke være med på å påvirke hvordan velgere skal stemme. Et stortingvalg åpner opp for at alle vi i Norge skal få muligheten til å være med og bestemme hvordan politikerne skal styre landet vårt. Å stemme ved valg kan dermed anses som å ivareta demokratiet. Da kan det være viktig at man på egenhånd har gjort seg opp en egen mening om hva man syns er viktig i livet. Hvis man allikevel er usikker på hva man skal stemme ved valget, kan man undersøke ulike partiguider og lese seg opp hva de ulike partiene mener. Dette kan gjøre valget enklere.

Godt valg!