Nyhetsartikkel - Vilde Skauge

Den populære Netflix-serien “Squid Game” har knust seerrekorder, fått rektorer til å sende varselmeldinger, og kan nå muligens forebygge rasisme. Hva er dette for et strømningsfenomen?

Den sørkoreanske Netflix-thrilleren “Squid Game” handler om 456 ulike mennesker som alle er i dyp gjeld. De takker ja til en mystisk invitasjon til å konkurrere i barneleker for å vinne en stor pengepremie. Det er bare ett lite problem– taper de så blir de drept.

“Squid Game” ble så populær at innen de fire første ukene så hadde 111 millioner seere sett serien. Dermed slår serien “Bridgeton”, som tidligere holdt rekorden med 82 millioner seere de fire første ukene, ifølge VG. Hva som gjør denne makabre serien så tiltrekkende er vanskelig å si, men tiltrekkende er den.

Aldersgrense stopper ingen

Ifølge Dagbladet har serien en aldersgrense på 16 år på Netflix, men det har ikke stoppet yngre seere fra å få den med seg. På Tik Tok, en app med en aldersanbefaling på 12+ år, er nemlig hashtaggen #SquidGame blitt sett mer enn 22,8 milliarder ganger. Medietilsynet anslår at 65 prosent av norske barn og unge mellom 9-18 år bruker appen og siden algoritmene som skreddersyr innholdet man ser ikke tar hensyn til om man er 13 eller 30 år, så blir ikke klipp fra “Squid Game” filtrert ut, ifølge Dagbladet.

Foto: Ulvi Safari / Unsplash
Squid Game har inspirert barn til å leke “rødt lys”, ifølge NRK.

På en skole på Sørbø i Sandnes inspirerte serien barn i åtte og ni-årsalderen til å leke klassikeren “rødt lys” der de introdusert en bøddel som gikk rundt og “drepte” de som rørte på seg når lyset var rødt, ifølge NRK. Lærerne på skolen reagerte på at serien kun hadde en aldersgrense på 16 år da den inneholder massakrer og selvmord. Rektoren på skolen sendte dermed ut en varselmelding til foreldrene på skolen om at de burde ta en prat med ungene sine om hva som er passende å holde på med på skolen.

Støtte fra Barnevakten

Leif Gunnar Vestbøstad Vik er daglig leder i Barnevakten, en stiftelse som gir råd om barn og media. Han mener at “Squid Game” er laget for et modent publikum og 6. oktober ga stiftelsen ut en artikkel der de råder foreldre til å ikke la barna se på serien.

Vestbøstad Vik sier til NRK at det er sjeldent de går ut med et budskap om at det er noe en ikke bør se på, da de mener ytringsfrihet står sterkt i den norske kulturen. Likevel er beskjeden klar: denne serien er unntaket og barn burde ikke se den.

Men på den andre siden?

Antirasistisk senter mener derimot at den blodige serien muligens kan motvirke rasisme. I en artikkel fra NRK sier Eileen Kim fra Sør-korea at slike filmer og serier viser forskjellige aspekter av hvordan et mennesker kan være, og ikke minst hvordan asiatiske mennesker kan være.
Hun forklarer at hun har opplevd mye rasisme knyttet til hvor hun kommer fra. Blant annet har hun ofte blitt fortalt at moren hennes må være vaskedame på grunn av hjemlandet sitt. Derfor håper hun at serier som “Squid Game” kan endre synet folk har på asiatere.

Daglig leder for Antirasistisk senter Linda Tinuke Strandmyr håper at “Squid Game” også kan bidra til at man får opp øynene for talenter utenfor Hollywood, ifølge NRK. Hun mener at det man ser i populærkulturen har stor påvirkning på hvordan man ser seg selv. Her er et viktig poeng, ifølge Strandmyr, at det handler ikke bare om hvem som har hovedrollen, men hvem som lager filmene og seriene. Hvem som eier historiene og hvem som har lov til å formidle de. “Squid Game” er laget i Sør-Korea av koreanere. Det håper hun vil bidra til å flytte makten fra elitene og endre hvor historier blir fortalt fra.

Foto: Photo by Denise Jans/ Unsplash
Ifølge SSB har strømmetjenestene økt i antall de siste årene. Hele 7 av 10 har nå tilgang til minst én betalt strømmetjeneste.

Det finnes likevel skepsis

Skuespiller Uma Feed Tjelta er adoptert fra Sør-Korea og forteller til NRK at hun opplever å bli behandlet ulikt i yrket som skuespiller på grunn av utseende sitt. Hun blir spurt om å spille massør, “postordrebrud”, vaskehjelp og au pair. Tjelta sammenligner “Squid Game” med den koreanske filmen “Parasite”. Den vant mange Oscar-priser, men bidro ikke til redusert rasisme mot asiatere. Derfor er hun glad for at TV-serier som “Squid Game” blir laget, men tror ikke at serien vil fungere som et direkte vern mot rasisme, forteller hun til NRK.

Enn så lenge er det uvisst om den brutale serien vil føre til mindre rasisme nasjonalt og internasjonalt. Det er også uvisst hvilken effekt serien vil ha på barn som ser den. Kanskje motvirker den stereotypiske syn på asiatere. Kanskje får barna traumer. Eller kanskje barna bare leker og tenker ikke så alvorlig over det hele. Uansett er serien veldig (og nesten skremmende) avhengighetsskapende.

“Squid game” – på godt og på vondt