Nyhetsartikkel – Anders W. Letnes

WHO har oppdatert ICD-11. Nå inkluderer den «gaming disorder». Videospillindustrien reagerer.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har stemt, og godkjenner fjorårets oppdateringer til den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og relaterte helseproblemer (ICD-11). Blant disse er «gaming disorder», noe videospillindustrien reagerer på.

Hva er ICD?

ICD-11 er et kodeverk, og «et redskap for systematisk klassifisering og registrering av sykdommer og beslektede helseproblemer», ifølge ehelse.no. ICD definerer universet at sykdommer, lidelser og andre relaterte helsetilstander, skriver WHO. Nettopp derfor skriver flere medier at «gaming disorder» nå defineres som en offisiell sykdom.

Hva er «gaming disorder»?

Den nye sykdommen ligger under «Disorders due to substance use or addictive behaviors». Derfor oversetter både PressFire og Gamer, Norges ledende spillnettsteder, begrepet til «dataspillavhengighet».

Som Polygon påpeker, er beskrivelsen av «gaming disorder» i ICD nesten identisk med «gambling disorder», bare at gambling er byttet ut med gaming. «Gaming disorder» kjennetegnes av vedvarende og tilbakevendende spillatferd, står det i ICD. Dette innebærer manglende kontroll over gamingen, at gaming går utover andre ting i livet og økende gaming tross negative konsekvenser. Mønsteret kan enten være kontinuerlig eller episodisk.

Spillbransjen reagerer

Ifølge Polygon har representanter for den europeiske spillbransjen, i tillegg til 11 andre land, bedt WHO om å revurdere. Blant annet sier spillbransjen:

– ‘Gaming disorder’ is not based on sufficiently robust evidence to justify its inclusion in one of the WHO’s most important norm-setting tools.

Uenighet blant forskere

Etter ordlyden for «gaming disorder» ble offentliggjort i fjor, snakket spillnettstedet PressFire med fagmiljøet.

– Det er trist å se at WHO blir offer for mediapanikk, og ikke er i stand til å foreta ordentlig studier før det kommer til for tidlig konklusjon, sier Espen Aarseth, spillforsker, til PressFire. Med andre ord virker han til å dele spillbransjens reaksjon. Han legger til:

– Jeg er glad for at jeg aldri ble diagnostisert med leseavhengighet eller tv-avhengighet da jeg var ung, for jeg brukte uforholdsmessig mye tid på disse tingene da jeg var tenåringen.

Rune Mentzoni, psykolog og forsker, er uenig, og sier til PressFire at det ikke handler om mediepanikk.

– Det har etter hvert vært gjort mye forskning på dette feltet. Kun pengespillavhengighet har bedre forskningsgrunnlag når det er snakk om ikke-kjemiske avhengigheter.

Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, uttaler til PressFire at man må bruke begrepet «dataspillavhengig» forsiktig.

– Dataspillavhengighet bør forbeholdes personer som er utredet og har fått diagnosen, for å unngå unødig stigmatisering av barn og unge som bruker tid på dataspill, uten at det kan regnes som et avhengighetsproblem.

Ulik vinkling i spillmedier

Kotaku og Polygon, to store spillnettsteder, vinkler saken ulikt. I sin dekning trekker Polygon frem flere negative reaksjoner på «gaming disorder». Blant annet nevner de at en spillbransjeorganisasjon mener dette trivialiserer ekte psykiske lidelser. Kotaku, derimot, skriver at avhengighet lenge har vært et problem, og at WHOs avgjørelse er et stort skritt fremover i debatten.

«Gaming disorder» offisielt ansett som sykdom