“Arkitekturopprøret Norge” gjør opprør mot den moderne byggestilen
Nyhetsartikkel - Alexandra M. Lunstøeng
Instagram-kontoen “Arkitekturopprøret Norge” har blåst nytt liv og engasjement inn i debatten om bygninger og arkitektur rundt oss, ved å gjøre opprør mot den moderne byggestilen i Norge, særlig i Oslo. En av initiativtakerne bak kontoen mener det er stor mangel på demokrati når bygg skal reises. Kontoen får stadig flere støttespillere, men politikere er splittet i debatten.
Instagram-kontoen “Arkitekturopprøret Norge” tar et oppgjør med den moderne byggestilen i Norge, særlig i Oslo. Foto: Alain / Unsplash
Arkitekturopprøret er en bevegelse som startet på sosiale medier i Sverige i 2014. Bevegelsen ønsker at nybygg og steder skal kunne bygges med tradisjonsorientert arkitektur, og at slike nybygg må tilpasse seg omgivelsene ved å blant annet bruke tradisjonelle størrelser, materialer og formuttrykk. I dag tegner ofte arkitekter bygg som står i kontrast med bevegelsens behov og ønsker.
“Vakker” vs. “stygg” arkitektur
Siden 2014 har bevegelsen spredd seg til flere europeiske land, deriblant Norge. Her til lands har bevegelsen vært aktiv siden 2016, men i de siste månedene har den mottatt svært mye oppmerksomhet i norske medier. I midten av mars i år publiserte Instagram-kontoen “Arkitekturopprøret Norge” sitt første innlegg, og siden den gang har det både økt i antall innlegg og følgere – i skrivende stund har kontoen over 57 tusen følgere. Initiativtakerne som står bak kontoen har også opprettet en Facebook-gruppe med samme navn. Hva er det som gjør at folk engasjerer seg så mye i disse kontoene?
Erik Holm er en av initiativtakerne. Han mener at utbyggere og politikere undervurderer hvor mye folk faktisk bryr seg om det som bygges rundt dem. På Instagram-kontoen viser Holm følgerne sine bilder av vakre bygg som har blitt revet og heller blitt erstattet av modernistiske bygg, og det er særlig før- og etterbildene som skaper mest engasjement. Det blir ukentlig postet bilder av «vakre» og tradisjonelle bygninger som har blitt revet og byttet ut med «stygge» og moderne bygninger. Hva som kategoriseres som «vakker» og «stygg» arkitektur defineres av Holm og Saher Sourouri, Instagram-kontoens meddriver og psykolog. Til VG kan Holm fortelle at det er tydelig at folk blir sjokkerte når de ser hvilke bygninger som blir revet, og hvilke bygninger som blir bygget opp i stedet.
Asymmetrisk arkitektur i betong, med moderne og glatte overflater, utløser stressresponser i hjernen vår.
Foto: Damon Zaidmus / Unsplash
Trives ikke med moderne arkitektur
I fjor utførte forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet en studie som viser at folk flest verken foretrekker eller trives med moderne arkitektur. Forskere tok i bruk VR-teknologi for å studere folks opplevelser og følelser forbundet med ulike gater og plasser i Oslo. Studien deres kom frem til at steder i hovedstaden som er preget av tradisjonell arkitektur, ble betydelig bedre mottatt enn moderne byrom. Det som i studien omtales som “moderne”, er arkitektur som er preget av minimalisme, asymmetri og lite bruk av ornamenter. Moderne bygninger består ofte av glatt betong, glass og stål. Studien kom frem til at det er nettopp slik arkitektur, asymmetrisk med moderne og glatte overflatene og uharmoniske fargekombinasjoner, som utløser stressresponser i hjernen vår. Som psykolog sier Sourouri seg enig med forskningen og han mener at utsmykking, fine fargekombinasjoner og symmetri trigger et velbehag i hjernen. Han stiller seg derimot kritisk til at arkitekter ikke kjenner til denne forskningen.
Politikere er splittet
“Arkitekturopprøret Norge” har i det siste mottatt respons fra alt fra arkitekter, politikere, mannen i gata, kjente skuespillere og musikere. Mange av tilbakemeldingene er positive og Instagram-kontoen får stadig flere støttespillere. Politikerne er derimot splittet når det kommer til debatten.
En av Instagram-kontoens støttespillere er Rasmus Reinvang, politiker for Miljøpartiet De Grønne i Oslo. Reinvang er helt enig med Erik Holm når det kommer til at fremtidens bygninger bør være bedre enn det det er i dag. MDG-politikeren mener at det er utrolig viktig at dagens bygninger blir bra og at vi kan være stolte av dem – de skal tross alt stå i hundre år. I et intervju med Nettavisen viser Reinvang til at Oslo vedtok en arkitekturpoltikk for hovedstaden i fjor, som gir føringer og eksempler på hvordan man kan gjøre ting bedre. Likevel trekker Reinvang frem at noe av problemet i dag er at Oslo kommune ikke kan stille krav som verken går på farger eller estetikk i reguleringssaker. Ifølge Reinvang er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet med Høyre-politikeren Nikolai Astrup i spissen som råder over dette.
Som et motsvar kan Astrup, kommunal- og moderniseringsminister, fortelle til Nettavisen at Reinvang kommer med feilinformasjon. Astrup trekker frem at kommuner har stor frihet til å stille krav, både når det gjelder valg av farger, materialer og utforming av bygg, og han viser til plan- og bygningsloven for å underbygge argumentet sitt. Ministeren mener imidlertid at det ikke alle kommunene er så flinke til å ta i bruk denne handlefriheten. Når det kommer til “Arkitekturopprøret Norge”, mener Astrup at det er positivt at det blir blåst nytt liv i debatten om arkitektur og boligbygging i landet. I intervjuet hans med Nettavisen kan man trekke frem ordet bærekraftig som et nøkkelbegrep. Dagens bygninger skal bygges på en bærekraftig måte, som fungerer både økonomisk, miljømessig og sosialt. Ifølge Astrup finnes det mange gode eksempler på moderne arkitektur og bygninger som folk trives i. Astrup mener imidlertid at debatten “Arkitekturopprøret Norge” reiser har blitt unyansert. Her trekker han frem at man ikke kan ta utgangspunkt i at alt var bedre før, og at det blir for enkelt å si at noe er objektivt pent og noe er objektivt stygt. Ministeren mener det alltid vil være ulike syn på arkitektur og at hva vi synes er “pene” og “stygge” bygninger er subjektivt. Debatten om “pent” og “stygt” er derfor et sidespor, ifølge Astrup.
Mangel på demokrati
Kostas Mouratidis er en av forskerne som bidro i NMBUs studie som viste hva slags arkitektur folk flest foretrakk. Han mener at alt fra politikere, byplanleggere, eiendomsutviklere og arkitekter i større grad kan og bør vite mer om hvordan design og folks følelse av velvære henger sammen.
Begge skaperne av “Arkitekturopprøret Norge” trekker frem at det er stor mangel på demokrati når bygg skal reises. Holm mener vi ikke kan ha et system hvor politikere og utbyggers behov trumfer folket og deres meninger og vedier. Hensikten med de sosiale medier-kontoene til «Arkitekturopprøret Norges» er å nå ut til politikerne. Både Holm og Sourouri anklager kommunal- og moderniseringsministeren for å ikke vite nok om saken.
– Det finnes en god dokumentasjon på at det store flertallet av befolkningen foretrekker klassisk arkitektur. Dette er ikke et spørsmål om “før” og “nå” eller 2021 vs. 200 år tilbake som Nikolai Astrup sier, men et spørsmål om hvilke arkitektoniske kvaliteter som er trivselsfremmende.
Dette forteller Holm til Nettavisen. I intervjuet med VG legger Sourouri til at det som trigger stressresponser hos mennesker er det som er dominerende i dag. Sourouri ønsker å understreke at arkitekturdsebatten og -opprøret handler om folkehelse og at dagens utbygging kan kalles for et demokratisk problem. Han viser til forskning som trekker frem at det bygges nøyaktig 0 prosent av den arkitekturen ca. 80 prosent av befolkningen foretrekker – majoriteten blir dermed ikke hørt.